Smaksverkstedet; der barna får leke med maten

Prøving og feiling med mat på etterskoletidstilbudet på Ny Krohnborg skole i Bergen. Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Smaksverkstedets etterskoletidsprogram er et inkluderende fritidstilbud i Bergen der barn og unge lærer å lage enkel og næringsrik mat uten oppskrift. Tilbudet gir praktiske og teoretiske ferdigheter med mat, samtidig som det gis rom for kreativitet og nysgjerrighet. Det legges til rette for at barn og unge skal vokse opp til å ta bedre matvalg med tanke på både helse og miljø.

Å gi barn og unge bedre muligheter til å ta gode matvalg kan løse store samfunnsutfordringer.

Barn og unge har verken like eller gode nok muligheter til å lære om mat. Årsakene til dette er komplekse, men sosioøkonomiske ulikheter i samfunnet er en viktig faktor. Det er også store ulikheter i hva barn lærer om mat hjemme og på skolen. Mat- og helsefaget blir stadig nedprioritert i skolen, og mer enn 50 % av lærerne har ikke fordypning i faget (1). Foreldre har ulik tid og ressurser til å lære barna sine om mat hjemme. En travel hverdag, kroppspress og reklame påvirker også barn og unges muligheter til å utvikle et sunt forhold til mat og et næringsrikt og variert kosthold (2).

Konsekvensene av dette er at 1 av 6 barn i Norge i dag har overvekt eller fedme, og barn fra familier med lav sosial status har dårligere kosthold og større risiko for livsstilssykdommer enn sine jevnaldrende venner (3,4). Samtidig viser det seg at omlag halvparten av norske tenåringsjenter forsøker å slanke seg (5, 6). Matvalgene våre påvirker ikke bare helsen vår, de påvirker også miljøet både lokalt og globalt. Derfor trenger vi å ta flere bærekraftige matvalg hvis vi skal kunne nå FNs bærekraftsmål om å sikre mer miljøvennlig matproduksjon og forbruk i fremtiden (7 – 9). Dette er tema som står høyt på den globale og nasjonale politiske dagsordenen, og vi trenger konkrete tiltak som kan bidra til å løse disse utfordringene.

«Det er på tide å gi barn bedre muligheter til å lære seg om mat».

Smaksverkstedet skaper matglede og gir matkompetanse til barn og unge

Smaksverkstedet har som mål å skape interesse for næringsrik mat, og gi rom for kreativitet og mestring, i tillegg til å gjøre barn og unge i stand til å ta gode og bærekraftige matvalg.

Smaksverkstedet foregår på skolekjøkken eller i ungdomshus, som et ukentlig kurs

hvert halvår med maks 12 deltakere per gruppe. Kurset kan tilpasses både barne- og ungdomsskoleelever og vi jobber nå med en tilpasning for SFO. Vi anbefaler 12 uker som optimal lengde på kurs for å ha tid til å gå gjennom en variert rekke av temaer, gi barna tid til smakstilvenning og å utvikle nye vennskap.

Som ledd i Smaksverkstedets mål om å bidra til å redusere sosial ulikhet i helse er det liten eller ingen egenandel på kursene. Vi samarbeider isteden med kommune, skole, FAU, «Sunne Kommuner», Gjensidigestiftelsen og andre aktører om å etablere Smaksverkstedet som et langsiktig lavterskeltilbud i hvert nærmiljø, uten høy foreldrebetaling.

Hva skjer på et Smaksverksted?

Hvert Smaksverksted starter med en introduksjon til dagens tema og forklaring rundt de ulike ingrediensene og råvarene som skal brukes. Vi dekker stort sett temaene fisk, frukt og grønt, fiber og korn, melk og egg, vegetarmat, bønner og linser, ulike matkulturer, frokost- og matpakke-mat, råvarer i sesong, restemat, bærekraftig mat og ulike matlagingsteknikker.

Smaksverkstedet baserer seg på kostholdsråd etter helsemyndighetenes anbefalinger, tar hensyn til allergier og styrer unna dietter og pekefingre. Vi har engasjerende aktiviteter som «dip-verksted», «wrap-battle», suppekjøkken, «frukt-forskning» og grønnfarget mat. Vi har stort fokus på det sosiale måltidet og når maten er klar samles vi rundt bordet til et felles måltid. Til slutt utfordrer vi til en blindtester med mat. Dette synes de er skummelt, men også veldig gøy.

Smaksverkstedet samler ofte instruktørene for å lære av hverandre. Foto: Margrethe Vikan Sæbø.

Med smak og gode matopplevelser som innfallsvinkel til bedre matvalg.

Smaksverkstedet fokuserer mye på smakstilvenning i sine aktiviteter. Vi anser det som viktig å øke barnas kunnskap rundt næringsrik og bærekraftig mat, men anerkjenner at det kreves mer for å påvirke barns matvalg. Våre matvalg er oftere basert på følelser og vaner enn kunnskap og fornuft. Dersom vi får barna til å like og bli vant med den maten som er bra for kroppen, vil det kanskje også øke sannsynligheten for at de også ønsker og velger å spise den (10). Da må vi også gi de positive opplevelser med mat som er bra for kroppen og miljøet. Det sosiale måltidet, mestring og lek er noe Smaksverkstedet fokuserer mye på i denne sammenhengen for å skape de gode matopplevelsene.

På Smaksverkstedet utfordres også barna på å smake på nye råvarer og at de skal bli bedre kjent med og forske på sin egen smakssans. I starten av kurset lærer de at vi har ulik smak og smakspreferanser. Alle må smake på alt, men det er lov å ikke like. Dette fordi man ofte må smake på en matvare opptil 15 ganger før man liker den, og da er det viktig å gjøre denne opplevelsen av å smake til noe gøy (11).

Bærekraftig mat

På Smaksverkstedet lærer barna å lage restemat med det de har for hånden. De må tenke på hva som kan smake godt sammen, og lærer å være kreativ med det som finnes i kjøleskapet. Hvis vi har laget for mye mat tar de det med seg hjem istedenfor å kaste det, men barna sparer ofte en liten bit for å vise frem hjemme uansett. På Smaksverkstedet er det ikke fokus på «ja-mat» og «nei-mat». Det er plass til alt i et variert kosthold, men det legges mer vekt på vegetarmåltider enn kjøtt ettersom et plantebasert kosthold er positivt for både helse og miljø (7,8).

Hvordan når vi foreldrene?

Ettersom foreldrene som oftest er premissleverandør for barnas kosthold er disse også involvert i Smaksverkstedet. I tillegg til å ha med matrester hjem, blir det også sendt ut oppskrifter og informasjon om hva barna lærer på Smaksverkstedet, med tips om hvordan foreldrene kan følge opp dette hjemme. Hver kursrekke avsluttes med et felles måltid der hele familien er invitert. Her kan barna vise frem hva de har lært i løpet av kurset. De forbereder gjerne en quiz, blindtester eller andre aktiviteter som de ønsker å vise frem til foreldre og søsken.

Smaksløype på Bergen Matfestival 2016 Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Resultater

Måling av effekt på helsefremmende tiltak kan være vanskelig. På Smaksverkstedet har vi definert noen indikatorer som kan gi oss en pekepinn på hvilken effekt Smaksverkstedet har. Disse kartlegges gjennom spørreskjema til barn og foreldre, samt loggføring fra instruktørene.

Resultatene viser at barna som deltar på Smaksverkstedet blir tryggere på å lage mat på egenhånd, liker og tørr å smake på flere råvarer, lærer mer om mat som er bra for kroppen og miljøet. De trives også svært godt. Foreldrene mener barna viser mer interesse for matlaging hjemme, og at de kan mer om mat og kosthold. Instruktørene fører også logg for hver økt, hvor de blant annet noterer observasjoner fra kurset, hvordan barna responderte på opplegget, kommentarer fra barna og eventuelle forslag til forbedringer. Etter hver kursrekke skriver de en oppsummering på bakgrunn av loggen. Denne brukes i rapporter til Smaksverkstedets oppdragsgivere, sammen med resultater fra spørreundersøkelsene.

Et folkelig folkehelsetiltak

Smaksverkstedet er utviklet av Kathrine Marthinsen, folkehelsearbeider og leder i Folkelig. Folkelig er en sosial entreprenør som utvikler kunnskapsbaserte verktøy for lokalt folkehelsearbeid som bidrar til å redusere sosiale ulikheter i helse. I Folkelig er det Margrethe Vikan Sæbø og Agnete Foss Kongevold som jobber med Smaksverkstedet på daglig basis, og med oss har vi en base av matglade instruktører med bakgrunn som bl.a. folkehelsearbeidere, kokker, ernæringsfysiologer og lærere. Alle brenner for å skape matglede og gode opplevelser med mat og smak.

Smaksverkstedet etableres nå i flere kommuner

Smaksverkstedet ønsker å nå ut til flere barn og unge, og har nylig utviklet en webportal og et e-læringskurs for å gjøre det enklere å etablere prosjektet i andre kommuner. Webportalen gir tilgang til designmateriell, informasjonsskriv, undersøkelser og rapporter til bruk for kommunen, og ferdige undervisningsopplegg, oppskrifter, diplom og quizer og logg til bruk for instruktører. E-læringskurset er et kunnskapsbasert kurs i flere moduler, som gir instruktørene et godt grunnlag for å kunne holde kurs i tråd med Smaksverkstedets mål og verdier.

Foto: Margrethe Vikan Sæbø

Folkelig har også etablert et godt samarbeid med medlemsorganisasjonen Sunne Kommuner. Dette er et nettverk av kommuner og fylkeskommuner som setter folkehelse høyt i sitt virke. Formålet med samarbeidet er å bidra til medlemmenes arbeid med å skape tiltak som fremmer helse og trivsel i lokalsamfunn og utjevne sosiale helseforskjeller. Samarbeidet innebærer blant annet at vi jobber med å etablere Smaksverkstedet til flere av nettverkets medlemskommuner. De neste årene vil vi derfor fokusere på å skape gode samarbeid med folkehelsekoordinatorene i kommunene, slik at vi kan lære mer om deres arbeid og utvikle tilbudet videre.

Matjungelen

Parallelt med å etablere Smaksverkstedet i flere av landets kommuner skal Folkelig nå bruke sine erfaringer fra inn i et nytt pilotprosjekt som heter Matjungelen. På oppdrag fra Helsedirektoratet skal de utvikle og teste et aktivitetskonsept for å øke barns engasjement for mat og miljø, i partnerskap med Opplysningskontoret for frukt og grønt og Høgskulen på Vestlandet.

Målgruppen for Matjungelen er i første omgang barn på SFO/AKS, som skal få utforske og oppdage en jungel av mat. Prosjektet innebærer blant annet kompetanseheving av ansatte og engasjerende aktivitetsopplegg som SFO kan gjennomføre lokalt.

Pilotfasen pågår høsten 2017, på 7 utvalgte SFO i 3 kommuner på Vestlandet.

Referanser

  1. Lagerstrøm BO, Moafi H, Killengreen Revold M. (2014). Kompetanseprofil i grunnskolen. Statistisk Sentralbyrå.

  2. Rysst M, Roos G (2014) Retusjert reklame og kroppspress (Oppdragsrapport nr 1) Oslo: Statens Institutt for Forbruksforskning.

  3. Biehl A, Hovengen R, Groholt EK et al. Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health 2013; 13: 842.

  4. FHI; Folkehelseinstituttet. Barns vekst i Norge (Barnevekststudien). [hentet 14/05/2017].

  5. Østfoldhelsa. Ungdomsundersøkelse om helse, miljø og trivsel. (2008). Sarpsborg: Østfold Fylkeskommune.

  6. Skeie G, Klepp K I: Slanking blant jenter frå Hordaland. (2002) Tidsskrift for Den norske lægeforening, 122: 1771 – 1773.

  7. Forbrukerrådet Nasjonalt råd for ernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus. (2015). Veien mot bærekraftige kostråd. Rapport fra ekspertmøte.

  8. FAO (2012). Sustainable diets and biodiversity: Directions and solutions for policy, research and action.

  9. FN (2015). Sustainable Development Goals. Hentet 14/05/2017.

  10. Köster PE. The psychology of food choice: some often encountered fallacies. Food Quality and Preference 14 (2003) 359–373.

  11. Bjelland M. Opptil 15 forsøk før barnet liker en ny smak. (2016. 14.11).