World Congress on Epidemiology 2017

Den 21. internasjonale epidemiologikongressen i regi av International Epidemiology Association (IEA) ble i august holdt like utenfor Tokyo i Japan. Det fire dager lange møtet hadde fokus på globale, regionale og lokale endringer i folkehelse med fokus på et bredt spekter av både eksponerings- og utfallsvariabler i en verden som er i stadig endring.

Ernæring og livsstil stod i fokus på konferansen i Japan. Foto: shutterstock.com

Epidemiologi i en verden i endring

Årets kongress ble åpnet av komitéleder professor Yosikazu Nakamura, Hennes Keiserlige Høyhet Prinsesse Akishino av Japan (!) og sittende president i IEA, Valerie Beral. Alle tre anerkjente epidemiologers rolle, uavhengig av bakgrunn, i forståelsen av utvikling og forebygging av sykdom. Alt fra miljøendringer, naturkatastrofer, industrialisering og livsstilsfaktorer som kosthold og fysisk aktivitet ble trukket frem som relevante eksponeringsvariabler i tiden vi lever i. Valerie Beral la i sitt åpningsforedrag spesielt vekt på at vi de siste 50 årene har sett et betydelig skifte i dødelighet fra smittsomme sykdommer til ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og Alzheimers sykdom. Hun understreket at epidemiologisk forskning bør følge denne utviklingen, og at fokuset bør ligge på å avdekke sammenhenger og kausale sammenhenger, samt sette i gang intervensjoner som bygger på funn fra godt designede epidemiologiske studier.

Epidemiologisk forskningsmetode er i utvikling

Ernæring, fysisk aktivitet og livsstil spiller potensielt en betydelig rolle i utvikling og forebygging av de mest fremtredende ikke-smittsomme sykdommene som ble trukket frem av Beral. Men for å frembringe robuste resultater som skal legge grunnlag for fremtidige intervensjoner, er man også avhengig av studier som er godt designet og gir tilgang til gode data. Av den grunn var videreutviklingen av epidemiologisk metode i fokus på kongressen, og et spesialforedrag om «Big Data» ble undertegnedes første forelesning på kongressen.

Professor Wei Zheng fra Vanderbilt University innledet foredraget sitt med å snakke om begrensninger innen epidemiologisk forskning i dag, og nevnte ikke overraskende ernæringsepidemiologi som en betydelig utfordring. En av svakhetene med ernæringsforskning er ofte at effektstørrelsene er små, men likevel av stor betydning for folkehelse på gruppenivå. Han påpekte at det er vanskelig å avdekke små forskjeller uten store nok utvalg. Zheng illustrerte dette med å vise til sammenhengen mellom hypertensjon og hjerteinfarkt i fem ulike aldersgrupper fra utvalg på 5000, 50 000 og 500 000 deltakere. Sistnevnte studie vil nemlig kunne avdekke små, men potensielt klinisk relevante effekter i yngre aldersgrupper på en langt tydeligere måte enn førstnevnte. Videre fokuserte Zheng på nye moderne metoder for å måle metabolitter (-omikk-metoder) hvor han argumenterte for å inkludere både dette og gensekvensering i store kohorter for å forbedre validitet og presisjon i resultater.

Et annet poeng i forbindelse med datainnsamling var en økende grad av digitalisering, som Electronic Health Record (elektronisk journal)-screening. I et samarbeidsprosjekt med over 1,3 millioner deltakere screenet de medisinske journaler etter opplysninger om bruk av metformin blant type 2-diabetikere. Basert på dataene de klarte å ekstrahere fra pasientjournalene, kunne de studere bruk av metformin og utvikling av kreft uten å rekruttere en eneste deltaker eller bruke tid på å lese journaler på egen hånd. I forbindelse med digitalisering og bruk av «big data» finnes det også flere begrensninger. Spesielt er dette tilknyttet personvern, datahåndtering og ufullstendige analysemetoder.

Hovedkonklusjonen ble likevel at bruk av «big data» kan være med på å utvikle alle områder av epidemiologisk forskning dersom man finner effektive måter å samle inn, håndtere og analysere data på, slik flere forskningsgrupper allerede er i gang med.

Ernæring, livsstil og livsstilssykdommer i en verden i endring

Som tidligere nevnt utgjorde ernæring og livsstil en betydelig del av bidragene ved konferansen. På dag 2 var det blant annet flere innlegg som omhandlet overvekt, kosthold og livsstil generelt, i forbindelse med diverse kardiovaskulære endepunkter som hjerteinfarkt, slag, arytmier og så videre. Studiene som ble lagt frem var av imponerende størrelse, med opptil millioner av deltakere. Dexter Canoy fra universitetet i Oxford undersøkte sammenhengen mellom kroppsvekt i barneår og utvikling av koronar hjertesykdom i voksen alder blant 700 000 kvinner. Vi vet fra før at overvekt i barneår ofte henger sammen med overvekt i voksen alder, og Canoy og hans kolleger fant ganske riktig at overvekt i barneår var forbundet med hjertesykdom i senere år. Men til deres overraskelse var en tynn kroppstype ved 10-års alder sterkere forbundet med utvikling av koronar hjertesykdom i voksen alder enn overvekt. De så det samme mønsteret for lav sammenlignet med høy fødselsvekt.

Neste innlegg i denne sesjonen omhandlet inntak av soyaprodukter og kardiovaskulære endepunkter, som er en ganske tidsriktig problemstilling med tanke på den økende populariteten til vegan/vegetar-kost. Soyaprodukter er viktige i asiatiske dietter, og Hitomi Kimura og kolleger har undersøkt sammenhengen mellom inntak av soya og isoflavoner og hjerte- og karsykdommer. For koronar hjertesykdom fant Kimura og medarbeidere en beskyttende effekt hos kvinner, men ingen assosiasjon hos menn. For slag derimot var inntak av soya og isoflavoner positivt forbundet med slag hos både menn og kvinner. Studien var gjennomført blant over 60 000 japanere. Funnet er nok ikke direkte overførbart til norske vegetarianere/veganere, ettersom soyainntaket i Japan jevnt over er ganske høyt, men er likevel et funn som kanskje er verdt å notere seg.

Non-communicable disease risk factor Collaboration (NCD-RisC) er et verdensomspennende nettverk som har data på over 13 millioner deltakere. De fikk halvannen time til rådighet til å presentere nye globale trender basert på sine store mengder data om livsstil og risikoprofil. Blant annet kunne James Bentham vise oss med imponerende figurer at kroppsmasseindeksen fortsatt stiger hos unge og voksne menn og kvinner. Når disse analysene ble justert for inntekt, så man en tydelig utflating i land med høy inntekt, mens økningen i kroppsmasseindeks stort sett skyldes utviklingen i land med lav inntekt, og da spesielt blant barn og unge. Bentham trakk også frem at undervekt er et betydelig problem blant unge kvinner i Sør-Asia og Øst-Afrika. Han konkluderte med at flere tiltak må settes inn for å adressere begge problemstillingene.

Christina Taddei fra samme organisasjon presenterte trender i lipidprofiler fra 2,3 millioner personer fordelt på 22 land i tidsperioden 1980 – 2015. Hun kunne meddele at totalkolesterol er på vei ned i de fleste vestlige land, og spesielt i de nordiske landene, mens det øker i Asia. I Norge er det spesielt nedgang i non-HDL og HDL-kolesterol som utgjør nedgangen i total kolesterol. Basert på tall fra New Zealand og Finland spekulerte hun i om dette i hovedsak skyldes endringer i kostvaner, og ikke lipidsenkende behandling. Hun understreket derimot at det trengs mer data før de kan konkludere med dette.

Epidemiology på Kanji (Japanske tegn). Foto: Thomas Olsen

Erfaringer fra en statssponset intervensjon

Den økende forekomsten av sykelig overvekt i Japan førte til at myndighetene satte i gang et landsdekkende intervensjonsprogram i 2008. Intervensjonen inkluderte mennesker med abdominal fedme og tilstedeværelse av to risikofaktorer for metabolsk syndrom. Intervensjonen innebar blant annet individuell oppfølging fra lege og ernæringsfysiologer per telefon og e-post samt gruppetimer. Evaluering ble foretatt etter seks måneder og deretter årlig. Programmet inkluderte også at forsikringsselskaper ble lovpålagt å tilby veiledning utført av helsepersonell.

Det overordnede målet med intervensjonen var å oppnå 1 – 3 % vektreduksjon, og rådene de fikk var enkle. Det gikk ut på å redusere inntak av snacks og sukkerholdig drikke, og at de vurderte fettinnholdet i dagens hovedmåltid. Videre ble de anbefalt å være fysisk aktive og veie seg hver dag. Rundt 11 000 deltakere er hittil inkludert, og 8000 har fullført tre års oppfølging. Til nå er resultatene sammenlignet med mennesker som valgte å ikke bli med på intervensjonen vektreduksjon, reduksjon av midjemål, blodtrykk, triglyserider og kolesterol. Disse forbedringene ble observert til tross for et ganske beskjedent vekttap på ca. 5 kg over 3 år. For å holde deltakerne motivert ble de bedt om å registrere vekt på en app for smarttelefoner. Når deltakerne opplevde en gjennomsnittlig vektoppgang over en viss tid fikk de tilsendt et bilde av en overvektig mann som gråt, mens de ved vektnedgang fikk tilsendt et bilde av en superhelt. De etiske aspektene av denne formen for motivasjon kan nok diskuteres, likevel viser studien at vekttap blant overvektige ikke nødvendigvis må være veldig dramatisk for å oppnå en bedret risikoprofil.

Norske bidrag

De norske bidragene på konferansen var begrenset til noen få muntlige presentasjoner og posterpresentasjoner. Undertegnede presenterte poster relatert til doktorgradsarbeidet ved UiO, mens de muntlige presentasjonene inkluderte Elisabete Weiderpass Vainio fra Kreftregisteret som snakket om biobanker og registerdata fra kreftepidemiologi i nordiske landene. Hui Zuo, som jobber ved institutt for global helse fra Universitetet i Bergen, presenterte resultater fra sin studie om røyking og risiko for hjertearytmier i helseundersøkelsen fra Hordaland (HUSK).

Konklusjon

Alt i alt var dette en svært lærerik konferanse både for trender og nye funn og erfaringer med epidemiologisk forskning. Mest spennende for undertegnede var det nok å høre om nye og moderne metoder for datainnsamling og analytiske metoder som potensielt vil kunne gi oss mer presise data og dermed mer valide resultater. Dette vil videre kunne være av stor betydning for videreutvikling av klinisk praksis.