Ny rapport om mettet fett: Reaksjoner på rapporten

Nasjonalt råd for ernæring publiserte en mye omtalt rapport om mettet fett i mai i år. Hvordan har responsen på dette betente temaet vært?

Nyhetssak på forskning.no 5. mai 2017, med Erik Arnesen og leder av Nasjonalt råd for ernæring, Liv Elin Torheim.

I nummer 3 av Tidsskriftet i 2015 skrev vi at Nasjonalt råd for ernæring («Ernæringsrådet») hadde nedsatt en arbeidsgruppe som skulle gjøre en «ny, objektiv vurdering av myndighetenes råd om fett i maten». Arbeidsgruppen har bestått av undertegnede (leder), Jøran Hjelmesæth og Kjetil Retterstøl. Resultatet av dette arbeidet, rapporten Kostråd om fett: en oppdatering og vurdering av kunnskapsgrunnlaget, ble lagt frem hos Helsedirektoratet 4. mai i år. Da vi antar at de fleste lesere har fått med seg lanseringen, vil vi ikke her gi noen omfattende gjennomgang av selve rapporten. Vi har imidlertid blitt utfordret på å svare på noen av reaksjonene som har kommet i etterkant.

Bred mediedekning

I løpet av de første ukene etter lanseringen av rapporten ble det ifølge Helsedirektoratet registrert 41 ulike presseklipp. Saker fra Dagbladet, VG, Dagsavisen, P4, Nettavisen/Side2 og NTB spredte seg godt. Forskning.no hadde også en interessant og fyldig reportasje. En overskrift som gikk igjen i mange aviser, deriblant VG, Nettavisen og Bergens Tidene, var «Mettet fett er ikke sunt likevel». Vi merket oss at flere gjenga rådet om å begrense inntaket av mettet fett til høyst 10 prosent av energiinntaket galt, og skrev at «Bare 10 prosent av fettinntaket» burde stamme fra mettet fett.

Selve presentasjonen av rapporten ble vist live på Facebook, noe som på det meste ble fulgt av nesten 300 personer. Denne livesendingen fikk 99 kommentarer. Helsedirektoratets egen Facebook-sak hadde ytterligere 87 kommentarer og 389 «likes».

Vi bør nok være godt fornøyd med medias dekning av temaet, men er til en viss grad overrasket over hvor lite kritikk som har dukket opp. Riktignok gikk organisasjonen Kostreform for bedre helse ut med budskapet «Ingen grunn til å bytte ut mettet fett med flerumettet» fra dr. med. Erik Hexeberg som en respons1, men dette ble publisert allerede dagen før rapporten ble lansert. Vi anser derfor ikke dette som en kritikk mot rapporten som sådan.

Bortkastet arbeid?

Til forskning.no uttalte dr. Fedon Lindberg at folk ikke burde spise mer mettet fett, men at det likevel var «lite dokumentasjon for at vi senker risikoen for hjertesykdom noe særlig ved å redusere mettet fett generelt, uavhengig av hvilke matvarer man reduserer og hvilke man øker.» I vår rapport påpeker vi også flere steder at hvilke matvarer eller næringsstoffer man sammenlikner mettet fett med ser ut til å være avgjørende. Vi har prøvd å være klare på at det er anbefalingen om å erstatte mettet fett med umettet fett som støttes, og skriver i sammendraget blant annet:

Nyere internasjonale kostråd og retningslinjer anbefaler å redusere inntaket av mettet fett til mindre enn 10 E % ved å erstatte matvarer med mye mettet fett med matvarer med mer umettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom. Nyere kunnskapsoppsummeringer viser også at utskifting av mettet fett med flerumettet fett reduserer risiko for hjerte- og karsykdom. (Min understrekning)

Dr. Lindberg mente også at andre tiltak, slik som å følge et middelhavskosthold, var bedre dokumentert, og at det derfor var «bortkastet energi» å lage en rapport om mettet fett. Vi kan ikke benekte at det også finnes andre komponenter i kostholdet å være opptatt av, men det var tross alt mettet fett vi ble bedt om å ta for oss denne gang.

Uansett har det vært skrevet så mye motsetningsfullt, nærmest desorienterende, om fett/mettet fett at en grundig oversikt trolig var på sin plass. Det er ikke vi er alene om å tro; Scientific Advisory Committee on Nutrition (SACN) i England utarbeider for tiden en ny rapport om mettet fett som forventes å sendes på høring i desember i år. Deres mandat er å vurdere evidensgrunnlaget om mettet fett og helse og gi anbefalinger, delvis som en følge av den «allmenne kontroversen» om mettet fett.

Ny vurdering fra American Heart Association

En rådgivende gruppe utnevnt av American Heart Assocation (AHA), ledet av Frank M. Sacks, ga også nylig ut en uttalelse om fett og hjerte- og karsykdom2. Behovet for denne ble begrunnet med uoverensstemmende konklusjoner fra nyere metaanalyser samt forvirring blant pasienter, leger og befolkningen. I likhet med vår rapport fastholder den at effekten av et kosthold med mindre mettet fett kommer an på hva det sammenliknes med. De viser til at utskifting av mettet fett med i hovedsak flerumettet fett har ført til færre hjerte- og kar-hendelser i randomiserte kontrollerte studier. Dette støttes også av nyere observasjonsstudier som tar høyde for slike «erstatningseffekter».

Forfatterne gjorde en metaanalyse av fire randomiserte kontrollerte studier som de anser som de mest rettferdige «testene» av hypotesen, i henhold til studiedesign, utførelse og pasientetterlevelse. Disse fire såkalte «core trials» sammenliknet et kosthold med mye mettet fett med et kosthold med mye flerumettet fett og varte i minst to år3,4,5,6. Én av disse var Paul Lerens Oslo Diet-Heart Study. Metaanalysen av de fire studiene viste en relativ risiko på 0,71 (95 % konfidensintervall: 0,62 – 0,81) for primærendepunktene, det vil si om lag 30 prosent lavere risiko for hjertesykdom i favør av intervensjonsdiettene med mindre mettet fett til fordel for flerumettet fett. Alle studiene var inkludert i minst én av metaanalysene vi inkluderte i vår rapport.

AHAs nye ekspertuttalelse har, ikke uventet, vekket langt sterkere reaksjoner og følelser enn vår rapport. Kanskje særlig mye oppmerksomhet har deres avsnitt om kokosfett skapt, noe vi så bare så vidt omtalte. Noe av kritikken er forståelig, ettersom artikkelen ikke innehar alle krav til en systematisk kunnskapsoppsummering7. Dette åpner for større muligheter for å stille spørsmål ved objektiviteten og etterretteligheten bak uttalelsen. Mangelen på en transparent og systematisk metodikk bak mange av de offisielle anbefalingene om mettet fett var også noe vi merket oss.

«Guilty as charged»?

Én blogger som har omtalt rapporten ordet frampå om en mulig rettsak for å avgjøre om mettet fett var «skyldig i forbrytelsen hjerte- og karsykdom»8: «Kanskje er det en egentlig en rettsak vi trenger. En vitenskapelig rettsak hvor hver side av mettet-fett-debatten får fremlegge sine bevis og juryen består av eksperter på vitenskapelig metode, statistikk og fysiologi. Det er vanskelig å se hvordan vi ellers skal få løst konflikten uten at det går alt for lang tid med usikkerhet.»

Det er en morsom tanke, men dersom man skal stille mettet fett for retten, må man ikke forresten gjøre det samme med sukker, transfett og alt annet det oppfordres til å spise mindre av? Hvem har i så fall bevisbyrden? Det er få som påstår at enkeltnæringsstoffer, som mettet fett, er selve skylden for en multifaktoriell sykdom som hjerte- og karsykdom. Det er uansett uklart hvorfor vitenskapelige spørsmål om årsak og virkning skulle kunne avgjøres bedre av stemmegivning eller i en rettssal enn av forskning. Gjennom vår gjennomgang av forskningslitteraturen er vi tvert imot overbevist om at det stadig trengs flere og bedre studier av mettet fett og helse, spesielt studier som undersøker hvordan mettet fett påvirker i helsen i konteksten av ulike matvarer og kostholdsmønstre.

Sluttnoter

  1. «Spesialist sterkt uenig med Helsedirektoratet: – ingen grunn til å bytte ut mettet fett med flerumettet». Kostnytt.no, 3. mai 2017.

  2. Sacks FM, Lichtenstein AH, Wu JHY et al. Dietary Fats and Cardiovascular Disease: A Presidential Advisory From the American Heart Association. Circulation, 2017;136:e1–23.

  3. Dayton S, Pearce ML, Hashimoto S et al. A Controlled Clinical Trial of a Diet High in Unsaturated Fat in Preventing Complications of Atherosclerosis. Circulation, 1969;40:II-1–63.

  4. Leren P. The Oslo Diet-Heart Study: Eleven-year report. Circulation, 1970:42:935–42.

  5. Medical Research Committee. Controlled trial of soya-bean oil in myocardial infarction: Report of a research committee to the Medical Research Council. The Lancet, 1968;292(7570):693–700.

  6. Turpeinen O, Karvonen MJ, Pekkarinen M et al. Dietary Prevention of Coronary Heart Disease: The Finnish Mental Hospital Study. Int J Epidemiol, 1979;8(2):99–118.

  7. Se diskusjon med bl.a. tilsvar fra førsteforfatter Frank Sacks

  8. Jåbekk P. Edsvordne menn. Paljabekk.com, 26. juni 2017.