Nytt fra ernæringsforskningen

Vi oppsummerer noen nylig publiserte studier av norske forfattere.

Foto: shutterstock.com

Nedgang i potetforbruket

Salget av potet har gått ned i de senere årene i Norge. Det kan være mange årsaker til dette, for eksempel bedre økonomi, at poteten ikke lenger er anbefalt som en del av 5 om dagen, og i stedet fått skylden for vektøkning og type 2-diabetes. Attah og medarbeidere (1) ønsket å beskrive forandringen i potetforbruk blant deltakerne i den norske Kvinner- og kreftundersøkelsen (NOWAC), samt å undersøke hvilke faktorer som påvirket denne forandringen.

Potetforbruket blant 38 820 kvinner i alderen 41 – 70 år ble undersøkt på to ulike tidspunkter med 4 – 6 års mellomrom. Data om kosthold, livsstil, sosioøkonomiske og helsemessige forhold ble samlet inn ved bruk av spørreskjemaer.

Resultatene viste at det gjennomsnittlige inntaket av potet sank med 15 % i løpet av studieperioden, fra 112 til 95 g per dag. Andelen kvinner som spiste lite poteter (mindre enn 1 potet om dagen), økte fra 25 til 36 % i samme periode. Bosted viste seg å være den viktigste prediktoren for potetforbruk: det å bo i nord var assosiert med høyere inntak av potet sammenlignet med å bo i Oslo. Alder hadde en nærmest lineær sammenheng med potetinntak, særlig ved andre måletidspunkt. Det å bo med en partner eller barn var også forbundet med høyere potetinntak. Diabetes type 2, yngre alder, høyere sosioøkonomisk status eller høy BMI var derimot forbundet med et lavere potetinntak. Forfatterne mener at det er viktig å følge med på endringene i potetvanene for å kunne forstå sammenhengen mellom poteinntak og helse.

Evaluering av ny web-basert kostholdsmetode for barn og unge

Bruk av ny teknologi i kostholdsundersøkelser har mange fordeler, både for forskere og deltagere. Særlig kan tiden som brukes til datahåndtering reduseres. Mange unge foretrekker dessuten å bruke web-baserte verktøy fremfor papirbaserte metoder. Medin og medarbeidere (2) har utviklet en web-basert recall for barn og unge, som de ønsket å validere med tanke på energi. Inntaket av energi ble derfor sammenlignet med estimert energiforbruk i hvile kombinert med aktivitetsmåling ved hjelp av akselerometer.

Til sammen var det 253 deltagere i valideringsstudien, bestående av en gruppe barn (8 – 9 år) og en gruppe ungdommer (12 – 14 år). Deltagerne ble rekruttert fra skoler i Norge i 2013. Alle rapporterte hva de hadde spist og drukket i det web-baserte verktøyet hver kveld i fire sammenhengende dager, inkludert en helgedag. De yngste barna fikk hjelp av foreldrene sine til å utføre dette.

Resultatene viste at mer enn en tredjedel (36 – 37 %) underrapporterte energiinntaket sitt. Gjennomsnittlig energiinntak ble underrapportert med 1,83 MJ / dag for hele studieperioden. Overvektige, gutter og den eldste aldersgruppen (12 – 14 år) underrapporterte mer enn resten. Det samme gjaldt deltagere med foreldre med lavt utdanningsnivå og de som bodde i ikke-tradisjonelle familier.

Selv om resultatene viser en høy grad av underrapportering, er det sammenliknbart med papirbaserte metoder. Det er viktig å være klar over at overgang til ny teknologi ikke nødvendigvis løser alle utfordringer forbundet med å innhente pålitelige data om kosthold.

Sammenhengen mellom cøliaki og anoreksi

Det er kjent at cøliaki og anoreksi kan forekomme hos samme person, men det finnes få gode studier om dette. Mårild og medarbeidere (3) har undersøkt sammenhengen mellom cøliaki og anoreksi i en registerbasert kasus-kontroll studie. Materialet består av svenske kvinner med cøliaki (n = 17?959) og en matchet kontrollgruppe fra den friske svenske populasjonen (n = 89?379). Opplysninger om anoreksi ble hentet fra journal.

Blant cøliakerne var det 54 personer som fikk diagnosen anoreksi i etterkant. Dette tilsvarte 27 personer per 100?000 person-år, noe som var signifikant høyere enn i den friske populasjonen, der forekomsten var 18 personer per 100?000 person-år. Personer som allerede hadde diagnosen anoreksi, hadde dessuten høyere odds ratio for å få cøliaki (2.18; 95 % CI, 1.45 – 3.29). Forskerne justerte også for sosioøkonomiske faktorer og diabetes type 1, men det endret ikke estimatene.

Forfatterne diskuterte mulige forklaringer på de observerte sammenhengene. For det første kan en cøliaki bli feildiagnostisert som anoreksi på grunn av samsvarende symptomer (vektreduksjon, dårlig appetitt, vondt i magen, tretthet). Pasienter med en cøliaki-diagnose har dessuten hyppigere kontakt med helsevesenet, noe som øker sannsynligheten for at en anoreksidiagnose skal bli journalført. En tredje mulig forklaring er genetisk; i og med at pasienter med anoreksi har sammenfallende genprofil med diabetes 1 og autoimmune sykdommer, kan det foreligge en felles disposisjon for begge sykdommer. Det spekuleres til slutt på om en restriktiv diett kan trigge en spiseforstyrrelse hos disponerte personer.

Sammenhengen mellom cøliaki og anoreksi ser altså ut til å gå begge veier. Det betyr at man må være oppmerksom på anoreksi hos cøliakipasienter, og cøliaki hos anoreksipasienter, for at pasientene skal få riktig behandling. Forskerne fant også en sammenheng mellom anoreksi og mage-tarmplager uten tarmtottatrofi/svak grad av tottatrofi, noe som bør undersøkes videre.

Sarkopeni blant pasienter med hoftebrudd

Eldre mennesker har økt risiko for fall og brudd, og sarkopeni er identifisert som en viktig risikofaktor for dette. Steihaug og medarbeidere (4) har undersøkt forekomsten av sarkopeni hos personer med hoftebrudd, og sett på sammenhengen mellom sarkopeni og ernæringsstatus.

I denne multisenter-studien ble det rekruttert deltagere fra tre norske sykehus. Sarkopeni ble definert utfra EWGSOP-kriteriene, ved bruk av antropometriske målinger; triceps hudfoldtykkelse, armomkrets, høyde og vekt. Gripestyrke ble målt med et dynamometer og aktivitetsnivået ble kartlagt ved intervju (New Mobility Score-skjemaet). Ernæringsstatus ble i tillegg vurdert ved hjelp av NRS-2002, samt en rekke blodprøver.

Målingene lot seg gjennomføre på 202 av de 282 deltagerne. Av de 202, kvalifiserte 37 % til diagnosen sarkopeni. Det var en sammenheng mellom sarkopeni og økende alder (OR 1.4 per 5 år, CI 1.1 – 1.8) samt NRS-poengsum (OR 2.2, CI 1.5 – 3.2). Det var en invers sammenheng mellom sarkopeni og KMI (OR 0.8, CI:0.7 – 0.9) samt serumalbumin (OR 0.9, CI 0.8 – 1.0). Man fant ingen signifikant sammenheng mellom vitamin D-status og sarkopeni.

Det mest imponerende med studien var at det lot seg gjøre å måle sarkopeni på såpass mange hoftebruddspasienter i en akutt fase, ved å bruke enkle metoder og bærbart utstyr. Likevel var det 28 % av pasientene som ikke ble målt. Det viste seg at høyde og vektmålingene var et kritisk punkt, så her er det fortsatt et forbedringspotensiale.

Referanser

  1. Attah AO, Braaten T, Skeie G. Change in potato consumption among Norwegian women 1998 – 2005-The Norwegian Women and Cancer study (NOWAC). PloS one. 2017;12(6):e0179441. PubMed PMID: 28598991. Pubmed Central PMCID: 5466329.

  2. Medin AC, Hansen BH, Astrup H, et al. Validation of energy intake from a web-based food recall for children and adolescents. PloS one. 2017;12(6):e0178921. PubMed PMID: 28594899. Pubmed Central PMCID: 5464590.

  3. Marild K, Stordal K, Bulik CM, et al. Celiac Disease and Anorexia Nervosa: A Nationwide Study. Pediatrics. 2017 May;139(5). PubMed PMID: 28557761.

  4. Steihaug OM, Gjesdal CG, Bogen B, et al. Sarcopenia in patients with hip fracture: A multicenter cross-sectional study. PloS one. 2017;12(9):e0184780. PubMed PMID: 28902873. Pubmed Central PMCID: 5597226.