Golden Rice må vurderes på vitenskapelig grunnlag

Vitamin A-mangel fører til blindhet og død i over 120 land i verden. Spesielt land med høyt riskonsum er utsatt for mangel. Forskere har gjennom genmodifisering utviklet ristypen Golden Rice som inneholder betakaroten, en forløper til vitamin A. Motstand mot denne teknikken å utvikle mat på, bidrar til å spre ikke-dokumentert frykt for risvarianten. Forskere mener motstanden står i veien for å redde liv og mener det er nødvendig å vurdere Golden Rice basert på forskning fremfor antagelser.

Golden rice. Foto: shutterstock.com

A-vitaminmangel er et alvorlig problem i u-land (1). Spesielt unge barn, gravide og ammende kvinner er sårbare for å utvikle mangel på vitaminet (1). Hvert år blir flere hundretusen barn blinde og dør av vitamin A-mangel (2). Av den grunn har forskere utviklet Golden Rice, en genmodifisert ris som inneholder betakaroten (3). Risen er ennå ikke tilgjengelig på markedet blant annet fordi risen møter motstand fra diverse miljøorganisasjoner (2). Forskere og nobelprisvinnere mener motstanden står i veien for å redde liv.

Ris mangler enzymer for å produsere betakaroten

Endosperm er den innerste delen av riskornet og fungerer som et lagringsvev (4). Næringsstoffene protein, stivelse og fett lagres i dette vevet. Ris mangler enzymer som produserer betakaroten og må derfor få disse tilført fra en annen organisme for å kunne produsere betakaroten (3).

Mais og påskelilje inneholder enzymer som fører til betakarotenproduksjon. Disse enzymene blir overført til risen via en jordbakterie kalt Agrobacterium tumefaciens som har evne til å overføre eget arvemateriale til risens lagringsvev (5, 6). Resultatet blir en gulfarget risvariant grunnet akkumulering av betakaroten (3). Ved å forbedre næringsinnholdet i risen, vil man kunne optimalisere kostinntaket til gjeldende befolkningsgrupper.

GMO (genmodifisert organisme) er et fellesbegrep for ulike teknikker hvor man overfører DNA fra en organisme til en annen (5). Metoden kan brukes til å endre egenskaper til en plante, som for eksempel å forbedre næringsinnholdet (3).

Genmodifisering av matvarer skiller seg fra tradisjonell planteavl. Som nevnt går genmodifisering ut på å endre arvematerialet gjennom teknikker der det føres nye gener inn i cellene (5). Tradisjonell avling går ut på å krysse ulike planter med ønskede genetiske egenskaper og videre utføre strategisk seleksjonsavl der planteavkom med ønskede gener beholdes videre i et avlsarbeid (7).

Genmodifisert mat møter ofte uheldig motstand basert på ikke-vitenskapelige antagelser (3). En overforsiktighet til mat som er genmodifisert har kostet livet til millioner av mennesker i fattige deler av verden. Golden Rice er en risvariant som inneholder betakaroten og er utviklet for å hjelpe mennesker med vitamin A-mangel i u-land. Debatten rundt genmodifiserte planter omhandler mer enn forskningen og tryggheten rundt teknologien som matproduktene utvikles med (8). Planter som Golden Rice bør vurderes basert på solid og grundig forskning, og ikke antagelser (3).

Fattige i u-land er utsatt for A-vitaminmangel

A-vitaminmangel oppstår ved et utilstrekkelig inntak over tid. Økonomiske begrensninger, tradisjoner og mangel på kunnskap gjør at fattige i u-land er spesielt utsatt for å få mangel (9). For halvparten av jordens befolkning er ris den viktigste næringskilden, og i enkelte befolkninger kan ris utgjøre hele 80 % av det daglige energiinntaket (10, 11).

Mangel på vitamin A blir betraktet som et helseproblem i mer enn 120 land i verden, og er spesielt utbredt i Afrika og Sørøst-Asia (1). Ifølge WHO er hele 250 millioner av verdens barn utsatt for mangel, og blant disse mister 500 000 barn synet hvert år. Vitamin A-mangel er årsaken til 6 % av dødsfallene hos barn i Afrika under 5 år, og 8 % i Sørøst-Asia (12). 19 millioner kvinner i u-land har et lavt vitamin A-nivå i kroppen (1). Det er nødvendig å fokusere på tiltak som bidrar til å forebygge og behandle vitamin A-mangel i disse områdene.

Flere kostbare tiltak har blitt prøvd

Noen forskere hevder at løsningen er å bedre tilgangen på andre matvarer som inneholder A-vitamin, eller at matvarene blir tilsatt vitaminet (3). Ulike forsøk har blitt gjort for å forbedre vitamin A-statusen til personer i den tredje verden (13). Det har blitt gjennomført tilskuddsprogrammer med vitamin A hos barn, gravide og ammende. Enkelte land har beriket sukkeret med vitamin A for å redusere tilfeller av mangel. Disse metodene er kostbare og når ikke nødvendigvis de menneskene som trenger det mest (7). Et alternativ for å nå et stort antall fattige som bor i landlige og isolerte områder i Afrika og Sør-Asia, er å øke betakarotenkonsentrasjonen i risen

Golden rice inneholder betakaroten og kan derfor være en kostholdskilde til vitamin A. Foto: shutterstock.com

Genmodifisering vil være bærekraftig

Golden Rice kan være et bærekraftig alternativ i kampen mot vitamin A-mangel i utsatte deler av verden. Det betyr at dagens behov for A-vitamin i aktuelle befolkninger blir tilfredsstilt uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov (14). Prinsippet bak Golden Rice tar utgangspunkt i hva fattige dyrker og spiser, er kostnadseffektivt og kan deles for dyrking rundt i verden (7). Den gule risvarianten kan dyrkes år etter år, og fungere som en kilde til vitamin A i flere generasjoner frem i tid. Tiltaket kan nå titalls millioner mennesker, selv også landets fattigste og mest sårbare mennesker (15). Ma?let er a? tilby Golden Rice kostnadsfritt til fattige bønder, og at risen skal kunne dyrkes pa? lik linje som vanlig ris (3).

Flere faktorer spiller en rolle

Likevel er man avhengig av at risen inneholder store nok mengder betakaroten for å gi en fysiologisk effekt i kroppen (9). Forskere har klart å lage Golden Rice som inneholder 37 µg betakaroten per gram ris (3). Inntak av én porsjon ris er ment til å dekke det daglige behovet for vitamin A hos en voksen person. Det gjenstår likevel mye forskning før man vet hvordan risen påvirker A-vitaminmangel hos personer i u-land.

Det er flere faktorer som påvirker hvor stort opptak det er av betakaroten i tarmen (16). Opptaksevnen og hvor mye betakaroten som omdannes til funksjonelt vitamin A påvirkes av blant annet måten maten er tilberedet på, samt måltidets sammensetning. Sykdom og underernæring senker opptaksevnen og øker behovet for A-vitamin. Genetiske variasjoner spiller også en rolle. Disse faktorene bør tas i betraktning i undersøkelser som ser på effekten av Golden Rice.

Lite forskning fører til tynt vurderingsgrunnlag

I publiseringsdatabasen PubMed er det kun publisert én enkelt studie som ser på effekten til Golden Rice hos mennesker. Studien er fra 2009 og er gjennomført på fem friske amerikanere (17). Blant grunner til at studien kan vurderes som svak, er kontrasten mellom helse- og ernæringsstatusen til studiedeltakerne og mennesker i den tredje verden. Genetiske forskjeller ble heller ikke iberegnet. Det er derfor viktig med godt gjennomførte studier i aktuelle befolkningsgrupper der ulike variasjonsfaktorer blir tatt i betraktning. Én studie der Golden Rice ble gitt til 68 kinesiske barn ble publisert i 2012, men ble tilbaketrukket av etiske grunner (18).

Uvitenskapelig propaganda sprer frykt

Grunnleggeren av Golden Rice, Peter Beyer, jobber fortsatt aktivt med å fremme Golden Rice der formålet er humanitærrettet. Dette til tross for at veien til nå har vært lang (3). Det er et strengt regelverk for utveksling av genmodifiserte plantefrø, og det har ikke vært mulig å sende genmodifiserte frø fritt til laboratorier i u-land. Mat som blir utviklet gjennom genmodifisering møter sterk motstand fra flere hold. Udokumenterte antagelser er med på å spre frykt for genmodifisert mat (2). Propaganda spres gjennom redigerte bilder der planter får tilført ukjente gjenstander via sprøyte. Informasjon om at genmodifisert mat fører til sykdom som kreft, autisme og tidlig død blir spredt uten å være basert på vitenskapelig grunnlag (2).

Nobelprisvinnere mot Greenpeace

Resultater fra langtidsstudier gjort på dyr over flere generasjoner viser ingen negative helseeffekter ved konsum av genmodifisert mat (19). Genmodifisert mat blir vurdert etter metoden matproduktet blir laget med, fremfor selve matproduktet (2).Miljøorganisasjonen Greenpeace er blant virksomheter som er motstandere av genmodifisert mat. Den britiske forskeren og nobelprisvinneren Richard Roberts har sammen med 110 andre nobelprisvinnere nylig bedt Greenpeace om å gi opp kampen mot genmodifisert mat, da spesielt Golden Rice. Motstanden til genmodifisert mat rammer de fattige. Enkelte forskere mener at fattige i u-land trenger mat som er genmodifisert.

Konsekvensene er alvorlige sett i det store bildet

Livskvaliteten til mennesker i aktuelle befolkningsgrupper blir svekket ved tap av synet (20). Muligheten til å jobbe og ha sosiale relasjoner blir betraktelig mindre for en blind person sammenlignet med en uten synsnedsettelse. Ved mangel på inntekt vil det føre til at de grunnleggende fysiske behovene ikke blir dekket, som mat, klær og tak over hodet (21). For barn vil blindhet hindre muligheten til fullverdig skolegang og minske evnen til å delta i lek og sosiale aktiviteter (22). Det reduserer muligheten til en fullverdig barndom. I tillegg vil det å miste en nærstående kunne føre til stor sorg blant de etterlatte, med konsekvenser som depresjon, angst og søvnvansker (23, 24).

Bør vurderes på vitenskapelig grunnlag

Genmodifisert mat, som Golden Rice, bør vurderes ut ifra om produktet er trygt, om det virker og om det er bedre enn alternativet (2). Det er nødvendig å se fordeler opp mot ulemper sett fra perspektivet til forbrukeren, bonden og den generelle befolkningen (3). Mulige miljøtrusler bør også tas i betraktning. Golden Rice har et forbedret næringsinnhold, og kan fungere som et viktig bidrag i kampen mot blindhet og død som følge av vitamin A-mangel i den tredje verden.

Litteratur

  1. World Health Organization. Micronutrient deficiencies. http://www.who.int/nutrition/topics/vad/en/

  2. Thoresen SB, Hallvard K. Nobelprisvinner: – GMO-motstand rammer de fattige. GENialt. 2016;25(3/2016).

  3. Thorstensen T. Golden Rice – lang vei mot godkjenning. GENialt. Mars 2011; 24(1/2011).

  4. UiO: Institutt for biovitenskap. Endosperm. 2011. http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/endosperm.html

  5. Meza TJ. Hvordan genmodifisere en plante? GENialt. Desember 2008;24(4/2008).

  6. Beyer P et al. Golden Rice: introducing the beta-carotene biosynthesis pathway into rice endosperm by genetic engineering to defeat vitamin A deficiency. J Nutr. 2002;132(3):506–510s.

  7. HarvestPlus. Biofortification: The Nutrition Revolution Is Now. http://www.harvestplus.org/biofortification-nutrition-revolution-now

  8. Tarjem I et al. Kan GMO redde Afrikas bananer? GENialt. 2017;26(1/2017).

  9. Nestel P et al. Biofortification of staple food crops. J Nutr. 2006;136(4):1064–7s.

  10. Holtet EK. Ris. Store norske leksikon [Internett]. 2014. https://snl.no/ris

  11. Moura FFD et al. Biofortified ?-carotene rice improves vitamin A intake and reduces the prevalence of inadequacy among women and young children in a simulated analysis in Bangladesh, Indonesia, and the Philippines. Am J Clin Nutr. 2016;104(3):769–75s.

  12. WHO. Global Health Risks – Mortality and burden of disease attributable to selected major risks [Internett]. Geneve; 2009.

  13. Gannon B et al. Biofortified orange maize is as efficacious as a vitamin A supplement in Zambian children even in the presence of high liver reserves of vitamin A: a community-based, randomized placebo-controlled trial. Am J Clin Nutr. 2014;100(6):1541–50s.

  14. Unites Nations Association Of Norway. Hva er utvikling? FN-sambandet. http://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Hva-er-utvikling

  15. Saltzman A et al. Biofortification: Progress toward a more nourishing future. Glob Food Secur. 2013;2(1):9–17s.

  16. Haskell MJ. The challenge to reach nutritional adequacy for vitamin A: ?-carotene bioavailability and conversion--evidence in humans. Am J Clin Nutr. 2012;96(5):1193S–203s.

  17. Tang G et al. Golden Rice is an effective source of vitamin A. Am J Clin Nutr. 2009;89(6):1776–83s.

  18. Tang G et al. Retraction of ?-Carotene in Golden Rice is as good as ?-carotene in oil at providing vitamin A to children. Am J Clin Nutr 2012;96:658 – 64. Am J Clin Nutr. 2015;102(3):715s.

  19. Snell, C et al. Assessment of the health impact of GM plant diets in long-term and multigenerational animal feeding trials: a literature review. Food and Chemical toxicology, 2012;50(3):1134 – 1148s.

  20. Barstad A. Livskvalitet. Store norske leksikon [Internett]. 2015. http://snl.no/livskvalitet

  21. FN-sambandet: Fattigdom. http://www.fn.no/print/topic/22614

  22. Sansetap: Aktiviteter i dagliglivet. http://www.sansetap.no/voksne-syn/deltakelse/adl/

  23. Xu Y et al. Psychological and social consequences of losing a child in a natural or human-made disaster: a review of the evidence. Asia-Pac Psychiatry Off J Pac Rim Coll Psychiatr. 2013;5(4):237–48.

  24. Kristensen P. Sorg som diagnose. Tidsskr Den Nor Legeforening. 2013;133(8):856–8s.