Bokomtale

Grunnleggende ernæringslære

Grunnleggende ernæringslære, 3. Utgave, Boken er skrevet av: Anette Hjartåker, Jan I Pedersen, Hanne Muller og Sigmund A. Andersen, Forlag Gyldendal akademisk, 475 sider

Grunnleggende ernæringslære er nå kommet i tredje utgave, blant annet med siste oppdateringer om norske kostholdsundersøkelser, anbefalt inntak av næringsstoffer samt de nasjonale kostrådene.

Læreboka Ernæringslære av Nicolai Eeg-larsen ble første gang utgitt i 1971. Mange ernæringsfysiologer husker sikkert denne som sin først ernæringsfaglige bok. Boka var for øvrig den første norskspråklige boka innen faget vårt, og ble derfor førende for den norske terminologien. Boka ble omarbeidet av Jan I Pedersen, Mari Nes og Hanne Muller i 1994. Ved neste utgivelse, i 2009 endret boka navn til Grunnleggende Ernæringslære. Anette Hjartåker og Sigmund A. Andersen hadde nå blitt medforfattere. I forordet til den andre utgaven (utgitt i 2012) skriver forfatterne at boka «skal gi en grunnleggende forståelse for hva kosthold og fysisk aktivitet betyr for helsen».

Læreboka er skrevet for studenter på Universitets- og høyskolenivå med tilknytning til fag som medisin, ernæringsfysiologi, næringsmiddelteknologi, helse- og miljøfag, idrettsfag, odontologi og andre forebyggende og helsefremmende fag. Boka representerer altså den felles faglige forståelsen og terminologien for alle med ernæringsutdanning i Norge.

Boka består av 16 kapitler, som omhandler kostholdsforskning, ernergiomsetningen, de energigivende næringsstoffene, vann, elektrolytter, mikronæringsstoffer, kosthold og fysisk aktivitet, kosthold og helse, ernæring i livsløpet og norsk ernæringspolitikk. Hvert kapittel, for eksempel om mikronæringsstoffer følger samme struktur, noe som gjør det lettere både for forelesere og studenter. Boka har mange pedagogiske tabeller og figurer. Selv er jeg veldig glad i Tabell 7.1 (s. 102) over karbohydrater, som gir en fin oversikt over karbohydratenes inndeling, navn, struktur og kilder i kosten. Et annet eksempel er tabell 7.12 (s. 128) der aminosyrene er fremstilt på en lettfattelig måte.

I denne tredje utgaven av læreboken, har forfatterne beholdt strukturen fra forrige utgave, men oppdatert innholdet i hvert kapittel. Endringene gjelder hovedsakelig avsnittene om de norske kostholdsundersøkelsene (Spedkost, Ungkost og Norkost), matforsyningsdata, forbruksundersøkelser samt anbefalinger for næringsinntak og fysisk aktivitet. Alle tabeller og figurer har dessuten fått oppfrisket lay-out, med mer bruk av farger. I tillegg er det lagt til flere nye referanser.

Inntrykket er at en bra lærebok er blitt enda bedre, og den bør være på litteraturlisten for alle helseutdanninger. Hvis jeg skal pirke på noe, kunne jeg ønsket meg mer om metoder for å beregne energibehov basert på enkle ligninger (for eksempel Mifflins) og PAL-verdier, og vanlige metoder for måling av kroppssammensetning. Vedlegg 3 – om næringsstoffanbefalingene er ikke oppdatert til nyeste utgave, men dette er nok en glipp. Det er for øvrig behov for en tilsvarende bok innen klinisk ernæring, som kunne fått navnet: «Grunnleggende klinisk ernæring».