Ernæring og pasientsikkerhet

Ernæring er viktig for pasientsikkerheten. Det er en milepæl at ernæring er inkludert i pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24 – 7». Med dette styrkes ernæring i pasientbehandlingen i spesialisthelsetjenesten, sykehjemmene og hjemmetjenesten. Innsatsområdet representerer en unik mulighet for å etablere varige strukturer i arbeidet med å forebygge og behandle sykdomsrelatert underernæring. Vi oppfordrer til å bidra aktivt med å implementere pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakker.

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24 – 7» er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og har som mål å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen. Dette skal skje ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten. Pasientsikkerhetsprogrammet har et nasjonalt sekretariat i Helsedirektoratet, samt regionale og lokale programledere.

Det er valgt ut ulike innsatsområder der det skal innføres konkrete forbedringstiltak. Forebygging av underernæring er et av de nye innsatsområdene. Helsedirektoratet har nedsatt en ekspertgruppe som gir anbefalinger til pasientsikkerhetsprogrammet ved utarbeidelse av tiltakspakker for å forebygge og behandle sykdomsrelatert underernæring.

Tiltakspakker

Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring danner kunnskapsgrunnlaget for valgte tiltak. Tiltakene som velges ut er de som antas å ha størst effekt på pasientsikkerheten.

Tiltakspakkene består av fire tiltak:

  1. Vurdering av ernæringsmessig risiko

For pasienter i risiko:

  1. Individuell kartlegging

  2. Lage individuell ernæringsplan som sikrer tilstrekkelig ernæring

  3. Videreføring av ernæringsinformasjon til neste omsorgsledd

Tiltakspakkene er tilgjengelige på pasientsikkerhetsprogrammet.no. Det er et krav at tiltakene skal kunne gjennomføres ved alle norske sykehus, sykehjem og hjemmetjenester. Tiltakene skal treffe de fleste og være direkte rettet mot risikogruppen, og kunne gjennomføres innen eksisterende rammer og betingelser. For å vite om tiltakene og målingene fungerer i praksis, prøves de ut i pilotprosjekter. Høsten 2016 og våren 2017 ble tiltakene testet ut ved Stavanger Universitetssjukehus, Slåtthaug sykehjem og i hjemmetjenesten i Time kommune. Erfaringene fra utprøvingen er samlet i en rapport som ligger på pasientsikkerhetsprogrammets hjemmeside. Erfaringene fra pilotprosjektene viste at tiltakene er gjennomførbare i praksis og at det er mulig å innføre en god ernæringspraksis i tråd med de nasjonale retningslinjene og Kosthåndboken.

Den 22.mars ble tiltakspakkene lansert på første samling i det nasjonale læringsnettverket. Tiltakene er nå til nasjonal utprøving. I løpet av 2017 skal tiltakene evalueres og eventuelt justeres før de blir endelige nasjonale rutiner i 2018. Vi er spente på å se hvordan de fungerer i større skala.

Tabell 1. Følgende indikatorer skal måles:

Sykehus

Sykehjem

Hjemmetjeneste

ResultatIndikator

Andel pasienter som har hatt stabil vekt1

Korttidsavdeling: Andel pasienter som har hatt stabil vekt1

Langtidsavdeling: Andel pasienter med stabil vekt over kritisk grense2

Andel brukere med stabil vekt over kritisk grense2

Prosessindikator

Andel pasienter som er risikovurdert

Andel pasienter som er risikovurdert

Andel brukere som er risikovurdert

Andel pasienter som har fått opprettet og iverksatt en ernæringsplan3

Korttidsavdeling: Andel pasienter som har fått opprettet og iverksatt en ernæringsplan3 Langtidsavdeling: Evaluering av ernæringsplan4

Evaluering av ernæringsplan4

1 Med stabil vekt menes vekttap mindre enn 2.5 kg under opphold lenger enn 10 dager.

2 Kritisk grense defineres ved hjelp av verktøy for risikovurdering (MUST eller MNA).

3 Gjelder kun for pasienter i ernæringsmessig risiko

4 Med evaluert ernæringsplan menes at ernæringsplanen følges opp en gang i måneden

Indikatorer og målinger

For å vite om endringene fører til en faktisk forbedring, må det gjøres målinger før, under og etter at forbedringstiltakene er satt i gang. Indikatorene som er beskrevet i tiltakspakken må overvåkes og følges over tid. I forbedringsarbeid benyttes resultatindikatorer (beskriver kvaliteten på sluttresultatet og direkte utfall for pasientene) og prosessindikatorer (synliggjør kvaliteten på arbeidsprosessen og viser om tiltakene gjennomføres).

Det skal gjøres målinger for å se om vi klarer å gjennomføre tiltakene som en del av det daglige arbeidet, om de endringene vi gjør er en faktisk forbedring og om vi oppnår ønskede resultater over tid. Til å vurdere om man har lyktes med å gi tilstrekkelig ernæring er «stabil vekt» valgt som resultatindikator. Valget ble gjort på tross av at kroppsvekten har naturlige variasjoner i løpet av dagen, påvirkes av væskebalansen, at ulike vekter kan gi forskjellige resultat og andre svakheter. For å eliminere effekten av slike variasjoner ble «stabil vekt» definert som vekttap mindre enn 2,5 kg.

Forbedringsarbeid i praksis

For å lykkes med forbedringsarbeid, må det settes tydelige og konkrete mål. Nye ideer testes ut i liten skala før de rulles ut i organisasjonen. Systematisk utprøving av endringer kan utføres med forbedringsmodellen PDSA (plan, do, study, act) (Figur 1).

Figur 1. PDSA-sirkel, Helsedirektoratet. Kilde: Pasientsikkerhetsprogrammet.no, Helsedirektoratet.

Forbedringstavle – hvordan implementere beste praksis?

Forbedringstavler brukes for å få overblikk over status (Figur 2). Forbedringstavlemøter er en systematisk og regelmessig tverrfaglig dialog om tiltak og resultater i forbedringsarbeidet. Ledelsesforankring, brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid er avgjørende for godt ernæringsarbeid på en sengepost. Vi oppfordrer alle våre kolleger til deltakelse på disse møtene.

Figur 2. Forbedringstavler brukes for å få overblikk over status. Kilde: Pasientsikkerhetsprogrammet.no, Helsedirektoratet.

Oppsummering

  • Ernæring er inkludert i pasientsikkerhetsprogrammet. Dette representerer det hittil største nasjonale løftet for å få ernæring på plass i pasientbehandlingen

  • Vi oppfordrer til å delta aktivt i innføring og spredning av tiltakspakkene i tverrfaglig samarbeid og med lokal programleder i pasientsikkerhetsprogrammet

  • Sammen kan vi bygge varige strukturer i ernæringsarbeidet som fremmer kvalitet og pasientsikkerhet

Hvordan kan kliniske ernæringsfysiologer bidra:

  • Sette seg godt inn i tiltakspakkene på pasientsikkerhetsprogrammets hjemmeside

  • Gi innspill til innholdet i tiltakspakkene til i løpet av høsten 2017

  • Være tilgjengelige og «tett på» de sengepostene som tar i bruk tiltakene

  • Undervise om tiltakene og bidra til kompetanseheving hos annet helsepersonell

  • Definere hva som er god kvalitet i tjenestene innen mattilbud, matomsorg og ernæringsbehandling

Ekspertgruppe ernæring

Ann Kristin De Soysa, klinisk ernæringsfysiolog ved St. Olavs Hospital

Ellen Mogård Larsen, FoU-leder ved Utviklingssenter for sykehjem i Nordland

Elona Zakarriassen, sykepleier i Bergen kommune/Haukeland universitetssykehus

Unni Stensvold, prosjektsykepleier ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Vestfold

Johanne Alhaug, klinisk ernæringsfysiolog ved Lovisenberg Diakonale Sykehus

Brita Haugum, klinisk ernæringsfysiolog ved Akershus universitetssykehus/Helsedirektoratet

Turid Leganger, brukerrepresentant fra ernæringsutvalget ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Stephan Ore, sykehjemslege ved Oppsalhjemmet

Erlend Eliassen, kokk ved Nygård sykehjem

Morten Mowé, seksjonsoverlege ved Medisinsk klinikk ved Aker Universitetssykehus

Guro Smedshaug, klinisk ernæringsfysiolog /seniorrådgiver ved Avdeling forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet

Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog/leder for Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU), OUS

Hugo Nilssen, klinisk ernæringsfysiolog/leder ved Universitetssykehuset Nord Norge/NKSU

Hanne J. Juul, klinisk ernæringsfysiolog/prosjektleder i pasientsikkerhetsprogrammet Stavanger Universitetssykehus/NKSU.