Nytt fra ernæringsforskningen

Vi oppsummerer noen nylig publiserte studier av norske forfattere.

Melk og meieriprodukter er gode kilder til jod. Foto: shutterstock.com

Mild jodmangel i svangerskapet kan være negativt for barnet

Alvorlig jodmangel i svangerskapet kan gi varig nedsatt mental funksjon hos barnet, men effekten av mild og moderat jodmangel er mindre studert. Abel og medarbeidere (1) har sett på dette i deler av Den norske mor og barn-undersøkelsen. Nesten 50 000 mor-barn par ble studert. Mors inntak av jod i svangerskapet ble estimert utfra et matvarefrekvensskjema (FFQ) som tidligere var validert mot 4-dagers kostregistrering og jod i urin.

Barnas språkferdigheter, motoriske utvikling og forekomst av atferdsproblemer ble rapportert ved 3 års alder. Blant deltagere som ikke hadde tatt kosttilskudd med jod, var det en sammenheng mellom lavt jodinntak og forsinket språkutvikling (p=0.024), reduserte finmotoriske ferdigheter (p=0.002) og adferdsproblemer p<0.001). Kurven for språkutviklingen var U-formet, mens den for atferdsproblemer var nærmest lineær. Det var særlig inntak under 160 µg per dag som var forbundet med negative effekter hos barnet. Anbefalt inntak av jod i svangerskapet er 175 ug i følge NNR og 250 ug i følge WHO.

Forskerne fant ikke noen beskyttende effekt av å bruke jod-tilskudd i svangerskapet, og diskuterer om jod-tilskudd ideelt sett bør startes før graviditeten inntreffer, som med folattilskudd. Dette må imidlertid undersøkes videre.

Inntak av drikkevarer i NORKOST-3

Drikkevarer kan potensielt bidra mye til inntaket av energi og enkelte næringsstoffer. Derfor ønsket Paulsen og medarbeidere (2) å se nærmere på bruken av drikkevarer, og hvordan denne avhenger av måltidstype eller hverdag vs. helg. Data fra den landsrepresentative kostholdsundersøkelsen NORKOST-3 ble brukt. Materialet omfattet ca. 1700 deltagere som svarte på to 24-timers intervjuer via telefon.

Resultatene viste at frokost var det viktigste måltidet for melk og jus, mens middagene bidro mest med søte drikker og vin. Til mellommåltidene ble det drukket vann, kaffe, sukkerfri brus og øl. Overraskende nok varierte ikke inntaket av brus mellom hverdag og helg. Menn drakk mer øl i helgene, og begge kjønn drakk mer vin i helgen; økningen var relativt liten sammenlignet med ukedagene. Eldre drakk mer vin og kaffe/te, men mindre vann, enn unge. Bruk av vann og vin var dessuten forbundet med høyere utdanning.

Resultatene tyder altså på at brus og vin er blitt hverdagsdrikker, mens øl-drikking fortsatt er knyttet til helg blant mennene. Forfatterne mener denne informasjonen bør legges til grunn når man skal revidere kostrådene til befolkningen.

Holdninger til vekt, kosthold og trening hos unge kvinner

Overgangen fra ungdom til voksenlivet representerer et stadium i livet der det er viktig å etablere gode levevaner for fremtiden. Denne studien av Sand og medarbeidere (3) hadde som mål å utforske motivasjon og hindringer for sunne livsstilsvalg blant unge kvinner, med tanke på kroppsvekt.

Det ble utført halvstrukturerte dybdeintervjuer med 12 unge kvinner, både overvektige og normalvektige. Deltagerne var i 18–19-årsalderen, og var rekruttert fra en skolebasert populasjonsstudie i Tromsø. Svarprosenten var imidlertid lav: 10 % i overvektgruppen og 15 % blant de normalvektige.

Resultatene viste at de unge hadde en sterk motivasjon for å holde vekten eller (blant de som var overvektige) gå ned i vekt. Motivasjonen ble begrunnet med ønsket om å føle seg bra og et bedre selvbilde. Uavhengig av vektgruppe ønsket deltagerne å få mer fysisk aktivitet, bedre matvaner og å ha et mer regelmessig liv. Mange av deltakere mente det var vanskelig å vite hva slags mat som var sunn, og uttrykte et ønske om mer informasjon om riktig kosthold. Deltakerne beskrev overgangen til voksenlivet, inkludert å flytte hjemmefra, som utfordrende. Blant konkrete hindringer om ble nevnt var stress og søvnvansker i forbindelse med studier, samt at sunn mat var dyrt. At medlemskap på treningssenter var dyrt, ble også sett på som en barriere for økt fysisk aktivitet.

Forfatterne konkluderer med at ungdommen i denne studien var motiverte for livsstilsendringer. Det er imidlertid behov for strategier som styrker de unges evne til å overvinne utfordringene i overgangen til voksenlivet. Disse bør omfatte pålitelig og tilgjengelig informasjon om matlaging, kosthold og ernæring. Prisvirkemidler bør også vurderes.

Kosthold, genetikk og overvekt

Samspillet mellom livsstil og gener i utviklingen av overvekt er et spennende tema med tanke på individuell tilpasning av kostråd. Bjørnland og medarbeidere (4) har derfor kartlagt betydningen av fedmefremmende genvarianter i samspill med alder, kjønn og livsstilsfaktorer.

Materialet som ble benyttet var fra HUNT 3-studien, og omfattet helseinformasjon fra befolkningen i Nord-Trøndelag fylke. Antropometriske data, kostholdsdata og data for fysisk aktivitet var tilgjengelig fra rundt 50 000 personer. Av disse ble rundt halvparten genotypet for polymorfismene (SNP) rs9939609 (FTO) og rs17782313 (MC4R). Disse personene var valgt ut fordi de var blant de 25 prosentene med høyest midje-hofte-ratio (waist-hip-ratio, WHR) eller de 25 prosentene med lavest WHR. De to SNP-ene er tidligere funnet i andre populasjoner å være forbundet med overvekt. Når deler av datasettet, her SNP-dataene, er tilgjengelig kun for de ekstreme individene, heter dette «ekstrem fenotype-sampling», og det krever spesialtilpassede statistiske analysemetoder. En variant av lineær regresjon ble brukt, der fysisk aktivitet, inntak av kunstig søtet drikke samt røyking inngikk som forklaringsvariabler i modellen. Kunstig søtet drikke ble valgt fordi denne variabelen er sterkt forbundet med fedme i HUNT-materialet, noe gruppen tidligere har publisert.

Resultatene viste at det var tydeligere sammenhenger mellom genetikk og fedme hos unge enn eldre, samt at det var forskjeller mellom kvinner og menn. Genetikk hadde sterkere sammenheng med fedme blant fysisk inaktive sammenlignet med aktive individer. Denne interaksjonen gjaldt særlig deltagere i 20–40 års alderen.

I tillegg fant man en større effekt av FTO-genet blant menn med et regelmessig inntak av kunstig søtede drikker, sammenlignet med ikke-drikkere. Forfatterne spekulerer i om mekanismen kan være via endringer i tarmflora og/eller appetittreguleringen. Revers kausalitet kan også ha spilt en rolle her.

Forskerne konkluderer med at et relativt høyt nivå av fysisk aktivitet ser ut til å beskytte mot genetisk sårbarhet for fedme blant unge voksne. Interaksjonen mellom genetikk, søtstoffer og andre kostfaktorer bør undersøkes nærmere. Resultatene kan være relevante når man skal gi individuelle råd for å forebygge fedme.

Referanser

  1. Abel MH, Caspersen IH, Meltzer HM et al. Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Journal of Nutrition. 2017, publisert online 17.05.2017.

  2. Paulsen MM, Myhre JB og Andersen LF. Beverage Consumption Patterns among Norwegian Adults. Nutrients. 2016;8(9).

  3. Sand AS, Emaus N og Lian OS. Motivation and obstacles for weight management among young women – a qualitative study with a public health focus – the Tromso study: Fit Futures. BMC public health. 2017;17(1):417.

  4. Bjørnland T, Langaas M, Grill V og Mostad IL. Assessing gene-environment interaction effects of FTO, MC4R and lifestyle factors on obesity using an extreme phenotype sampling design: Results from the HUNT study. PLoS One. 2017;12(4):e0175071.