Konferanse om «Fremtidsmat»

Hvordan kan forskningsmiljøene i samarbeid med kommersielle aktører bidra til at forbrukerne spiser sunnere og mer bærekraftig? Dette var blant spørsmålene konferansen «Fremtidsmat – innovasjon for sunnere matvalg» ønsket å belyse 13. og 14. september. Konferansen ble arrangert på Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Helseminister Bent Høie ønsket velkommen til Fremtidsmatkonferansen. Foto: Kristine Stray Aurdal

Helseminister Bent Høie holdt åpningsforedraget, der han fremhevet viktigheten av arbeid som bidrar til å gjøre det lett å velge sunn, trygg og bærekraftig mat og drikke. Det å følge de norske kostrådene kan gi to gode ekstra leveår for den enkelte; tiltak som bidrar til at den enkelte i større grad følger de norske kostrådene er derfor vel verd å investere i, ifølge helseministeren. Dette er temaer som også er satt på agendaen i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017 – 2021).

Blant konferansens foredragsholdere var både representanter fra norske og internasjonale miljøer innen kostholdsforskning, samt ansatte fra helsemyndighetene, næringslivet og matvareindustrien.

Peter Zock fra Unilever i Nederland var blant de internasjonale bidragene. Han snakket om hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for å få til et godt og bærekraftig samarbeid mellom industri og forskningsmiljøer. Han anbefalte www.fooddrinkeurope.eu for mer lesning på temaet. Unilever har som mål å være ledende innen en bærekraftig utvikling i matvareindustrien.

Basert på undersøkelser gjort av NorgesGruppen ønsker 6 av 10 nordmenn å spise sunnere. Ubevisste valg avgjør i stor grad hva som ender i handlekurven, men dette kan også i stor grad styres. Plassering, porsjonering, pris og merking er virkemidler som påvirker våre matvarevalg i størst grad. Blant annet har NorgesGruppen, som på konferansen var representert ved kvalitetsdirektør Inge Erlend Næsset, satt seg konkrete mål for å oppnå at deres kunder ender opp med en sunnere handlekurv.

Basert på tall fra Ungkost og Norkost gav Lene Frost Andersen en presentasjon av nordmenns kosthold. Mange nordmenn spiser ikke sunt nok i henhold til de norske kostrådene. Linda Granlund i Helsedirektoratet understreket at helsefremmende mat er et variert kosthold. Gjennom sosiolog Annechen Bahr Bugges innlegg kan det tyde på at helsefremmende mat for enkelte i Norge er knyttet til en «overopptatthet» av hva sunn mat og drikke, og at mange er preget av «helseangst». I følge tall fra IPSOS MMI, presentert av John Spilling, kan det tyde på at helsetrenden har nådd toppen i Norge. Likevel er sukkerrik, saltrik, kjøtt- og ferdigmat sett på som «nei-mat» av mange. Et bærekraftig kosthold blir viktigere og viktigere for mange nordmenn. Flere ønsker kortreist mat, unngår mat assosiert med «miljøsyndere» og 81 % får dårlig samvittighet av å kaste mat. Stadig flere, med småbarnsfamiliene i spissen, planlegger hva som skal være på middagsmenyen den kommende uken. Matkassene og hjemkjøring av kolonialvarer har bidratt til å kunne gjennomføre dette i praksis.

Kvalitetsdirektør Inge Erlend Næsset presenterte Norgesgruppens abisiøse mål for å være i tråd med kostrådene. Foto: Kristine Stray Aurdal

Med representanter fra Chalmers Tekniska Høgskola, Tine og Swedish Oat Fiber ble temaet forskningsdrevet innovasjon i matvareindustrien belyst og eksemplifisert. Interessant forskning gjøres på blant annet inntak av rug, havre og melkeprodukter.

Konkrete tiltak som har blitt gjort for å oppnå et sunnere kosthold ble også presentert på konferansen. Cathrine Dehli i hotellkjeden Nordic Choice delte av sine erfaringer om hvordan å få hotellgjester til å spise sunnere. Hos hotellkjeden har bærekraftig kosthold stått sentralt i flere år. «Nudging» står sentralt for å få dette til. Et eksempel er krymping av tallerkenene fra 24 til 21 cm, som har resultert i 20 % mindre matsvinn, da mange av hotellets måltider serveres fra buffet.

Konferansen Fremtidsmat engasjerte bredt, med deltagere fra blant annet industri, utdanningsinstitusjoner, helsemyndigheter, landbruk og matvarekjedene. Foto: Kristine Stray Aurdal

Næringsklyngen Fremtidsmat ønsker å være en aktiv og synlig pådriver for å bedre folkehelsen og jobbe mot et sunnere kosthold, og dette ble belyst på en aktuell og interessant måte gjennom det faglige programmet. Kompetansemegler i Fremtidsmat, Anne Mari Rødland, fremhevet viktigheten av aktiv deltakelse, langsiktig og forpliktende samarbeid, kunnskapsdeling og åpenhet for å lykkes med fremtidig arbeid. Per i dag er 22 næringsaktører og 11 kompetansemiljøer i Fremtidsmat, og flere er velkomne. Det vil bli holdt både nettverkssamling og workshop i 2018.

«Fremtidsmat (www.fremtidsmat.no) er en næringsklynge for mat- og drikkevareprodusenter, forskningsmiljøer og kunnskapsbedrifter med hovedsete i Oslo, Akershus og Østfold. Gjennom gjensidig samarbeid har klyngen som formål å utvikle innovative løsninger som gjør det enklere å spise sunt og med god samvittighet. Næringsklyngen Fremtidsmat, HiOA og Nofima sto bak konferansen, med støtte fra Norges forskningsråd.»