Nytt fra ernæringsforskningen

Vi oppsummerer noen nylig publiserte studier av norske forfattere.

Foto: shutterstock.com

Serum-retinol og risiko for hjerteinfarkt

Vitamin A og lipidmetabolismen er sammenknyttet på flere måter. Retinol fraktes i blodet bundet til et transportprotein: RBP-transthyretin-kompleks. Det er kjent at dette komplekset også kan virke som et adipokin, samt påvirke reseptorer på makrofager slik at disse binder seg lettere til oksidert LDL. I målcellene virker dessuten retinsyre på kjernereseptorene, og kan påvirke uttrykk av gener involvert i lipid- og lipoproteinmetabolismen.

Olsen og medarbeidere (1) har studert sammenhengen mellom serum-retinol og Apolipoprotein B (ApoB), et av hovedproteinene i LDL-partiklene, som er en velkjent prediktor for hjerte- og karsykdom.

Det ble benyttet tidligere innsamlede data fra Hordaland og Stavanger, der de fleste deltagerne også var med i WENBIT-studien. Materialet besto av over 4000 personer, med gjennomsnittsalder 62 år, alle med stabil angina pectoris. Kostholdet ble undersøkt med et semi-kvantitativt spørreskjema, og det ble tatt blodprøver for analyse av serum-retinol og lipoproteiner. Deltagerne ble fulgt i median 4,6 år, og opplysninger om hjerteinfarkt ble hentet fra hjertekar- og dødsårsaksregisteret.

Resultatene viste at serum-retinol i seg selv ikke var assosiert med hjerteinfarkt. Derimot fant man at serum-retinol modifiserte sammenhengen mellom ApoB og infarktrisiko. ApoB var assosiert med økt risiko for infarkt blant deltagerne med serum-retinol i øverste tertil (HR per SD 1,42, p-verdi for interaksjon =0,003). Funnene holdt seg, også etter justeringer for mulige konfunderende faktorer (HR per SD 1,35, p-verdi for interaksjon <0,001).

Resultatene gir oss ny innsikt om sammenhengen mellom vitamin A, lipoproteiner og hjerte- og karsykdom. Forskerne fant, som forventet ingen sammenheng mellom vitamin A i kosten og serum-retinol. Studien sier heller ikke noe om hvorfor serum-retinol blir oppregulert hos enkelte, så det kommer nok flere studier om dette temaet i tiden fremover

Forbedret diagnosemetode for cøliaki?

Gullstandard for cøliakidiagnostikk hos voksne er tyntarmsbiopsi med funn av økt antall intraepiteliale lymfocytter (IEL), hypertrofiske krypter og helt eller delvis villus-atrofi. For at funnene skal være valide må pasienten ha spist tilstrekkelige mengder gluten over en viss tid. Det er foreslått at 14-dagers glutenholdig kost er tilstrekkelig til å kunne påvise tarmskade, men det er usikkert om dette er nok til å påvise tarmskade hos alle cøliakere.

Sarna og medarbeidere (2) har undersøkt effekten av en 14-dagers glutenprovokasjon på ulike parametere i en gruppe pasienter med kjent cøliaki. Deltagerne skulle følge sin vanlige glutenfrie kost. I tillegg fikk de utdelt müsli-barer som inneholdt 6 gram gluten per dag (tilsvarende 4 skiver brød). Det ble tatt både biopsier og blodprøver. Av 20 deltagere, var det 19 som fullførte studien. Etter to uker hadde bare 25 % villus-atrofi. Redusert villus/krypte-ratio og økt IEL ble sett hos 50 % av deltagerne. Derimot hadde hele 80 % økt frekvens av CD4 –HLA-DQ gluten tetramer-bindende celler i blodet.

Forfatterne konkluderer med at det er en høy forekomst av falske negative biopsiresultater etter 14-dagers glutenprovokasjon hos kjente cøliakere, og at dagens diagnostiske standard ikke er sensitiv nok. Den nye blodprøven: HLA.DQ:gluten tetramer er en lovende, ikke-invasiv test som ser ut til å ha høyere sensitivitet. Metoden bør testes ut i større studier

Opplæring av foreldre har positiv effekt på barnas kosthold

Foreldre bruker stadig mindre tid på å lage mat. Hyppig bruk av ferdigmat kan gi et energi-tett kosthold hos barna, som igjen disponerer for overvekt og kroniske sykdommer i voksen alder. Øverby og medarbeidere (3) har undersøkt om opplæring av foreldre hadde effekt på barnets matinntak samt objektive mål som kolesterol og vitamin D-nivåer i blodet.

Det var 59 foreldre-barn par som fullførte denne randomisert kontrollerte studien. Intervensjonen besto av et 2-dagers kurs i ernæring og matlaging, som foregikk da barnet var ca 6 måneder. Deltagerne ble så fulgt opp ved 15 og 24 måneders alder. Kostholdet ble undersøkt ved hjelp av spørreskjemaer som foreldrene fylte ut, og det ble tatt blodprøver fra finger.

Resultatene viste at barna i intervensjonsgruppen spiste mindre ferdiggrøt (2 vs 5 porsjoner i uken) og middagsmat på glass (3 vs 6 porsjoner i uken), mens de hadde et høyere inntak av hjemmelaget mat sammenlignet med kontrollgruppen. Barna i intervensjonsgruppen hadde også et høyere HLD-kolesterol, men ingen signifikante forskjeller i LDL-kolesterol eller vitamin D status.

Forskerne konkluderer også her med at resultatene er lovende, men at konseptet bør testes ut i større studier med lengre oppfølgingstid.

Endringer i appetitt-regulering ved ketogen diett

Energirestreksjon fører til endringer i appetittregulerende peptider: ghrelin, glukagonlignende peptid-1 (GLP-1), kolecystokinin (CCK) og peptid YY, som gjenspeiles i økt sultfølelse. Tidligere studier har antydet at ketogen diett gir en lavere metabolsk respons og bedre metthetsfølelse sammenlignet med balanserte dietter. Nymo og medarbeidere har (4) undersøkt endringene i appetittregulerende hormoner, samt subjektiv oppfattelse av metthet hos overvektige som følger en ketogen lav-energi-diett (VLED). Deltagerne besto av 21 personer med fedme (BMI 30 – 45kg/m2), som fulgte en pulverdiett (550 – 660 kcal/dag) i 8 uker, etterfulgt av en 4 ukers vektstabiliseringsperiode, der vanlig mat gradvis ble innført.

Resultatene viste at sultfølelsen hos deltagerne var økt allerede etter 3 dager, uten at man så noen endringer i apetittregulerende peptider. Sultfølelse og ønsket om å spise mat økte videre fram til 3 uker før den var tilbake til baseline-nivå. Sultfølelsen økte igjen i reintroduksjonsfasen (målt i uke 13). Ghrelin-nivåene var derimot ikke forhøyet i den ketogene fasen, kun høyere ved uke 13. Nivåene av GLP-1 og CCK endret seg ikke signifikant over tid.

I følge forfatterne var det overaskende at subjektiv sultfølelse økte de 3 første ukene av den ketogene dietten. Det er viktig at pasienter som skal bruke denne typen pulverdietter er forberedt på dette. Det kom også fram noen kjønnsmessige forskjeller i sultfølelse og appetittregulering, men siden bare 13 kvinner deltok er det vanskelig å trekke noen konklusjoner. Kjønnsforskjeller i sultfølelse og appetittregulering bør derfor undersøkes videre.

Referanser

  1. Olsen T, Vinknes KJ, Svingen GFT, et al. Cardiovascular disease risk associated with serum apolipoprotein B is modified by serum vitamin A. Atherosclerosis. 2017 Jul 21. PubMed PMID: 28774484.

  2. Sarna VK, Skodje GI, Reims HM, et al. HLA-DQ:gluten tetramer test in blood gives better detection of coeliac patients than biopsy after 14-day gluten challenge. Gut. 2017 Aug 04. PubMed PMID: 28779027.

  3. Overby NC, Hernes S, Haugen M. Effect of dietary interventions during weaning period on parental practice and lipoproteins and vitamin D status in two-year-old children. Food Nutr Res. 2017;61(1):1350127. PubMed PMID: 28804440. Pubmed Central PMCID: PMC5533129.

  4. Nymo S, Coutinho SR, Jorgensen J, et al. Timeline of changes in appetite during weight loss with a ketogenic diet. Int J Obes (Lond). 2017 Aug;41(8):1224 – 31. PubMed PMID: 28439092. Pubmed Central PMCID: PMC5550564.