Kjære leser

I løpet av det siste året har det blitt publisert flere kunnskapsoppsummeringer som støtter opp om fordeler av å spise fullkorn og grove kornprodukter. Dagfinn Aune og medarbeidere rapporterte eksempelvis i BMJ i 2016 at et inntak av 90 gram fullkorn per dag er forbundet med lavere risiko for både hjerte- og karsykdom, kreft og dødelighet i prospektive kohortstudier. Selv om vi vet nok til å anbefale fullkorn til befolkningen, er det alltids nødvendig å forstå mer av mekanismene bak. Daniel Bienieks systematiske oversiktsartikkel i dette nummeret av Norsk Tidsskrift for Ernæring er derfor relevant da den peker på en side av fullkorn som kanskje har vært oversett. Artikkelen argumenterer nemlig for at korn bør få mer anerkjennelse som kilde til fytokjemikalier og antioksidanter. Bieniek har imidlertid kun tatt for seg fytokjemikalier i korn som sådan, og ikke kornprodukter som brød og grøt. Det gjenstår også mye å lære om biotilgjengeligheten av fytokjemikalier fra korn.

Ett av målene i den nye nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold, som ble lansert av regjeringen i mars i år, er å økte forbruket av nettopp grove kornprodukter med 20 prosent innen 2021. Gry Hay og Bodil Blaker oppsummerer handlingsplanen for oss i dette nummeret. Som et apropos til handlingsplanen kan Knut Ivar Karevold og medarbeideres artikkel si noe om hvordan «atferds- og situasjonsorienterte virkemidler» kan brukes til å oppnå noen av målene. I tillegg til at vi har fått en ny nasjonal handlingsplan for kosthold, har FN vedtatt at 2016–2025 er deres tiår for ernæringstiltak. Vi er svært glade for å ha fått Wenche Bart Eide til å drøfte betydningen av dette – og mer – i en gjesteartikkel.

Del to av Siv Kjølsrud Bøhns artikkelserie om «farmen i tarmen» går denne gang inn på kostholdets påvirkning av tarmfloraen. I juni i år er det nøyaktig 22 år siden Gibson & Roberfroid kom med en av de første definisjonene på «prebiotika» (som inkluderer kornprodukter) i Journal of Nutrition. Artikkelen er sitert over 6000 ganger, deriblant av Bøhn, og anbefales. Det er interessant at dette etter så mange år fortsatt kan virke som et nytt forskningsfelt. For mange lesere lyder nok også molekylet Syndekan-3 nytt og ukjent, men som Ingrid Revheim og Marion Kusche-Gullberg skriver i sin fagfellevurderte oversiktsartikkel i dette nummeret, kan syndekan-3 spille en rolle for regulering av appetitt og kroppsvekt.

Med dette fyldige nummeret ønsker vi alle lesere en kunnskapsrik sommer!