Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold 2017–2021

Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle!

Fire statsråder var på scenen i Stavanger da handlingsplanen ble lansert. F.v.: Fiskeriminister Per Sandberg, landbruks- og matminister Jon Georg Dale, helseminister Bent Høye, klima- og miljøminister Vidar Helgesen, debattleder Lars Helle. (Bildet i bakgrunnen er av beboere ved fagerborghjemmet og Aminah Cittadella Jacobsen (stående bak). Foto: Ole Walter Jacobsen.). Foto: Landbruks og matdepartementet

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) ble lansert i Stavanger 7. mars i år.

Lansering

Til Stavanger hadde helseminister Bent Høie hadde med seg fiskeriminister Per Sandberg, landbruks- og matminister Jon Georg Dale og klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Sammen la de frem en tverrdepartemental handlingsplan som er signert av åtte statsråder på vegne av de involverte departementene. Hovedbudskapet var at vi må ha en felles innsats for et sunt og bærekraftig kosthold, og at god mat og måltidsglede er viktige premisser.

Bakgrunn

Ved behandlingen av Folkehelsemeldingen, Meld. St. 19 (2014–2015) Mestring og muligheter, vedtok Stortinget at det skulle utarbeides en ny handlingsplan for bedre kosthold med konkrete tiltak.

Oppdraget til regjeringen var å samordne og systematisere tiltak og arbeid som allerede foreligger i de ulike departementene til en felles handlingsplan for å fremme et sunt kosthold i befolkningen. Videre ble det understreket behov for gode tiltak innrettet mot barn og unge slik at det kan innarbeides gode og sunne kostholdsvaner tidlig i livsløpet.

Utgangspunkt for planen

Arbeidet med handlingsplanen tok utgangspunkt i pågående tiltak på kostholdsområdet, herunder tiltak i de to folkehelsemeldingene som kom i 2013 og 2015. Den forrige handlingsplanen, Oppskrift for et sunnere kosthold (2007–2011), ble evaluert av WHO, og dette ble også tatt hensyn til i den nye handlingsplanen.

Handlingsplanen tar utgangspunkt i norske forhold og eksisterende tiltak, men tar samtidig hensyn til internasjonale forpliktelser på kostholdsområdet. Norge har forpliktet seg til å følge opp flere relevante strategier og handlingsplaner i regi av blant annet WHO, FAO, EU og Nordisk Ministerråd. Handlingsplanen vil være et bidrag til å følge opp FNs bærekraftsmål, WHOs globale mål på ernæringsområdet og WHOs mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer.

I arbeidet med handlingsplanen er det lagt vekt på å inkludere bærekraftperspektivet og å synliggjøre sammenhengen mellom kosthold, fysisk og psykisk helse.

Organisering

Arbeidet med handlingsplanen har vært forankret i Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Andre involverte departementer var Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet /Integreringsavdelingen. Disse etablerte en tverrdepartemental arbeidsgruppe som ga innspill til arbeidet. Det ble også invitert bredt til å gi innspill i arbeidet ved at det ble arrangert flere møter samt at ulike interessenter, aktører og privatpersoner ble gitt innspillsmuligheter tidlig i prosessen.

Hvem er handlingsplanen beregnet for?

Tiltakene i handlingsplanen er rettet mot hele befolkningen. Samtidig vies barn, unge, barnefamilier og eldre særskilt oppmerksomhet i tiltakene.

Det tas hensyn til at det er forskjeller i kosthold mellom kjønn og ulike sosiale grupper. Flere aktører er sentrale, for eksempel helse- og sosialpersonell, ansatte i barnehage og skole og de som har ansvar for mattilbud.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021), Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle!, finnes på Regjeringen.no (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/).

Planen skal følges opp av departementene og underliggende etater, men vil også være et nyttig verktøy for fylker, kommuner, private og frivillige aktører. Det er et ønske om at alle som arbeider med kosthold og ernæring på ulike arenaer bidrar til å følge opp handlingsplanen.

Visjon og overordnet mål

Visjonen i handlingsplanen er å skape et samfunn som fremmer matglede, et sunt kosthold og god helse i hele befolkningen.

Handlingsplanens overordnede mål er et sunt og variert kosthold i hele befolkningen uavhengig av kjønn, alder, geografi, sosioøkonomisk status, kulturell bakgrunn, funksjonsevne, religion og livssyn.

Delmål

Handlingsplanens delmål er å:

  1. Legge til rette for å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes råd

  2. Redusere sosiale forskjeller i kosthold

  3. Styrke kunnskap om og synliggjøre sammenhenger mellom kosthold og fysisk og psykisk helse

  4. Fremme utvikling av sunne og trygge matvarer og tilstrebe en helse- og miljø- vennlig praksis i produksjon og forbruk av mat

  5. Styrke og kvalitetssikre mat-, måltids- og ernæringsarbeid i helse-, omsorgs- og sosialtjenesten.

Tiltaksområder og tiltak

Tiltakene i handlingsplanen er inndelt i fem områder, som til sammen omfatter 42 tiltak/tiltakspakker. Under hvert tiltak/ hver tiltakspakke er det gitt konkrete oppfølgingspunkter.

I handlingsplanen er det til sammen 128 oppfølgingspunkter. Det viktigste innholdet i de fem tiltaksområdene er skissert under:

1. Måltidsglede og sunt kosthold

  • Tiltaksområde 1 omfatter tiltak knyttet til:

  • barnehage, skole, arbeidsplass og serveringssteder

  • det å mobilisere barn for å fremme et sunt kosthold

  • praktiske ferdigheter

  • matomsorg for eldre

  • sosialt fellesskap og forebygging av ensomhet.

2. Gode og enkle valg

Tiltaksområde 2 er knyttet til matvarebransjen og omfatter tiltak knyttet til:

  • samarbeid med matvarebransjen

  • merking og markedsføring av matvarer

  • hvordan fremme forbruk av plantebaserte matvarer og sjømat

  • matproduksjon, produktutvikling og innovasjon

  • bærekraftig og miljøvennlig praksis.

3. Kommunikasjon og kunnskap

Tiltaksområde 3 omfatter tiltak knyttet til kunnskap og kommunikasjon, deriblant:

  • styrking av faget mat og helse i skolen

  • kommunikasjon rettet mot befolkningen

  • opplæring av ansatte i barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre

  • tilrettelegging for et sunt kosthold i fengsler

  • informasjonsmateriell for flyktninger og innvandrere.

4. Mat, måltider og ernæring i helse- og omsorgstjenesten

Tiltaksområde 4 omfatter tiltak for å:

  • heve kompetansen om mat, måltider og ernæring blant helse- og sosialpersonell

  • følge opp arbeidet med gode verktøy, retningslinjer og kvalitetsindikatorer

  • fremme amming og spedbarnsernæring

  • fremme ernæringsarbeidet i helseforetakene og den kommunale helse- og omsorgstjenesten

  • fremme kosthold og ernæring innen tjenester knyttet til rus, psykisk helse og mennesker med utviklingshemming

  • inkludere kosthold i retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og unge.

5. Forskning, utvikling og innovasjon

Tiltaksområde 5 omfatter tiltak knyttet til å:

  • følge utviklingen med hensyn til kosthold og helse med bruk av gode indikatorer

  • fremme forskning om betydningen av kostholdet for fysisk og psykisk helse

  • bygge opp kompetanse om effekter av tiltak og atferdsøkonomi

  • videreutvikle matvaretabellen og utvikle et system for å følge med på matvaremarkedet.

Oppfølging og evaluering

Det skal nå (medio 2017) utarbeides en fremdriftsplan for oppfølging og av tiltakene og planer for evaluering. Status for gjennomføring av tiltakene skal vurderes og følges opp årlig.

KUNNSKAPSGRUNNLAG

Følgende syv kunnskapsgrunnlag ble utarbeidet til arbeidet med handlingsplanen. Disse ble publisert samtidig som handlingsplanen, på nettsidene til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Folkehelseinstituttet (2016)

  • Kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse, ny kunnskap

  • En oppsummering av hva som er dokumentert som mest effektive tiltak for å fremme et sunt kosthold.

Helsedirektoratet (2016)

  • En beskrivelse av måltidenes betydning som en sosial begivenhet og for mestring og trivsel, blant annet som del av helse- og omsorgstjenestene

  • Status og utfordringer på kostholdsområdet, både generelt i befolkningen, i ulike grupper i befolkningen og relatert til sosiale ulikheter

  • ålgrupper som bør gis særskilt oppmerksomhet

  • Kompetansebehov innen ernæring hos nøkkelgrupper

  • Ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Status, utfordringer og eksempler på gode tiltak.

Det gis en rekke kvantitative mål som skal nås i handlingsplanperioden, frem mot år 2021.

I befolkningen

Det er et mål å øke andelen i befolkningen som kjenner kostrådene og som har et kosthold i tråd med de enkelte av Helsedirektoratets kostråd, slik at det i 2021 er

  • 80 % som kjenner kostrådene (fra 46 % i 2017)

  • 20 % økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk

  • 11 % av energien i kosten som kommer fra sukker (fra 13 energiprosent i 2015)

  • 12 % av energien i kosten som kommer fra mettet fett (fra 14 energiprosent i 2015)

  • 8 gram salt i gjennomsnittlig inntak per dag (fra 10 gram per dag i 2015).

Barn og unge

For spedbarn er det et mål å øke andelen som ammes og fullammes, slik at det i 2021 er

  • 60 % som fullammes til 4 måneders alder (fra 44 % i 2013)

  • 25 % som fullammes til 6 måneders alder (fra 17 % i 2013)

  • 50 % som ammes ved 12 måneders alder (fra 35 % i 2013)

For 15-åringer er målet at det i 2021 skal være

  • 50 % færre som spiser godteri fem ganger per uke eller oftere

  • 50 % færre som drikker brus/leskedrikker med sukker fem ganger per uke eller oftere

  • 50 % flere som daglig (én eller flere ganger) spiser grønnsaker og frukt

  • 20 % flere som spiser fisk til middag minst én gang i uken

  • 20 % flere som spiser fiskepålegg minst tre ganger i uken

  • 30 % flere som spiser frokost daglig

  • Ingen økning i andel barn og unge med overvekt.

For flere detaljer, se vedlegg til Nasjonal faglig handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) (lenke:https://www.regjeringen.no/contentassets/fab53cd681b247bfa8c03a3767c75e66/handlingsplan_kosthold_2017–2021.pdf).

  • Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker

  • Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet

  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag

  • Spis grove kornprodukter hver dag

  • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg

  • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt

  • La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

  • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør

  • Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten

  • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags

  • Velg vann som tørstedrikk

  • Vær fysisk aktiv, minst 30 minutter per dag. (Gjelder voksne og eldre og fysisk aktivitet med moderat intensitet).

Kilde: Helsedirektoratet.no