Vitenskapelig Artikkel

Hva betyr kjønn, foreldres utdanningsnivå og foreldrepraksis for ungdommers inntak av ulike typer drikke?

Sammendrag

Bakgrunn: Et høyt inntak av karbohydrater i flytende form er assosiert med overvekt. Formålet med denne studien var å undersøke 1) inntak av ulike karbohydratrike drikker blant 13-15 åringer, 2) om det var forskjell i inntak mellom kjønn og mellom barn av foreldre med ulike utdanningsnivå, og 3) om det var sammenheng mellom ungdommenes inntak av drikkene og deres opplevelse av mors og fars matrelaterte foreldrepraksis i form av monitorering og kostveiledning.

Materiale og metode: Fire-hundre-og-førti ungdommer i alderen 13-15 år besvarte et nettbasert spørreskjema. Spørsmålene omhandlet inntak av karbohydratrike drikker på hverdager og i helger (frekvens og mengde) og hvordan de opplevde at foreldrene fulgte med på dem («monitorering») og veiledet dem med hensyn til kosthold («kostveiledning»).

Resultat: Juiceinntaket var nokså likt fordelt mellom kjønnene. Jentene drakk mer smoothie og guttene mer iste, energidrikk og sjokolademelk. Ungdom med høyt utdannede foreldre drakk mer juice, mens ungdom med lavt utdannede foreldre drakk mer iste, energidrikk og sjokolademelk. Kostveiledning fra både mor og far hadde sammenheng med ungdommenes inntak av smoothie, mens mors kostveiledning var assosiert med et lavere inntak av energidrikk blant jenter.

Konklusjon: En effektiv strategi for å påvirke ungdoms inntak av (u)sunn drikke kan være å bevisstgjøre foreldrene om den potensielt positive effekten av kostveiledning.

Foto: Shutterstock

Innledning

I Norge skyldes ca. 80 % av dødsårsakene sykdommer relatert til overvekt som diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft Personer med lav sosioøkonomisk status har høyere forekomst av disse sykdommene enn personer med høy sosioøkonomisk status, og utdanningsnivå regnes som en av de viktigste forklaringsvariablene (1).

En positiv energibalanse over tid regnes som den viktigste årsaken til overvekt og fedme (1). Videre vil et overskudd av karbohydrater i form av sukker kunne bidra til økning i fettmasse (2). Ifølge Henriksen og Kolset (2) vil et høyt inntak av karbohydratholdig drikke ikke begrense inntaket av annen (fast) føde. Som en konsekvens av dette vil det daglige energiinntaket kunne øke – med positiv energibalanse og overvekt som resultat. Noen drikker inneholder energi i form av sukker (som for eksempel iste og energidrikker), mens andre drikker har et relativt høyt energiinnhold i tillegg til viktige næringsstoffer (som smoothie og sjokolademelk). I kostrådene fra Helsedirektoratet står det: «av hensyn til energibalanse og risiko for overvekt er det en fordel å velge hel frukt foran juice», og anbefalingen lyder: «Ett glass juice kan maksimalt inngå som én porsjon» av de anbefalte «fem om dagen»(3). Blant 8. klassinger i den landsomfattende undersøkelsen Ungkost 3, bidro tilsatt sukker med 12 % av energiinntaket hos guttene og 13 % hos jentene (4). Dette er høyere enn Helsedirektoratets anbefaling på maks 10 % (3). Undersøkelsen viste også at guttene hadde et høyere inntak av sukkerholdige drikker enn jentene (4). Tilsvarende resultat ble dokumentert i den norske HEIA-studien fra 2011 (5).

Forskning viser at ungdom forstår forskjellen på sunt og usunt, men at de bekymrer seg lite for sin egen fremtidige helse (6). Selv om ungdomstiden assosieres med økende grad av uavhengighet og egenkontroll, viser studier at foreldre fortsatt har en signifikant påvirkning på ungdommers kostvaner (7, 8). Matmiljøet i hjemmet, inkludert matrelatert foreldrepraksis – som blant annet inkluderer det å følge med på barnets inntak (monitorering), samt kostveiledning - kan derfor være en viktig faktor for forebygging og behandling av overvekt blant barn (9).

Formålet med denne studien var å undersøke

  1. inntak av smoothie, juice, nektar, sjokolademelk, iste og energidrikk blant 13-15 åringer,

  2. om det var forskjell i inntaket mellom kjønn og mellom foreldrenes utdanningsnivå, og

  3. om det var sammenheng mellom ungdommenes inntak av disse drikkene og deres opplevelse av mor og fars foreldrepraksis i form av monitorering og kostveiledning.

Metode og utvalg

Denne studien er en del av prosjektet «Familie & kosthold» som ble finansiert av Norges forskningsråd. Deltakerne i studien var jenter og gutter i alderen 13-15 år (8. og 9. trinn). De ble rekruttert fra fem ungdomsskoler: én i Oslo, én i Østfold og tre i Akershus. Alle skolene som ble forespurt sa seg villige til å delta i studien og alle elevene ved 8. og 9. trinn ble invitert. Totalt ble 1136 elever invitert, hvorav 440 (39 %) deltok. Elevene besvarte et nettbasert spørreskjema bestående av spørsmål med forhåndskodede svarkategorier.

Datainnsamlingen ble gjennomført på skolen. En reliabilitetsundersøkelse (test og retest) ble gjennomført med 10-14 dagers mellomrom. Informert samtykke fra foreldre ble innhentet for alle deltakerne, og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) har godkjent studien.

I vår studie er to typer matrelaterte foreldrepraksiser inkludert: monitorering, som i all hovedsak vil si å holde et øye med hva ungdommen spiser og drikker i det daglige, og kostveiledning, som blant annet inkluderer det å oppmuntre ungdommen til å ta sunne valg. Inntak av drikke på hverdager ble målt i frekvens og mengde. Frekvens ble kartlagt ved hjelp av seks kategorier, fra aldri/sjelden til hver dag. Mengde ble målt i fire kategorier, fra ett til fire glass eller mer. Inntak av drikke i helgene ble målt med spørsmålet: «I helgen, hvor mye drikker du vanligvis av følgende drikker?» Svarene var delt i åtte kategorier fra aldri/sjelden til syv glass eller mer. Ungdommenes ukentlige inntak av drikkene ble summert ved å legge sammen ukedags- og helgeinntaket til en gjennomsnittskår i desiliter for hver drikk. Dataene var ikke normalfordelte, så inntaket ble dikotomisert (0 = drikker ikke drikken (aldri/sjelden) og 1 = drikker drikken) før bruk i regresjonsanalysene. I vår studie er smoothie klassifisert som en sunn drikk, juice og sjokolademelk er klassifisert som energirike drikker med viktige næringsstoffer, mens nektar, iste og energidrikk er sukkerholdige drikker uten viktige næringsstoffer og derfor klassifisert som usunne. En oversikt over omtrentlig sukkerinnhold i de ulike drikkene er presentert i Tabell 1.

Tabell 1 Antall sukkerbiter* (tilsatt sukker) i drikkene per glass (1,5dl):

Type drikk

Antall sukkerbiter per glass

Juice (Appelsinjuice, type Q)

0

Nektar (Eplenektar)

2,5

Smoothie (Bendit – Bringebær, jordbær og blåbær)

0

Sjokolademelk (Litago sjokolade)

2

Iste (Nestea)

2,5

Energidrikk (Redbull)

5

*Sukkerbit á 2g

Ungdommenes opplevelse av foreldrepraksisene monitorering og kostveiledning ble målt med skalaer basert på «Comprehensive Feeding Practices Questionnaire» (CFPQ) (10). Monitorering ble kartlagt med en skala som inkluderte fire påstander med fem svaralternativer (fra aldri = 1 til alltid = 5) for hver påstand. Kostveiledning ble målt med en skala som inkluderte ni påstander med fem svaralternativer (fra enig = 1 til uenig = 5) for hver påstand. Det ble deretter laget en gjennomsnittskår for henholdsvis montorering og kostveiledning.

Ungdommenes etnisitet ble bestemt på bakgrunn av foreldrenes fødeland etter Statistisk Sentralbyrås definisjon; ungdommer med to utenlandskfødte foreldre ble definert som utenlandske, mens ungdommer med minst én norskfødt forelder ble definert som norske (11). Etnisitetsvariabelen ble dikotomisert til norsk eller annen etnisitet. Informasjon om foreldrenes utdanningsnivå ble samlet inn som en del av et samtykkeskjema utfylt av deltakernes foreldre. Utdanningsnivå ble kategorisert i tre nivåer: <12 år, 13-16 år og >16 års utdanning. Dataene fra forelderen med høyest utdanningsnivå (eventuelt fra den forelderen som var tilgjengelig) ble brukt i analysen.

Statistiske analyser

To-utvalgs t-tester ble gjennomført for å undersøke forskjeller i ukentlig inntak av drikkene mellom kjønn, mens énveis ANOVA ble brukt for å studere forskjeller i inntak av drikke basert på foreldrenes utdanningsnivå.

Intraklasse korrelasjonskoeffisient-analyser (ICC) ble gjort for å måle test-retest-reliabilitet for skalaene knyttet til foreldrepraksisene monitorering og kostveiledning. Landis og Koch (12) klassifiserer ICC som følgende: veldig god ()0,81), god (0,61 - 0,80), moderat (0,41 - 0,60) og svak ((0,40). Binomisk logistisk regresjon ble brukt for å undersøke sammenheng mellom foreldrepraksis og ungdommenes inntak av drikkene. Inntak av drikke ble dikotomisert da det var ønskelig å se foreldrepraksis i lys av ungdom som drikker versus ikke/sjelden drikker den enkelte drikken. Hver modell inneholdt én avhengig variabel – smoothie, juice, nektar, iste, sjokolademelk eller energidrikk – og én av de fire uavhengige variablene kostveiledning (mor eller far) eller monitorering (mor eller far). I alle modellene ble det justert for ungdommenes alder og etnisitet samt foreldrenes utdanningsnivå. Regresjonsanalyser ble gjort for gutter og jenter separat. Signifikansnivå var satt til p<0,05.

Tabell 2 Test-retest reliabilitet (gjennomsnitt, standardavvik og Intraclass correlation coefficient)

Test-retest reliabilitet

Kostveiledning

Gjennomsnitt

SD

ICC n=45

Mødre (n=418)

3,84

0,83

0,71

Mesteparten av maten min mor har i huset er sunn

4,34

0,91

 

Min mor oppmuntrer meg til å prøve ny mat

4,26

0,99

 

Min mor snakker med meg om hvorfor det er viktig å spise sunt

3,95

1,2

 

Min mor forteller meg at sunn mat smaker godt

3,91

1,26

 

Min mor snakker med meg om innholdet av næringsstoffer i maten

3,2

1,36

 

Min mor oppmuntrer meg til å spise variert (ulike matvarer og retter)

4,09

1,12

 

Min mor er et forbilde for meg ved selv å spise sunn mat

3,65

1,23

 

Min mor prøver å vise entusiasme når hun spiser sunn mat

3,4

1,25

 

Min mor viser meg at hun virkelig liker å spise sunn mat

3,8

1,23

 

Fedre (n=399)

3,69

0,88

0,68

Mesteparten av maten min far har i huset er sunn

4,17

1

 

Min far oppmuntrer meg til å prøve ny mat

4,18

1,06

 

Min far snakker med meg om hvorfor det er viktig å spise sunt

3,77

1,26

 

Min far forteller meg at sunn mat smaker godt

3,78

1,26

 

Min far snakker med meg om innholdet av næringsstoffer i maten

3,06

1,36

 

Min far oppmuntrer meg til å spise variert (ulike matvarer og retter)

3,9

1,17

 

Min far er et forbilde for meg ved selv å spise sunn mat

3,45

1,25

 

Min far prøver å vise entusiasme når han spiser sunn mat

3,27

1,27

 

Min far viser meg at hun virkelig liker å spise sunn mat

3,66

1,26

 

Monitorering («å følge med på»)

Gjennomsnitt

SD

ICC n=45

Mødre (n=421)

3,56

0,94

0,63

I hvilken grad følger din mor med på hva du spiser av søtsaker (dvs godteri, is, kaker, kjeks, boller etc.)?

3,65

1

 

I hvilken grad følger din mor med på hva du spiser av snacks (potetgull, salte peanøtter, ostepopp etc.)?

3,62

1,04

 

I hvilken grad følger din mor med på hvor mye fet mat du spiser?

3,41

1,17

 

I hvilken grad følger din mor med på ditt inntak av sukkerholdig drikke

3,57

1,08

 

(brus, saft, iste etc.)?

 

 

 

Fedre (n=403)

3,36

1,02

0,66

I hvilken grad følger din far med på hva du spiser av søtsaker (dvs godteri, is, kaker, kjeks, boller etc.)?

3,42

1,09

 

I hvilken grad følger din far med på hva du spiser av snacks (potetgull, salte peanøtter, ostepopp etc.)?

3,42

1,14

 

I hvilken grad følger din far med på hvor mye fet mat du spiser?

3,23

1,2

 

I hvilken grad følger din far med på ditt inntak av sukkerholdig drikke (brus, saft, iste etc.)?

3,35

1,18

 

SD = Standard deviation (standard avvik)

ICC = Intraclass correlation coefficient analyser

Tabell 3 Hvor mye ungdom drikker i gjennomsnitt per uke – fordelt på kjønn og foreldres utdanningsnivå.

Kjønn

Foreldrenes utdanningsnivå

Drikk

Smoothie

Jente

N

Gutt

N

Gj.snitt

Sign

<12 år

N

13-16 år

N

>16 år

N

Gj.snitt

Sign

4,10

221

2,62

197

3,4

0,003

2,48

137

4,03

156

3,72

105

3,41

0,021a

gjennomsnitt

Juice

9,76

225

10,34

193

10,03

0,526

8,70

132

10,37

159

11,51

106

10,12

0,058

dl per uke

Nektar

2,21

223

2,01

195

2,12

0,652

2,19

134

2,36

159

1,75

105

2,14

0,577

 

Energidrikk

0,95

219

4,72

197

2,74

0,00

3,98

137

2,82

156

1,29

103

2,82

0,008b

 

Sjokomelk

2,36

224

4,43

196

3,32

0,00

3,85

136

3,15

158

2,52

104

3,22

0,141

 

Iste

4,19

219

6,03

199

5,06

0,010

5,16

139

4,84

155

4,57

105

4,88

0,807

Sign = signifikansnivå = p<0,05 Gj.snitt = gjennomsnitt a = <12 år er signifikant forskjellig fra 13-16 år b = <12 år er s signifikant forskjellig fra >16 år

Resultat

Det endelige utvalget besto av 47,7 % jenter og 52,3 % gutter. Deltakernes gjennomsnittsalder var 14,3 år og 91 % av dem var norske. Det var 39 % av ungdommene som hadde foreldre med 13-16 års utdanning, 34 % hadde foreldre med <12 års utdannelse, mens 27 % hadde foreldre med >16 års utdannelse. Femtifire elever (40,7 % jenter, 59,3 % gutter) deltok i test-retesten. Reliabiliteten til målevariablene for foreldrepraksisene kostveiledning og monitorering var god (ICC = 0,61 - 0,80) (Tabell 2).

Juice var den mest populære drikken blant jentene (9,8 dl/uke). Deretter fulgte iste (4,2 dl/uke) og smoothie (4,1 dl/uke). Også blant guttene var juice den mest populære drikken (10,3 dl/uke), med iste på andreplass (6,0 dl/uke) og energidrikk på tredjeplass (4,7 dl/uke), tett etterfulgt av sjokolademelk (4,4 dl). Guttene drakk signifikant mer energidrikk (p<0,001), sjokolademelk (p<0,001) og iste (p = 0,01) enn jentene, mens jentene drakk signifikant mer smoothie (p= 0,003) enn guttene (Tabell 3).

Når det gjelder gjennomsnittlig inntak av ulik type drikke i lys av foreldrenes utdanningsnivå, drakk ungdommer med høyt utdannede foreldre mer juice (11,5 dl/uke) enn ungdommer med lavt utdannede foreldre (8,7 dl/uke) (p = 0,06). Ungdommer med lavt utdannede foreldre drakk signifikant mer energidrikk (4 dl/uke) enn ungdommer med høyt utdannede foreldre (1,3 dl/uke) (p= 0,008). Ungdommer med middels utdannede foreldre drakk signifikant mer smoothie (4 dl/uke) enn de med lavt utdannede foreldre (2,5 dl/uke) (p = 0,02) (Tabell 3).

Forskjeller i inntak i lys av kjønn, når inntaket ble kategorisert som drikker og drikker ikke/sjelden, viste at en høyere andel jenter (58 %) drakk smoothie enn gutter (37 %), mens en høyere andel gutter (49 %) enn jenter (16 %) drakk energidrikk. Det var også en høyere andel gutter (55 %) enn jenter (39 %) som drakk sjokolademelk (Tabell 4). Forskjeller i inntak sett i lys av foreldrenes utdanningsnivå viste at det var en høyere andel ungdommer med høyt utdannede foreldre (56 %) som oppga å drikke smoothie enn ungdommer med lavt utdannet foreldre (36 %). Videre var det også en høyere andel ungdommer med høyt utdannede foreldre (92 %) som oppga å drikke juice enn ungdommer med lavt utdannede foreldre (76 %). For energidrikk var det en høyere andel av ungdommene med lavt utdannede foreldre som oppga å drikke energidrikk (40 %) enn ungdommer med høyt utdannede foreldre (22 %) (Tabell 4). Odds ratio for smoothie-inntak var signifikant større for gutter med en mor (OR = 1,99, 95 % KI = 1,29-3,08) og en far (OR = 1,59, 95 % KI = 1,06-2,39) som scoret høyt på kostveiledning enn for gutter med en mor eller far som scoret lavt. Odds ratio for smoothie-inntak var også signifikant større for jenter med en far som scoret høyt på kostveiledning (OR = 1,5, 95 % KI = 1,07-2,11) enn for jenter med en far som scoret lavt. Videre var høy score på kostveiledning fra mor forbundet med lavere inntak av energidrikk blant jenter (OR = 0,64, 95 % KI = 0,42-0,96). For monitorering var det ingen signifikante sammenheng (Tabell 5).

Diskusjon

Inntak av drikke med viktige næringsstoffer

Jentene drakk signifikant mer smoothie enn guttene i vår studie. Tall fra studien Ungkost-2015 viser at jenter hadde et høyere inntak av frukt og bær enn gutter (4). I Ungkost 2015 ersmoothie og juice slått sammen til én kategori, og det var ikke signifikant forskjell i inntakmellom gutter og jenter (4). Den internasjonale studien Health Behaviour in School-aged Children fant at inntaket av frukt ble redusert med alderen for både gutter og jenter i Europa. Norske jenter økte imidlertid inntaket med alderen og rapporterte at de spiste frukt oftere enn guttene (13). Samlet kan dette bety at gutter i større grad enn jenter går glipp av viktige næringsstoffer som finnes i frukt og bær/juice og smoothie. Smoothie kan imidlertid ikke likestilles med frukt og grønnsaker, da smoothie kan inneholde for eksempel yoghurt og isbiter. Likevel kan det være en kilde til frukt og grønnsaker for ungdommer.

Guttene og jentene i vår studie drakk omtrent like mye juice. I en svensk studie fra 2009 fant man et signifikant høyere inntak av juice blant gutter sammenlignet med jenter (14), mens en norsk studie fra 2012 fant at jenter oftere drakk juice enn guttene (15). Deltakerne i de ovennevnte studiene fra 2009 og 2012 var henholdsvis to år eldre og yngre enn deltakerne i vår studie. Barn på barneskolen har primært tilgang til juice hjemme eller via foreldrebetalt abonnementsordning, mens ungdomsskoleelever og elever i videregående skole i større grad kan ha tilgang via kantine eller nærbutikk i friminutt/på skoleveien. Disse resultatene indikerer at alder og kjønn kan ha betydning for inntaket av juice, og at tilgang på ulike arenaer kan være en medvirkende faktor. Helsedirektoratet anbefaler at maksimum ett glass juice per dag, noe som tilsvarer ca. 1,5 dl, kan inngå som én av «fem om dagen», og at inntaket av nektar begrenses (16). Ungdommene i vår studie drakk i gjennomsnitt 10 dl juice i løpet av uken, noe som er i tråd med anbefalingene. Inntaket av nektar var lavt.

Tidligere forskning støtter våre funn i at gutter drikker mer smaksatt melk, som sjokolademelk, enn jenter. I den europeiske HELENA-studien fant de at jenter og eldre ungdom (15-17,5 år) drakk mindre sjokolademelk enn gutter og yngre ungdom (17). Én amerikansk studie viser at ungdom som drakk smaksatt melk rapporterte et høyere totalinntak av melk enn ungdom som kun drakk vanlig melk (18). Inntaket av tilsatt sukker var omtrent det samme for gruppen som drakk smaksatt melk og gruppen som ikke drakk melk i det hele tatt. Årsaken kan være at ungdom som velger bort melk erstatter det med karbohydratrike drikker som saft, nektar, juice eller brus (19). Disse resultatene indikerer at smaksatt melk uten eller med lite tilsatt sukker kan være et alternativ fremfor ikke å drikke melk i det hele tatt, sett i lys av å sikre inntaket av næringsstoffer som kalsium og jod (20).

Inntak av drikke uten viktige næringsstoffer

Guttene drakk i gjennomsnitt 2 dl mer iste per uke enn jentene, mens lik andel gutter og jenter oppga å drikke iste. En tidligere norsk undersøkelse blant ungdom og unge voksne fant at en høyere andel jenter (39 %) enn gutter (24 %) drakk sukkerrike drikker (iste/brus/saft) sjeldnere enn 1 gang per uke, mens en høyere andel gutter (32 %) enn jenter (18 %) drakk iste 2-4 dager i uken (21). Resultatene indikerer at både jenter og gutter drikker søte drikker som iste, men at guttene drikker mer og oftere. Iste inneholder få næringsstoffer og mye tilsatt sukker og er i vår undersøkelse klassifisert som usunn. I en kvalitativ studie blant 9 norske ungdomsskoleelever kom det frem at én av ungdommene var litt usikker på om det egentlig var så usunt å drikke iste, men det ble raskt påpekt av en medelev at det var veldig mye sukker i drikken (22). Det kan spekuleres i om årsaken til at mange drikker iste er at de tror det ikke er like usunt som brus, og/ eller at de ikke vet hvor mye sukker drikken inneholder.

Guttene i vår studie drakk tre ganger så mye energidrikk som jentene og en høyere andel gutter enn jenter oppga å drikke energidrikk. En tidligere norsk undersøkelse blant ungdom og voksne i alderen 15-40 år rapporterte at inntaket av energidrikk var høyest blant de yngre deltakerne i studien (23). De yngste i denne undersøkelsen var ca. ett år eldre enn ungdommene i vår studie. Både en studie blant polsk ungdom (24) og en amerikansk studie blant college-studenter (25) fant at gutter drakk mer energidrikk enn jenter. Dette stemmer med funnene i vår studie. Disse resultatene indikerer at det er en trend blant ungdom, spesielt blant gutter, å drikke energidrikk.

Inntak av drikke og foreldrenes utdanningsnivå

Det var en større andel ungdommer med høyt utdannede foreldre som oppga å drikke juice enn ungdommer med lavt utdannede foreldre, og de førstnevnte drakk også mest. Dette er i tråd med tidligere studier. Stea og medarbeidere (15) fant i 2012 at barn med høyt utdannede foreldre drakk juice oftere enn barn med lavt utdannede foreldre. Dette støttes også av Hovland (26).

I vår studie drakk ungdommer med lavt utdannede foreldre mest av de usunne drikkene energidrikk, iste og sjokolademelk. Ungdommene med lavt utdannede foreldre drakk dessuten signifikant mindre smoothie enn ungdommer av foreldre med medium lang utdanning. Våre funn stemmer overens med det Bere og medarbeidere (27) rapporterte i 2008, at ungdom som har foreldre med lav sosioøkonomisk status har et høyere inntak av sukkerholdig drikke. I Ungkost 3 (4) fant man at gutter med lavt utdannede foreldre drakk noe mer saft, nektar og brus med sukker enn de som har foreldre med høyere utdanning, men forskjellen var ikke signifikant. Samlet kan dette tyde på at foreldrenes utdanningsnivå har betydning for barn og unges valg av henholdsvis usunne og sunne drikker. Gebremariam og medarbeidere (28) fant i sin studie at tilgjengelighet og regler knyttet til inntak av brus er medierende i sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og brusinntak. Dette kan forklares med at høyt utdannede mennesker i større grad har tilstrekkelig helseinformasjon, ferdigheter og kunnskap til å velge å opprettholde en helsefremmende atferd (29). Det kan videre indikere at ungdommer med lavt utdannede foreldre har økt risiko for overvekt på grunn av et høyere inntak av tilsatt sukker fra usunne drikker. Selv om det ikke finnes egne anbefalinger for inntak av smoothie, mener forfatterne av denne artikkelen at man kan trekke parallellen til juice og begrense inntaket til én porsjon om dagen.

Inntak av drikke og foreldrepraksis I vår studie var høy grad av kostveiledning fra mor forbundet med inntak av energidrikk blant jenter. Mais og medarbeidere (30) fant at foreldres monitorering og kostveiledning hadde betydning for at 5-9-åringer spiste mindre usunn mat. Videre fant en amerikansk studie at oppmuntring fra foreldrene med tanke på å velge sunnere matvarer var forbundet med lavere inntak av sukkerholdig drikke blant ungdom (31). Oppmuntring til å velge sunne mat- og drikkevarer er én dimensjon ved foreldres kostveiledning og ovennevnte funn peker på at dette aspektet ved kostveiledning kan bidra til å redusere inntaket av sukkerholdig drikke. Odds ratio for inntak av smoothie var større for gutter og jenter med en mor eller far som scoret høyt på kostveiledning sammenlignet med dem som hadde foreldre som veiledet mindre. Smoothie var den eneste drikken som var klassifisert som sunn i vår studie. Larson og medarbeidere (31) fant i sin studie at foreldres oppmuntring knyttet til å spise sunt var positivt relatert til ungdommers inntak av frukt og grønt. En studie blant barn fant at oppmuntring fra foreldrene var positivt forbundet med barnas inntak av frukt (32). Selv om barna var yngre enn deltakerne i vår studie, kan det samlet sett indikere at kostveiledning i form av oppmuntring kan påvirke barn og unges inntak av frukt og grønnsaker, inkludert smoothie, i positiv retning.

Styrker og svakheter ved studien

En styrke ved vår studie er at den skiller mellom ulike typer drikke, mellom gutter og jenter, og at ungdommene har svart på spørsmål knyttet til matrelatert foreldrepraksis for både mor og far. Det gir en unik mulighet til å utforske assosiasjoner mellom mor og fars påvirkning på gutter og jenter hver for seg. Den største begrensningen ved denne studien er at den er en tverrsnittstudie som måler eksponeringsfaktor og utfall samtidig, hvilket begrenser muligheten for å trekke konklusjoner om årsakssammenhenger (33). Det er også ansett som en begrensning at svarprosenten blant deltakerne var lav. Samlet sett var det flest ungdommer (66 %) som hadde foreldre med høyere utdanning (<13 år) som deltok, noe som også kan ha påvirket resultatene, da denne andelen er høyere enn i et nasjonalt representativt utvalg av voksne (40-49 år) hvor det er omlag 37 % med )13 års utdanning (34).

Konklusjon

Vår studie viser at gutter hadde et høyere inntak av usunn drikke og et lavere inntak av sunn drikke enn jenter. Foreldrenes utdanningsnivå og foreldrepraksisen kostveiledning ser ut til å påvirke ungdommenes inntak av både sunn og usunn drikke. Ungdom med høyt utdannede foreldre drakk mest juice, mens ungdom med lavt utdannede foreldre drakk mest energidrikk, iste og sjokolademelk. Kostveiledning fra både mor og far ser ut til å ha positiv innflytelse på ungdoms inntak av smoothie, mens kostveiledning fra mor var assosiert med lavere inntak av energidrikk blant jenter. Gutter og ungdom med lavt utdannede foreldre ser ut til å være viktige målgrupper for tiltak hvor målet er å redusere inntaket av usunne drikker. En effektiv strategi for å påvirke ungdoms inntak av ulike typer drikke kan være å bevisstgjøre foreldrene om den potensielt positive effekten av kostveiledning fra mor og far.

Tabell 4 Antall ungdommer som drikker/ikke drikker ulike typer drikke per uke fordelt på kjønn og foreldrenes utdanningsnivå

Frekvens drikk total uke

 

Smoothie n=

%

Sign

Juice n=

%

Sign

Nektar n=

%

Sign

Energidrikk n=

%

Sign

Sjokomelk n=

%

Sign

Iste n=

%

Sign

Kjønn

Jente

Drikker

129

58,4

<0,001

181

80,4

1,00

77

34,5

0,243

36

16,4

<0,001

89

39,7

0,003

127

58

1,00

Drikker ikke/sjelden

92

41,6

44

19,6

146

65,5

183

83,6

135

60,3

92

42

Gutt

Drikker

73

37,1

156

80,8

56

28,7

96

48,7

107

54,6

116

58,3

Drikker ikke/sjelden

124

62,9

37

19,2

139

71,3

101

51,3

89

45,4

83

41,7

Foreldres utdanningsnivå

< 12 år

Drikker

49

35,8

0,001

100

75,8

0,006

44

32,8

0,932

55

40,1

0,014

69

50,7

0,344

81

58,3

0,983

Drikker ikke/sjelden

88

64,2

32

24,2

90

67,2

82

59,9

67

49,3

58

41,7

13-16 år

Drikker

85

54,5

128

80,5

49

30,8

50

32,1

69

43,7

90

58,1

Drikker ikke/sjelden

71

45,5

31

19,5

110

69,2

106

67,9

89

56,3

65

41,9

> 16 år

Drikker

59

56,2

97

91,5

33

31,4

23

22,3

44

42,3

60

57,1

Drikker ikke/sjelden

46

43,8

9

8,5

72

68,6

80

77,7

60

57,7

45

42,9

Sign = signifikansnivå = p<0,05

Kjønn = Kjivadrattest (Continuity Correction)

Foreldres utdanningsnivå = Kjikvadrattest (Pearson Chi-Square)

Tabell 5 Sammenheng mellom foreldrepraksis og inntak av drikke fordelt på kjønn og type drikk

Odds ratio (95 % konfidensintervall)

Modell 1

Smoothie

Juice

Nektar

Iste

Sjokolademelk

Energidrikk

Modell 2

Modell 1

Modell 2

Modell 1

Modell 2

Modell 1

Modell 2

Modell 1

Modell 2

Modell 1

Modell 2

 

Jente

Mor

0,91

(0,66 - 1,25)

1,27

(0,90 - 1,78)

1,05

(0,71 - 1,54)

1,49

(0,98 - 2,25)

0,94

(0,68 - 1,30)

0,95

(0,67 - 1,33)

0,96

(0,70 - 1,31)

0,97

(0,70 - 1,36)

1,08

(0,80 - 1,48)

1,29

(0,92 - 1,83)

0,7

(0,47 - 1,04)

0,64* (0,42 - 0,96)

 

Far

1,04

(0,76 - 1,42)

1,5* (1,07 - 2,11)

0,94

(0,63 - 1,38)

1,25

(0,84 - 1,86)

0,83

(0,6 - 1,15)

0,77

(0,55 - 1,08)

0,99

(0,73 - 1,35)

1,02

(0,73 - 1,42)

1,04

(0,77 - 1,42)

1,36

(0,96 - 1,90)

0,85

(0,57 - 1,27)

0,7

(0,46 - 1,06)

Gutt

Mor

1,34

(0,94 -1,91)

1,99* (1,29 - 3,08)

0,8

(0,48 - 1,34)

1,14

(0,67 - 1,94)

0,88

(0,61 - 1,28)

1,36

(0,87 - 2,11)

0,76

(0,54 - 1,07)

0,93

(0,63 - 1,36)

0,74

(0,52 - 1,06)

1,14

(0,78 - 1,68)

0,71

(0,50 - 1,01)

0,87

(0,59 - 1,28)

 

Far

1,33

(0,95 - 1,88)

1,59*

(1,06- 2,39)

0,72

(0,45 - 1,15)

1,06

(0,64 - 1,74)

0,92

(0,64 - 1,30)

1,24

(0,81 - 1,88)

0,88

(0,64 - 1,21)

0,85

(0,59 - 1,24)

0,92

(0,67 - 1,28)

1,03

(0,71 - 1,50)

0,73

(0,52 - 1,02)

0,87

(0,60 - 1,26)

Modell 1: monitorering («å følge med på»), kontrollert/justert for alder, foreldres utdanningsnivå og etnisitet Modell 2: kostveiledning, kontrollert/justert for alder, foreldres utdanningsnivå og etnisitet; Signifikansnivå: * p < 0.05

Referanser

  1. Fevang MB, Moser T. Kosthold. I: Goth UGS, red., Folkehelse i et norsk perspektiv: Gyldendal; 2014. p. 136-62.

  2. Henriksen HB, Kolset SO. Sukkerforbruk og folkehelse. Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127(17):2259-62.

  3. Helsedirektoratet. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Nasjonalt råd for ernæring 2011.

  4. Hansen LB, Myhre JB, Johansen AMW, Paulsen MM, Andersen LF. UNGKOST 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. - og 8. klasse i Norge, 2015. Folkehelseinstituttet 2016.

  5. Bjelland M, Lien N, Grydeland M, Bergh IH, Anderssen SA, Ommundsen Y, et al. Intakes and perceived home availability of sugar- sweetened beverages, fruit and vegetables as reported by mothers, fathers and adolescents in the HEIA (HEalth In Adolescents) study. Public Health Nutr. 2011;14(12):2156-65.

  6. Bissonette M, Contento I. Adolescents’ perspectives and food choice behaviours in terrm of the environmental impacts of food production practices: application of a psycosocial model. J Nutr Educ. 2001;33:72-82.

  7. Melbye EL, Bergh IH, Hausken SE, Sleddens EF, Glavin K, Lien N, et al. Adolescent impulsivity and soft drink consumption: The role of parental regulation. Appetite. 2016;96:432-42.

  8. Walsh A, Nelson R. The link between diet and health: an exploratory study of adolescents in Northern Ireland using foodmaps. International Journal of Consumer Studies. 2010;34:190-6.

  9. Conlon BA, McGinn AP, Lounsbury DW, Diamantis PM, Groisman-Perelstein AE, WylieRosett J, et al. The Role of Parenting Practices in the Home Environment among Underserved Youth. Child Obes. 2015;11(4):394-405.

  10. Hazard JJ, Williams SM, Dawson AM, Skidmore PML, Taylor RW. Factor analysis of the Comprehensive Feeding Practices Questionnaire in a large sample of children. Appetite. 2012;62:110-8.

  11. Statistisk sentralbyrå. “Oppfølging av anbefalinger fra FNs rasediskrimineringskomite”. Brev til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, datert 18.12.2006. 2006. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/ud/vedlegg/menneskerettigheter/brev-fra-ssb-omstatistikk.pdf

  12. Landis JR, Koch GG. The measurement of observer agreement for categorical data. Biometrics. 1977;33:159-74.

  13. Inchley J, Currie D, Young T, Samdal O, Torsheim T, Augustson., et al. Growing up unequal: gender and socioeconomic differences in young people’s health and well-being. Health Behaviour in School-aged Children (HBSC) study: international report from the 2013/2014 survey. Health Policy for Children and Adolescents. 2016(7).

  14. Vågstrand K, Linné Y, Karlsson J, Elfhag K, Lindroos AK. Correlates of soft drink and fruit juice consumption among Swedish adolescents. Br J Nutr. 2009;101(10):1541-8.

  15. Stea TH, Øverby NC, Klepp KI, Bere E. Changes in beverage consumption in Norwegian children from 2001 to 2008. Public Health Nutr. 2012;15(3):379-85.

  16. Helsedirektoratet. Kostråd: Spis minst fem om dagen. 2014 [16.06.2014]. Hentet fra https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/fem-om-dagen

  17. Duffey KJ, Huybrechts I, Mouratidou T, Libuda L, Kersting M, De Vriendt T, et al. Beverage consumption among European adolescents in the HELENA study. Eur J Clin Nutr. 2012;66(2):244-52.

  18. Murphy MM, Douglass JS, Johnson RK, Spence LA. Drinking flavored or plain milk is positively associated with nutrient intake and is not associated with adverse effects on weight status in US children and adolescents. J Am Diet Assoc. 2008;108(4):631-9.

  19. Helland-Kigen K. Melk kan forebygge syreskader på tennene: Opplysningskontoret for meieriprodukter; 2016 [13.03.2016].Hentet fra http://www.melk.no/helse-og-livsstil/suntkosthold-for-voksne/melk-kan-forebygge-yreskader-pa-tennene/.

  20. Matvaretabellen. Melk med sjokoladesmak, type Litago. 2015. Hentet fra http://matvaretabellen.no

  21. Kreftforeningen. Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat og drikkevaner. 2014. Hentet fra: https://kreftforeningen.no/PageFiles/7/Rapport-ungdomsunders%C3%B8kelsen mat og drikkevaner 2014.pdf

  22. Nordhagen S. Ungdommers matvaner i skoletiden. En kvalitativ studie av ungdomsskoleelever i Akershus (masteroppgave). Ås: Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. 2011.

  23. Mattilsynet. Vær oppmerksom på hvor mye koffein barn og ungdom får i seg. 2011 [oppdatert 19.08.2015]. Hentet fra: http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/barn/vaer_oppmerksom_paa_hvor_mye_koffein_barn_og_ungdom_faar_i_seg

  24. Nowak D, Jasionowski A. Analysis of the Consumption of Caffeinated Energy Drinks among Polish Adolescents. Int J Environ Res Public Health. 2015;12(7):7910-21.

  25. West DS, Bursac Z, Quimby D, Prewitt TE, Spatz T, Nash C, et al. Self-Reported SugarSweetened Beverage Intake among College Students. Obesity. 2006;14(10):1825-31.

  26. Hovland E-M. Vær et godt frokostforbilde. Melk 2011;1:1-16.

  27. Bere E, Glomnes ES, te Velde SJ, Klepp KI. Determinants of adolescents’ soft drink consumption. Public Health Nutr. 2008;11(1):49-56.

  28. Gebremariam MK, Lien N, Torheim LE, Andersen LF, Melbye EL, Glavin K, et al. Perceived rules and accessibility: measurement and mediating role in the association between parental education and vegetable and soft drink intake. Nutrition Journal. 2016;15(76):1-11.

  29. Wickrama KA, Conger RD, Wallace LE, Elder Jr GH. The intergenerational transmission of health-risk behaviors: adolescent lifestyles and gender moderating effects. J Health Soc Behav. 1999;40(3):258-72.

  30. Mais LA, Warkentin S, do Rosário Dias de Oliveira Latorre M, Carnell S, de Aguiar Carrazedo Taddei JA. Validation of the comprehensive feeding practices questionnaire among Brazilian families of school-aged children. Front Nutr. 2015;2(35).

  31. Larson N, Eisenberg ME, Berge JM, Arcan C, Neumark-Sztainer D. Ethnic/racial disparities in adolescents’ home food environments and linkages to dietary intake and weight status. Eating Behaviors. 2015:43-6.

  32. Shim JE, Kim J, Lee Y. Fruit and Vegetable Intakes of Preschool Children Are Associated With Feeding Practices Facilitating Internalization of Extrinsic Motivation. J Nutr Educ Behav. 2016.

  33. NOU 2010:13. Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren. 2010. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2010-13/id628069/.

  34. Bjelland M, Hausken SES, Sleddens EFC, Andersen LF, Lie HC, Finset A, et al. Development of family and dietary habits questionnaires: the assessment of family processes, dietary habits and adolescents’ impulsiveness in Norwegian adolescents and their parents. Int J Behav Nutr Phys Act. 2014;11(130):1.