Sykelig overvekt – mer enn bare for mye mat og for lite mosjon

I en tid der kosthold og fedme skaper overskrifter på nesten daglig basis, så mangler det fortsatt mye kunnskap og kompetanse innen behandling av sykelig overvekt. Anette Norsett-Carr jobber ved LHL-klinikkene Røros der de driver rehabilitering av sykelig overvekt som en del av spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge.

Påskehønehane laget av barna som var her på oppfølging på FamilY rett før påska. Navnet hans var Alfred PippPipp von Glukkenheim. Foto: Anette Norsett-Carr

LHL-klinikkene Røros er ett av rehabiliteringssentrene i Norge som tilbyr behandling av sykelig overvekt (KMI > 35) gjennom livsstilsendring.

De første deltakerne kom til Røros allerede i 2005, da behandling av mennesker med fedme i all hovedsak var et helt ferskt felt. På den tiden ble det lagt mest vekt på kosthold og trening, og deltakerne ble fulgt opp i opp mot fem år. Nå, over ti år senere, er kunnskapen om kompleksiteten bak fedme og viktigheten av tverrfaglig tilnærming det som legger grunnlaget for møtet med den enkelte deltaker.

«Det tok litt tid før jeg landet på å jobbe med sykelig overvekt, men ved ettertanke så ser jeg at alle mine år som student og min jobberfaring har ledet meg til dette feltet, noe jeg er svært takknemlig for. Både grunnutdanningen i fysioterapi, fire år med ernærings- og idrettsfysiologi fra University of Glasgow samt mastergraden i fedme fra NTNU gjør at jeg kan tilnærme meg feltet med flere briller enn for eksempel bare trening eller bare kosthold», sier Norsett-Carr. Innen fedmeforskning og behandling så er det fortsatt mye vi ikke vet, og jeg må stadig oppdatere undervisninger, lese meg opp på siste funn og følge med på hva som blir framstilt i media. Overvekt/fedme er et tema som framprovoserer mange sterke meninger blant folk flest, og ‘alle’ andre har løsningen på det som er et potensielt svært komplekst sykdomsbilde. Spesielt kosthold er et felt hvor det dukker opp stadig flere ‘eksperter’, og det er svært lett å bli forvirret. Leger uten ernæringsutdannelse blir ofte spurt av media, og journalister har svært sjelden innsikt i hvordan tolke studier eller forskjellen mellom et dyreforsøk sammenlignet med erfaringer fra klinikken. LHL Røros er en del av spesialisthelsetjenesten, men det fordrer også at kunnskap og kompetanse deles med kontakter i kommunen og primærhelsetjenesten. Vi er med på å holde BraMat-kurs for kommunen både for voksne og familier som trenger livsstilsendring, vi har helsesøstre og frisklivskoordinatorer på hospitering og holder konferanser rettet mot primærhelsetjenesten. Det er fortsatt et stort potensiale i å dele mer av erfaringer og kunnskap om et felt der mange myter ofte får bedre grobunn enn det vi ser er en mer optimal tilnærming for den enkelte med overvekt.

For noen er overvekt et relativt ‘enkelt’ resultat av masse god mat/drikke, sosiale settinger og litt for god appetitt samt lett tilgjengelighet. For andre så er det svært sterke historier med seksuelt misbruk, posttraumatisk stresslidelse, angst/depresjon og mobbing, og det krever en helt annen tilnærming selv om KMI og fettprosent er identisk. Hvert opphold ved LHL Røros har separate tema, der stress og følelsesregulert spising ofte bringer fram sterke emosjoner hos mennesker som i alle år har prøvd hardt, fortrengt sammenhenger og i tillegg har opplevd nederlag fordi de ikke mestrer «hvor vanskelig er det å spise mindre og trene mer»-oppskriften. Sykelig overvekt har fortsatt lav status og mange med fedme opplever å kun bli sett for sin vekt, både fra helsepersonell og i nærmiljøet. «Å møte våre pasienter med respekt og likeverd danner grunnlaget for at vi kan få den kontakten vi trenger når atferd, kunnskap og tankemønster skal endres». Norsett-Carr reflekterer over at som nyutdannet og med liten grad av klinisk erfaring så er det lett å ha ‘løsninger’ på det meste. «Kohortstudier, RCTer og utdanningsløp forbereder deg godt med tanke på kunnskap, men kompleksiteten bak overvekt, samfunnsansvar og fysiologisk kompensering for vekttap fascinerer meg stadig».

I dag møter deltakerne på Røros et tverrfaglig team bestående av psykiatriske sykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut, spesialist i allmennmedisin og ernæringsrådgiver med mastergrad i fedme. I tillegg kommer støttefunksjoner som faglærte kokker, bioingeniør, sosionom og attføringskonsulent. «Vårt team består av mange faggrupper som alle bidrar til at vi kan ivareta deltakeren på flere felt i livet, men de tre hovedelementene av tilbudet er kosthold, aktivitet og psykisk helse». Det er i all hovedsak et gruppetilbud som tilbys, men i dette ligger mange individuelle konsultasjoner, testing, oppfølging og tilretteleggelse av behov. Alle pasienter er utredet og kartlagt fra fedmepoliklinikker på sykehus, og de har selv fått være med å bestemme hvilket behandlingstilbud som kan passe dem best. «Det å observere et menneske under måltider, lytte til gruppesamtaler med likemenn eller få den gode kontakten på en tur i marka kan ikke sammenlignes med 30 minutter på et trangt kontor med hvitkledde». «Det handler om å finne rett behandling til rett tid til rett pasient, og å tørre å spørre om det helt essensielle; hva er viktig for deg og hvorfor?»

Den lokale akebakken som vi bruker. Bildet er tatt en morgen midtvinters vi var ute og aket, og sola hadde akkurat snudd (for øvrig var det -20 ute den dagen). Foto: Anette Norsett-Carr

«Vi begynner alltid med det helt basale og det som er lettest å få på plass for de fleste: porsjonsreduksjon, salt/sukker/fett i mat/drikke og sunnere måltidsrytme, samt helg versus hverdag. Min erfaring er at det er lite hensiktsmessig å dele ut detaljerte kostplaner når grunnlaget ikke er på plass, og det blir alt for lett å henge seg opp i detaljer med avanserte kostplaner. De fleste hos oss trenger ikke å kalkulere omega-3-inntak, men holde seg til én porsjon, begrense inntak av energirik mat i hverdagen, drikke vann og fylle opp halve tallerkenen med grønnsaker». Det tas bioimpedansemålinger både ved hver ankomst og før hver utreise, og teamet kan dermed vurdere mer spesifikt hvordan hvert enkelt individ har respondert på behandlingen. Vekt er bare en av mange parametre, og det brukes minst like mye tid på å snakke om visceralt fett, muskelmasse, beinstyrke, estimert hvilestoffskiftet og fettprosent. «Pasientene har fra før et stort nok fokus på vekt og kilo, så vi prøver heller å tenke prosentvis nedgang i kroppsmasse, der 5–10 % vektnedgang fra individets baseline gir signifikante helsefordeler. Beinstyrke er også noe vi har stort fokus på, da det er en myte at mange som sliter med høy vekt er sterke i beina. Sammenlignet med den ryggsekken de bærer hver dag så har flesteparten et stort behov, og potensiale, for økt muskelmasse, og vårt mål er at hver enkelt skal opprettholde sin muskelmasse best mulig gjennom vektreduksjonen. Tyngre belastning, færre repetisjoner, økt proteininntak (både fra fisk, magre meieriprodukter samt vegetariske kilder) og hyppige måltider er noe vi sterkt anbefaler alle. Et annet element av kostholdet er å få inn mer mat tidligere på dagen, det vil si mest mat mellom 08–17, og mindre mat mellom 17–20. Det handler litt om å unngå overspising på kvelden, og kontrollere søtsug bedre ved at matinntaket har vært tilfredsstillende når kroppen er i bruk».

Bilde av de mest kjente skiløypene overfor hotellet på Røros, mot Fjellkirka. Foto: Anette Norsett-Carr

Selv om hovedgruppen av pasienter er voksne > 18 år, så arrangeres det årlig familieleir med oppfølgingshelger der barn med sykelig overvekt får komme på to ukers opphold sammen med familien. Det legges opp til mye aktivitet, mestringsfokus for barn og voksne, atferdsendring gjennom familiedynamikk og grensesetting for å gi trygge rammer rundt barnet. «Vår erfaring er at det er få tilbud som har spesialisert seg på å observere og inkludere hele familien over tid, men her har vi unike sjanser til å se barnet med voksne, med andre barn i samme situasjon og prøvelser i ‘naturlige’ settinger som når vi lager taco, er på tur i marka eller blir fristet av buffeten til lunsj», sier Norsett-Carr. Alt i alt så handler det om å endre atferd, bedre helsa og bruke kunnskap til å kjøle ned impulser i en kropp som er helt suveren på å ta til seg næring i alle former. Noen dager er det mer psykologi enn bønner og protein som er tema, men nettopp gjennom en tverrfaglig tilnærming og ydmykhet overfor hvor sammensatt matvalg kan være, så finnes det stort potensiale for å drastisk endre på et menneskes helserisiko og livskvalitet. Og så må vi, spesielt kvinner, som jobber innen dette feltet gjerne tøyse litt mer med egen kropp, fjase en del og være med på å fjerne stigma rundt hvordan man ‘bør’ se ut. Jeg tror at man når flere ved å snakke om funksjon, lavere HbA1c og mestring enn KMI og gluten. Det kan avvæpne mye, og jeg innrømmer gladelig at bakes det kanelboller så blir jeg mer eller mindre utilregnelig. Helt på grensa. Da kan brokkolien gå og legge seg.

Mulig avvikling av tilbud til pasienter med sykelig overvekt

I juli ble det kjent at tilbudet innen sykelig overvekt vil forsvinne fra LHL-klinikkene Røros. Etter avsluttet anbudskonkurranse i Helse Midt-Norge ble LHL-klinikken Røros tildelt 16 færre plasser enn senteret har i dagens avtale. Det betyr at tilbudet som har vært bygget opp og drevet i tett samarbeid med St. Olavs hospital siden 2005 ikke nådde opp i konkurransen og vil forsvinne fra nyttår. I stedet skal Unicare danne et helt nytt tilbud ved Hysnes Helsefort i Rissa. Virksomhetsdirektør Mary Anne Bakos ved LHL-klinikkene Røros, leder for Regionalt senter for fedmeforskning, Bård Kulseng ved St. Olavs hospital og flere politikere har engasjert seg i saken. Problemet er ikke at det dannes nye tilbud, men at et godt etablert tilbud ved LHL-klinikkene Røros forsvinner. Det er mulig denne saken skal behandles på et høyere politisk nivå, så inntil videre håper både pasienter og ansatte at tilbudet fortsetter.