Nøtter er fortsatt sunt

Nytt fra ernæringsforskningen

En håndfull nøtter hver dag kan forebygge sykdom. Foto: shutterstock.com

Aune og medarbeidere (1) har gjort en metaanalyse av 20 prospektive studier om helseeffekt av nøtter. Hensikten var å studere sammenhengen mellom inntak av nøtter og kardiovaskulære sykdommer, kreft og dødelighet. I tillegg ønsket forfatterne å estimere sykdomsbyrden som er forårsaket av lavt nøtteinntak.

En standarisert metode for metaanalyser ble gjennomført og resultatene er presentert i henhold til PRISMA-kriteriene. Alle typer nøtter ble inkludert: valnøtter, hasselnøtter, mandler, cashewnøtter, pekannøtter, pistasjnøtter, peanøtter og paranøtter.

Resultatene viste at relativ risiko per 28 gram/dag høyere nøtteinntak var 0,79 (95 % konfidensintervall 0,70 – 0,88) for kardiovaskulær sykdom, 0,85 (0,76 – 0,94) for kreft og 0,78 (0,72 – 0,84) for total dødelighet. Det var også en redusert relativ risiko for dødelighet av lungesykdom, diabetes og infeksjonssykdommer.

Hvis de observerte sammenhengene er kausale, mener forfatterne at 4,4 millioner premature dødsfall kan forebygges ved et økt inntak av nøtter.

Kolesterol hos mor hos barn

Det er kjent at overvekt i svangerskapet er forbundet med risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos barn, men effekten av mors kolesterolverdier vet man mindre om. Derfor utførte Christensen og medarbeidere (2) en oppfølgingsstudie av gravide som hadde deltatt i STORK-studien og deres barn.

Invitasjon ble sendt til 100 kvinner som hadde lavt kolesterol og 100 kvinner som hadde høyt kolesterol i svangerskapet. Av disse møtte 61 mødre og deres barn til undersøkelsen. Både deltagerne og helsepersonell var blindet for kolesterolverdiene.

Barna var nå i alderen 6 til 13 år, 34 hadde mor med lavt kolesterol i svangerskapet og 27 hadde mor med høyt kolesterol i svangerskapet. Resultatene viste at LDL-kolesterolet hos barna var høyere i gruppen som hadde mødre med høyt kolesterol (2,3 vs. 1,9 mmol/l, p<0.01). Det var ingen andre kliniske eller biokjemiske forskjeller mellom de to gruppene. Sammenhengen mellom LDL-kolesterol i svangerskapet og hos barna forble signifikant etter justeringer for mødrenes BMI, triglyserider, samt barnas alder og kjønn.

Forfatterne konkluderer med at barn av mødre med høyt kolesterol i svangerskapet trolig har økt risiko for hjerte- og karsykdom og at forebyggende tiltak muligens bør settes inn hos kvinner i fertil alder, spesielt i svangerskapet.

Introduksjon av mat hos svenske babyer

Klingberg, Ludvigsson og Brekke (3) har publisert data om introduksjon av fast føde hos svenske babyer. Resultatene kan være interessante å kjenne til også for oss som jobber i Norge.

Forfatterne har benyttet data fra ABIS(All Babies i Southeast Sweeden)-kohorten, som består av 21 700 barn født i perioden 1997 – 1999. På denne tidene ble det anbefalt å introdusere fast føde mellom 4 – 6 måneders alder.

I første leveår ble foreldrene ble bedt om å føre en forenklet kostdagbok. Dagboken inneholdt en liste over 25 utvalgte matvarer og matvaregrupper. Foreldrene ble bedt om å fylle ut dato for introduksjon og eventuelt hvilken dato de sluttet med de ulike matvarene.

Hele 9727 dagbøker ble ferdig utfylt. Resultatene viste at poteter, grønnsaker, frukt/bær og grøt ble introdusert tidligst til babyene, ved 19 til 22 ukers alder. Deretter ble kjøtt, kumelk, morsmelkerstatning og yoghurt introdusert, mellom 24 og 27 ukers alder. Selv om de fleste foreldrene fulgte de nasjonale retningslinjene for spedbarnsernæring, fikk så mange som 27 % av babyene mat før 16 ukers alder.

Tidlig introduksjon av mat var dobbelt så hyppig blant mødre med lav utdanning sammenlignet med resten av kohorten, noe som er i samsvar med tidligere litteratur. Blant mødre med lav utdanning var det også færre som introdusere mat mens de fortsatt ammet. I hele kohorten var det også en stor del av barna som ikke hadde fått smake fisk (20 %) eller egg (40 %) i løpet av første leveår. Barn av mødre med lav utdanning var eksponert for færre matvarer enn andre ved ett års alder. Disse resultatene kan ha betydning for barnas risiko for allergi senere i livet, så vi venter spent på neste publikasjon fra denne forskningsgruppen

D-vitamin og dødelighet

Tidligere metaanalyser om vitamin D har den svakhet at analysemetodene ikke har vært standardiserte og at det ikke har vært benyttet individuelle data. Dermed har resultatene vært vanskelig å tolke og det har vært usikkerhet rundt hvilke nivåer av 25(OH)vitamin D som er optimale. Gaksch og medarbeidere (3) har derfor utført en metaanalyse av studier om vitamin D og dødelighet, der de har benyttet materiale fra 8 prospektive europeiske studier.

Alle analysene av 25(OH)vitamin D er gjort ved bruk av en standardisert protokoll. Total dødelighet var det primære endepunktet, mens kardiovaskulær dødelighet og kreftdødelighet var sekundære endepunkter.

Materialet besto av nærmere 30 000 personer, med en gjennomsnittsalder på 61,6 år og en gjennomsnittlig konsentrasjon av 25(OH)vitamin D på 53,8 nmol/l. Median oppfølgingstid var 10,5 år og 6802 personer døde i løpet av denne tiden.

Den aller laveste mortalitetsraten var ved 25(OH)vitamin D på 78 nmol/l . Men det var overaskende liten forskjell i dødelighet sammenliknet med området 50 – 125 nmol/l. Sammenlignet med verdier fra 75 – 100 nmol/l var dødeligheten signifikant økt for verdier under 30 nmol (HR: 1,67 (95 % konfidensintervall 1,44 – 1,89)). Alle verdier var justerte for alder, kjønn, årstid for blodprøvetagnignen og BMI. Ytterligere justeringer endret ikke konklusjonen.

Enda sterkere sammenhenger kom fram da man så på dødelighet av kardiovaskulær sykdom (HR: 3,1 (1,78 – 5,41)). Det var derimot ingen signifikant økt HR for dødelighet av kreft ved nivåer under 30 nmol/l (HR: 1,10(0,75 – 1,61)).

Forfatterne konkluderer med at RCT-studier bør målrettes mot deltagere med lav vitamin D-status, da man ikke kan forvente å se helseeffekter hos deltagere som allerede har verdier over 50 nmol/l.

Referanser

  1. Aune D, Keum N, Giovannucci E, Fadnes LT, Boffetta P, Greenwood DC, et al. Nut consumption and risk of cardiovascular disease, total cancer, all-cause and cause-specific mortality: a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. BMC Med. 2016 Dec 05;14(1):207. PubMed PMID: 27916000. Pubmed Central PMCID: PMC5137221.

  2. Christensen JJ, Retterstol K, Godang K, Roland MC, Qvigstad E, Bollerslev J, et al. LDL cholesterol in early pregnancy and offspring cardiovascular disease risk factors. J Clin Lipidol. 2016 Nov – Dec;10(6):1369 – 78 e7. PubMed PMID: 27919354.

  3. Gaksch M, Jorde R, Grimnes G, Joakimsen R, Schirmer H, Wilsgaard T, et al. Vitamin D and mortality: Individual participant data meta-analysis of standardized 25-hydroxyvitamin D in 26916 individuals from a European consortium. PLoS One. 2017;12(2): e0170791. PubMed PMID: 28207791.