Reisebrev fra Boston

Onsdag 4. Januar 2017 reiste jeg til Boston for å tilbringe seks måneder ved Harvard School of Public Health som en del av doktorgradsarbeidet mitt ved Universitetet i Oslo. Målet var å utvide verktøykassa innen vitenskapelig metode og samtidig få innblikk i hvordan det er å jobbe i et internasjonalt forskningsmiljø med ny arbeidsmetodikk og rutiner. Med kofferten fylt med forberedende faglitteratur, Lonely Planets reiseguide til Boston og ikke så lite sommerfugler, var alt duket for et innholdsrikt halvår med rom for nye impulser, faglig og kulturelt påfyll

Boston skyline. Foto: shutterstock.com

Til Amerikas Athen for å lære metode

Boston ligger nordøst i USA og er hovedstaden i delstaten Massachussetts. Med sine over 50 universiteter og høyskoler er Boston kjent for å være et akademisk sentrum i USA, og det er ikke uten grunn at byen har blitt omtalt som «The Athens of America». Kanskje mest kjent utenfor stats- og landegrensa, er Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Harvard University, men man finner også andre anerkjente universiteter som Tufts University, Boston Universtity og Northeastern University. Boston huser også flere høyt rangerte musikkskoler – noe byen bærer preg av med sine mange konsertlokaler og utescener i kombinasjon med rikelig tilgang på musikkstudenter som ivrer etter å teste nytt materiale.

Idéen om å reise til Boston ble først unnfanget i en medarbeidersamtale med Rune Blomhoff som er min veileder ved Universitetet i Oslo. Med ønske om å utvide min kompetanse innen kosthold og kreftforskning, samt bli bedre på databehandling og analyse, ble vi enig om å undersøke muligheten for et forskningsopphold på Harvard – en ledende aktør innen forskning på kosthold, livsstil og forebygging av kroniske sykdommer. Min inngangsport til Harvard ble Walter Willett, daværende leder for ernæringsavdelingen ved Harvard School of Public Health. Willett satte meg i kontakt med Mingyang Song som er forsker ved samme avdeling. Han skulle vise seg å bli min mentor og tette samarbeidspartner under forskningsoppholdet. Det var også han som sørget for å fylle kofferten min med lesestoff før avreise fra Oslo.

Harvard School of Public Health i forskningsfront innen folkehelse

Harvard School of Public Health ligger samlokalisert med Harvard School of Medicine i Longwood Medical and Academic Area, et område som er preget av mange universitetsbygg, forskningssentre og sykehus. Fakultetet er kjent for å være i forskningsfront innen folkehelse, og har siden oppstarten i 1913 spilt en avgjørende rolle på flere områder innen folkehelsearbeid, fra utvikling og implementering av oral rehydreringsterapi til å fremskaffe bevis for, og belyse, de uheldige effektene av transfett.

Avdeling for ernæring er en av ni avdelinger ved fakultetet og regnes for å være den første av sitt slag på verdensbasis. Avdelingen har siden 1991 og ut fjoråret vært ledet av Willett, men ble fra januar i år ledet av Frank Hu. Avdelingens primære forskningsområder inkluderer ernæringsepidemiologi, ernæring og biokjemi, ernæring og folkehelse og globalernæring. Felles for alle er et livsløpsperspektiv der man ønsker å studere betydningen av ernæring gjennom livet fra svangerskap til alderdom. Spesielt kjent er avdelingen for sitt arbeid med kohortstudiene Nurses’ Health Study (1 – 3) og Health Professionals Follow-Up Study (4). Studiene har foregått siden henholdsvis 1976 og 1986 og inkluderer samlet et datamateriale på litt i overkant av 170 000 individer. Jevn og konsekvent innrapportering av en rekke eksponeringsfaktorer, samt innhenting av informasjon om nye sykdomstilfeller og død, har bidratt til økt kunnskap om betydningen av kosthold og livsstil gjennom livet. Studiene har gitt opphav til mange publikasjoner og spilt en avgjørende rolle for utforming av nasjonale og internasjonale kostanbefalinger. Det er også disse studiene som danner grunnlaget for mitt forskningsarbeid på Harvard.

Mitt første møte med Harvard og ernæringsavdelingen

Førsteinntrykket mitt av Harvard og ernæringsavdelingen bar preg av høy grad av profesjonalitet, effektivitet og erfaring med å ta i mot nye studenter. Alt gikk på samlebånd – før jeg visste ord av det var jeg tildelt kontorplass, PC, adgangskort og nøkler, påmeldt etikk-kurs, samt kurs i SAS, programmering og interne datasystemer.

Jeg opplevede forskningsmiljøet på avdelingen som varmt, åpent og inkluderende. Folk var nysgjerrig på hvem jeg var og hvor jeg kom fra. Kaffeautomaten på kjøkkenet ble et naturlig sted å slå av en prat og stifte bekjentskaper, spesielt for en som representerer en nasjon som ligger i toppsjiktet når det gjelder kaffekonsum. Med 78 nasjonaliteter representert ved fakultetet (5), føltes det nærmest eksotisk å være europeisk, og især norsk.

Walter Willett og ernæringsavdelingen hadde satt et tydelig preg på matvareutvalget i kantina på Harvard. Sentralt i kantina var en stor salatbar i tråd med matvarepyramidens oppbygging – mye frukt, grønnsaker og bær, grove kornprodukter, belgvekster, fisk, sunne planteoljer og magre meieriprodukter. Foto: shutterstock.com

Etter noen uker på avdelingen slo det meg at jeg må ha møtt det folkeslaget som snakker mer om været enn nordmenn. Et hvert nytt møte med en forsker på avdelingen førte gjerne med seg en historie om de forferdelige snøstormene vinteren før der, vinteren før der, for ikke å snakke om vinteren før der. Man kan lure på hvilke historier som går igjen når nyankomne studenter møter ansatte ved kaffemaskina på Universitetet i Oslo.

Mitt første møte med kantina på Harvard skapte stor ernæringsfaglig og gastronomisk begeistring. Utallige kjøkken var representert, fra det asiatiske kjøkkenet med et betydelig innslag av indiske retter til det europeiske og amerikanske kjøkkenet med fersk bakverk, eggebaserte retter og kjøtt- og fiskemåltider. Det var varmmat og kald mat, allergivennlig og miljø- og kulturtilpasset mat. Felles for alle kjøkkenene var et fokus på plantebasert kost. Det var tydelig at Walter Willett og ernæringsavdelingen hadde satt sitt preg på matvareutvalget og presentasjonen. Sentralt i kantina var en stor salatbar i tråd med matvarepyramidens oppbygging – rikelig med salatbaser og grønnsaksblandinger, flere gode kilder til protein som fisk og skalldyr, hvitt kjøtt, mager ost, nøtter og belgvekster, godt med fullkornsprodukter som quinoa og brun ris samt et variert utvalg av olje- og eddikbaserte dressinger. Over salatbaren hang en plakat av «The Healthy Eating Plate» utarbeidet ved ernæringsavdelingen, som en oppfordring til hvordan sette sammen sunne måltider. Utover middags-og lunsjserveringen ble det tilbudt sunne mellommåltider og snacks og flere alternativer til sukkerfri drikke. Sukkerholdig drikke var derimot ikke å spore, verken i kantina eller i automatene i gangene.

Fra hardt vær og luksuskantine til konkrete gjøremål

Forskningsprosjektet mitt på Harvard gikk ut på å undersøke betydningen av fedme gjennom livsløpet for kreft-relevante risikomarkører. Bakgrunnen for prosjektet var Mingyangs tidligere arbeider hvor han hadde observert en sterk sammenheng mellom visse vektutviklingsmønstre og nye tilfeller av kreft og total dødelighet (6, 7). Et naturlig skritt videre ble dermed å undersøke hvorvidt disse vektutviklingsmønstrene var forbundet med biologiske markører antatt å være av betydning for kreftrisiko og prognose. Spesifikt ønsket vi å se på biomarkører involvert i insulin/IGF-signalering, kjønnshormoner, inflammasjonsproteiner og adipokiner. For å belyse denne problemstillingen benyttet vi data fra flere nøstede kasus-kontroll studier gjennomført i Nurses’ Health Study og Health Professionals Follow-Up Study. En god del «merging» og vasking av datafiler senere, samt et par (les; utallige) feilmeldinger, jobber jeg nå med å ferdigstille resultatene fra prosjektet og skrive sammen manus.

Det har vært en lærerik prosess med mye prøving og feiling, nye og uventede problemstillinger og behov for kreativ problemløsning. Det har tatt tid å sette seg inn i nye datasystemer og bli kjent med en annen databasestruktur og organisering. Samtidig opplevde jeg systemene på Harvard som svært velorganiserte og transparente. Det var god tilgang på informasjon om datamateriale og oppbygning av database, navnsetting og koding av variable, samt informasjon om hva som har vært gjort for å rydde og vaske datafilene i etterkant av datainnsamlingen. Den åpne strukturen i kombinasjon med logiske oppbygning og høye krav til standardisering tror jeg er med på å bidra til avdelingens høye produksjon av artikler av høy vitenskapelig kvalitet. En velfungerende database sikrer at analyser og fremstilling av data er konsekvent samtidig som det letter samarbeid på tvers av institusjoner og universiteter som igjen sørger for god informasjonsflyt og utveksling av kompetanse.

Sweetgreen og deres salater er et eksempel på Bostons nye fast-food bransje med et sunnere mattilbud. Foto: shutterstock.com

Harvard og Boston i kontrast til Trump og den nye administrasjonen i Washington D.C.

For meg representerer Harvard en multikulturell forskningsinstitusjon som stiller strenge krav til vitenskapelig metodikk, er nyskapende i sitt arbeid og fronter toleranse, åpenhet og respekt som sentrale verdier. På lik linje bærer Boston preg av å være en internasjonal storby med mange nasjonaliteter og kulturer representert, et stort fokus på kunnskap og forskning, samt temaer som klima, likestilling og integrering høyt oppe på agendaen. Det opplevdes derfor ekstra kontrastfylt da Trump, den 20. Januar i år, ble innsatt som president i det hvite hus. Det skulle ikke ta lang tid før man merket effektene (og moteffektene) av den nye administrasjonen på universitetet og i Boston.

På universitetet skapte spesielt innereiseforbudet store reaksjoner da det rammet mange av skolens studenter og vitenskapelig ansatte. Innreiseforbudet hindret personer fra sju hovedsakelig muslimske land å reise inn i USA i løpet av en periode på 90 dager. Personer med dobbelt statsborgerskap, hvorav et var fra de sju bannlyste landene, ble også rammet av forbudet. I praksis betød dette at studenter og ansatte fra de sju landene som var midlertidig ute av landet, ikke kunne komme tilbake igjen for å fortsette studiene eller holde den planlagte forelesningen. Studenter og ansatte som oppholdt seg i landet ble frarådet å reise ut i tilfelle de ikke kunne komme tilbake igjen til planlagt tid. Flere av mine medstudenter ble direkte berørt av forbudet og lot derfor være å reise hjem under perioden forbudet var gjeldende. I tillegg til de praktiske konsekvensene forbudet medførte skapte det naturlignok en følelse av å ikke være velkommen. Som svar på signalet fra Washington D.C. ble det utarbeidet en video ved fakultetet med fokus på samhold, integrering og åpenhet. Videoen med tittelen «You are welcome here» kan sees i sin helhet på fakultetet sine nettsteder (8).

I Boston ble den nye administrasjonen og dens politiske grep møtt med stadig nye protesttog – fra «People’s Climate March» til «Women’s March» og «March for Science». Lederskiftet vekket et enormt engasjement blant folk flest. Folk i alle aldre deltok i demonstrasjonene under anti-Trump paroler som «Make America think again», «Grab ‘em by the data» og «So bad even the introverts are here».

I tillegg til åpenbare potensielle konsekvenser for klima, likestilling, likeverd og integrering kunne lederskiftet i Washington D.C. med lovnader om å reversere Obamacare (the Affordable Care Act), få store potensielle konsekvenser for folkehelsa. Til tross for store løfter fra republikansk hold, har forslaget blitt møtt med økende motstand fra det amerikanske folk over tid og det er fortsatt uklart hva som blir den endelige løsningen. John McDonough, Professor i helsepolitikk ved Harvard School of Public Health uttalte nylig – «As stressful as this process has been, what doesn’t kill you makes you stronger—and the Affordable Care Act has never been in better standing with the American public than it is today».

I et intervju med Frank Hu i «Nutri News», ernæringsavdelingens nyhetsbrev, i januar uttrykte også Hu en bekymring for hvilke konsekvenser lederskifte kunne få for satsningen på forskning innen folkehelse og med det mulighetene for få midler fra National Institutes of Health (NIH).

Kale, quinoa og cold-brewed coffee

Som kantina på Harvard kan Boston friste med et variert mattilbud. Med sin lange kystlinje og etablerte posisjon innen fiskeri, er Boston kjent for å være store på fisk- og sjømat, noe byen bærer preg av med sin høye tetthet av fiskerestauranter og sjømatutsalg. Kanskje mest kjent er Boston for fiskerettene «clam chowder» og «lobster roll» som nærmest er å regne som varemerker for byen. Til tross for at sjømaten fortsatt har en sentral posisjon, har byen i løpet av de siste tiårene utviklet seg til å bli en global matby med en rekke kjøkken og matkulturer representert. Det er relativt få typiske amerikanske dinere og mattilbudet preges av nye og trendy matvarer som quinoa, kale og nordisk laks.

Nord i Boston finner man North End, populært omtalt som «Little Italy», et område som navnet tilsier bærer preg av italiensk matvaretradisjon og kultur. Her finner man mange tradisjonelle italienske restauranter, pizzeriaer og bakerier. Boston har også en relativt stor irsk-amerikansk befolkning (23 % i 2014 (9)). Den irsk-amerikanske befolkningen har særlig satt preg på utelivsbransjen med sine mange puber og nasjonale stolthet – Guinness. Spesielt tydelig var den irske innflytelsen under St Patrick’s Day med irsk folkemusikk og dans og en rekke grønne effekter inklusive grønt øl. Sør-øst i Boston finner man Chinatown med en høy andel asiatisk beboende (46 % i Chinatown, 9 % i hele Boston (10, 11)). Her finner man et stort utvalg restauranter og matbutikker som tilbyr alt fra kinesisk til japansk, vietnamesisk, koreansk og thailandsk mat. Det er også mange asiatiske restauranter utenfor Chinatown, og det er ikke vanskelig å finne god sushi, ramen og ulike varianter av poke’-boller rundt om i byen. Det er også mange latin-amerikanerne som har bosatt seg i Boston og tatt med seg sine mattradisjoner.

Med nye matvaretrender endres etterspørselen og man ser fremveksten av en ny og annerledes fast-food-bransje med fokus på lokale råvarer, folkehelse og klima. Sunne fast-food-kjeder som «Sweetgreen» og «Saloniki Greek», som tilbyr henholdsvis salater og greske småretter, dominerer bybilde. I tillegg finner man mange uavhengige restauranter som tilbyr sjappe og gode løsninger til middager i farta. Tradisjonelle fast-food-kjeder som McDonalds, Burger King og KFC er derimot vanskeligere å finne. Det skal sies at man ikke må kjøre langt ut av bykjernen før de igjen ligger på rekke og rad.

Utover matvaretilbudet har Boston en rekke trendy kaffebarer med varm og kald kaffe i utallige varianter. Spesielt i vinden da jeg var i Boston var «cold-brewed coffee», som i følge Harvard-forskere viser seg å være like sunt som vanlig kaffe (12). Boston er også kjent for sine mange bryggerier og brede utvalg av lokalt brygget øl. Flere av bryggeriene hadde også laboratorier tilknyttet seg. På et av bryggeriene vi besøkte fikk vi omvising rundt i laben med innsyn i ølbryggingsprosessen fra et mikrobiologisk ståsted. Det viste seg at laben var startet opp som et lite gründerprosjekt i 2014 av studenter fra MIT og Harvard som hadde fått kjøpt opp gammelt labutstyr fra universitetene for en billig penge. På hobbybasis ble det gjort småskalaforskning på betydningen av gjær og andre typer mikrober for smak. Det ble også eksperimentert med øl brygget på norsk kveik.

Lamplighting brewing er en av Bostons mange lokale bryggerier. Her illustrert ved ulike ølsorter produsert på et mikrobryggeri. Foto: shutterstock.com

Er du nestemann ut?

Tilbake i Oslo ser jeg tilbake på et innholdsrikt halvår som har gitt masse faglig og sosialt påfyll. Som Karianne Svendsen, redaksjonsmedlem i tidsskriftet og utvekslingsstudent i Minnesota halvåret før meg (se forøvrig reisebrevet hennes i årets første nummer av tidsskriftet (13)) vil jeg anbefale andre som er i samme eller liknende situasjon å undersøke muligheten for å reise ut. Begynn tidlig, gjør god research og kast deg ut i det. Lykke til!

Avslutningsvis vil jeg rette en takk til mine veiledere i Oslo, Rune Blomhoff og Siv Kjølsrud Bøhn, som bidro til å gjøre oppholdet mulig og til Henning och Johan Throne-Holsts stiftelse som ga meg økonomisk støtte til å reise.

Referanser

  1. Belanger CF, Hennekens CH, Rosner B, Speizer FE. The nurses’ health study. The American journal of nursing. 1978;78(6):1039 – 40.

  2. Belanger C, Speizer FE, Hennekens CH et al. The nurses’ health study: current findings. The American journal of nursing. 1980;80(7):1333.

  3. Colditz GA, Manson JE, Hankinson SE. The Nurses’ Health Study: 20-year contribution to the understanding of health among women. Journal of women’s health. 1997;6(1):49 – 62.

  4. Rimm EB, Giovannucci EL, Willett WC et al. Prospective study of alcohol consumption and risk of coronary disease in men. Lancet (London, England). 1991;338(8765):464 – 8.

  5. Harvard International Office. Statistics [cited 15.08.2017]. Available from: http://www.hio.harvard.edu/statistics.

  6. Song M, Willett WC, Hu FB et al. Trajectory of body shape across the lifespan and cancer risk. International journal of cancer. 2016;138(10):2383 – 95.

  7. Song M, Hu FB, Wu K et al. Trajectory of body shape in early and middle life and all cause and cause specific mortality: results from two prospective US cohort studies. BMJ (Clinical research ed). 2016;353:i2195.

  8. Harvard T.H. Chan School of Public Health. You are welcome here [cited 15.08.2017]. Available from: https://www.hsph.harvard.edu/news/multimedia-article/you-are-welcome-here/.

  9. Wikipedia. History of Irish Americans in Boston [cited 15.08.2017]. Available from: https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Irish_Americans_in_Boston.

  10. Wikipedia. Chinatown, Boston [cited 15.08.2017]. Available from: https://en.wikipedia.org/wiki/Chinatown,_Boston.

  11. Wikipedia. Boston [cited 2017 15.08]. Available from: https://en.wikipedia.org/wiki/Boston.

  12. Harvard T.H. Chan School of Public Health. Cold brew coffee as healthy as the hot kind [cited 15.08.2017]. Available from: https://www.hsph.harvard.edu/news/hsph-in-the-news/cold-brew-coffee-as-healthy-as-the-hot-kind/.

  13. Svendsen K. Forskningsopphold ved Universitetet i Minnesota [cited 15.08.2017]. Available from: http://www.ntfe.no/i/2017/1/tfe-2017 – 01b-896.