Årets KEF

Kari Almendingen ble kåret til Årets KEF av Kliniske Ernæringsfysiologers Forening tilsluttet Forskerforbundet under forbundets årsmøtemiddag.

Kari Almendingen ble kåret til årets KEF for sitt arbeid i klinikk med kreft og underernæring. Foto: Christine Henriksen

Prisen får hun for sitt arbeid i klinikk med kreft og underernæring. Kari har gjort seg bemerket som initiativtaker og prosjektleder for forskningsprosjektet «Nutritional status and care of elderly patients». I begrunnelsen for kåringen het det at: «Karis innsats har hatt innvirkning på ernæringskompetansen til sykepleiere i utdanning i Norge. Dette er en svært effektiv tilnærming til ernæringsproblematikk i helsevesenet, og har sannsynligvis hatt mye å si for pasientene.»

Kari ble utdannet KEF i 1989 og har jobbet i flere år som KEF på Oslo universitetssykehus Aker og Rikshospitalet. Siden 1990 har hun hatt en aktiv rolle innen både forskning og ledelse, og i 2010 ble hun professor. Tidsskriftet har snakket med Kari for å høre historien bak denne ernæringsfaglige suksessen.

Hvordan fikk du interesse for ernæringsfaget?

Jeg har vært interessert i ernæringsfaget så lenge jeg kan huske, og jeg vil benytte anledningen til å berømme mine to første sjefer; Ingunn Bergstad og Astrid Løvik. Begge to ble viktige for de veivalgene jeg tok senere i yrkeslivet. Når man er så heldig som nyutdannet å få engasjerte og faglig dyktige KEF-sjefer som brenner for faget, smittes man av deres glede over faget og bærer det med seg videre i yrkeslivet.

Fortell om forskningsprosjektet «Nutritional status and care of elderly patients», og hvordan dere involverte sykepleiere.

Bakgrunnen for prosjektet er at eldre er spesielt utsatt for underernæring, særlig eldre på sykehus og sykehjem. Ernæring er et grunnleggende behov og sykepleiere skal som yrkesgruppe bidra til at pasienten får dekket sine grunnleggende behov. Siden antall sykepleiere er betydelig høyere enn antall KEFer, vil det å jobbe systematisk med ernæring gjennom sykepleierne dermed utgjøre en forskjell for et stort antall pasienter.

De tilsatte ved sykepleieutdanningen ved Kjeller, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), er veldig interesserte i ernæring og ernæringens betydning for god eldreomsorg. I tråd med kravet om økt kvalitet i helsetjenestene og kunnskapsbasert praksis, ønsket vi at sykepleiestudentene skulle delta i et arbeidslivsrelevant forskningsprosjekt mens de var utplassert i praksis. Tanken var at sykepleiestudenter som «presses» via arbeidskrav til å følge opp anbefalingene fra Helsedirektoratet om ernæringsscreening i praksis kunne påvirke praksisstedet til å følge opp anbefalingene også når studentene ikke er der.

Det ble gjennomført en tverrsnittsundersøkelse av omtrent 500 eldre, samt gjort kvalitative studier fra både sykehus og sykehjem. Flere hundre sykepleiestudenter bidro som en del av sin ordinære praksis, i tillegg til sykepleiere ved både praksisstedene og ved sykepleieutdanningen. Prosjektet er dermed et resultat av flerfaglig samarbeid mellom HIOA, kommune- og spesialisthelsetjenesten. Forskergruppa besto av stipendiat og KEF Helene K. Eide, høgskolelektor/sykepleier Kjersti Sortland, førsteamanuensis/sykepleier Kristin Halvorsen, statistiker Jurate Saltyte-Benth, og undertegnede. Så langt er det publisert 4 vitenskapelige artikler, og KEF Helene K. Eide disputerte på dette materialet i 2015.

Resultatene viste at sentrale elementer i god ernæringsomsorgspraksis ser ut til å være manglende for eldre sykehusinnlagte pasienter. Hele 45 % av de undersøkte pasientene på sykehuset var i ernæringsmessig risiko. Anbefalt ernæringsomsorgspraksis, i tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer, var heller ikke implementert i klinisk sykehuspraksis. Eldre pasienter ble nesten aldri vurdert for ernæringsmessig risiko, underernæring og ernæringsmessig risiko ble helt klart underbehandlet, og dokumentasjon av ernæringsstatus og behandling var utilfredsstillende. Informasjon om pasientens ernæringsstatus og ernæringsbehov ble sjeldent godt kommunisert mellom sykehus og sykehjem. Samlet sett tydet resultatene på at mange eldre sykehusinnlagte pasienter ikke får den ernæringsomsorgen de har behov for, og at et grunnleggende behov som ernæring ser ut til å bli ignorert og ikke tilstrekkelig prioritert.

Vi er glade for at resultater fra prosjektet blir aktivt brukt i den siste rapporten fra Helsedirektoratet om sykdomsrelatert underernæring, i lærebøker og i undervisning. Imidlertid er det dessverre slik at «eldresult» fremdeles er en utfordring, og det gjenstår mye arbeid på dette området. Videre er det slik at alle helseutdanninger (ikke bare sykepleieutdanninger), bør ha et høyere fokus på ernæring både når det gjelder forebygging, helsefremming og behandling.

Hva er du aller mest stolt av (faglig sett)?

Jeg vant «European Cancer Prevention Young Researchers’ Price» i 2000 for publikasjoner jeg skrev sammen med dyktige samarbeidspartnere ved gastromiljøene ved Ullevål og Rikshospitalet. Spesielt vil jeg her trekke frem professorene Morten Vatn og Bjørn Hofstad, som jeg var så heldig å få jobbe sammen med i nesten to tiår. Av nyere dato synes jeg at det å overføre ernæringsfaget til studenter er et privilegium, og dyktige og ivrige studenter gjør meg både stolt og glad.

Hva jobber du med akkurat nå?

Jeg er professor ved Fakultet for helsefag/Samfunnsernæring ved HiOA.

Har du noen råd (visdomsord) til våre lesere?

FN har erklært at neste tiår (2016–2025) skal være et «Decade of Action on Nutrition». Det globale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease 2013) har publisert tall for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer. Tallene for Norge viser at usunt kosthold, sammen med høyt blodtrykk og tobakk, tar flest liv. Beregninger fra Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) viser at de potensielle gevinstene av at den norske befolkningen følger kostrådene, kan være hele 154 milliarder kroner per år. Ernæringsfaget har imidlertid mange selvoppnevnte eksperter, og disse får dessverre ofte uforholdsmessig mye medieoppmerksomhet. Det er ikke rart at folk blir forvirret. Tallene fra «Det globale sykdomsbyrdeprosjektet» viser hvor viktig det er at forskningsbasert ernæringsinformasjon når ut til hele befolkningen. Antall KEFer i Norge er kun ca 500. Det er derfor viktig at KEFer bidrar substansielt inn for å heve den ernæringsfaglige kompetansen i andre relevante yrkesgrupper (for eksempel sykepleiere), slik at de offisielle kostrådene i økt grad følges.

Årets KEF – Stipendet

Årets KEF forvaltes av Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet.?Stipendet Årets KEF ble initert av Fresenius Kabi i 2007.?Stipendet ble delt ut første gang i 2008 for Årets KEF i 2007.

 

Følgende personer har tidligere fått stipendet:

2007: Lene Thoresen

2008: Randi Tangvik?

2009: Brita Haugum?

2010: Guro Berge Smedshaug

2011: Ingrid Løvold Mostad

2012: Hanne Jessie Juul?

2013: Hugo Nilssen

2014: Sedeghe Gharagozlian

2015: Tonje Mellin-Olsen

Følgende kriterier må være oppfylt for å bli innstilt til stipendet:

  • Klinisk ernæringsfysiolog (KEF)

  • Tilknyttet norsk helsevesen

  • Skal ha gjort en innsats eller studie som har fremmet status til klinisk ernæring i Norge eller

  • Skal ha utført tiltak som har forbedret rutinene for ernæringsbehandlingen eller selve ernærings-behandlingen av pasienter lokalt på sin arbeidsplass.