Helseforskjellene i Norge øker

Tirsdag 15. mai lanserte Folkehelseinstituttet ved direktør Camilla Stoltenberg Folkehelserapporten: Helsetilstanden i Norge 2018. Rapporten beskriver helsetilstanden i befolkningen og ble lagt fram på et frokostmøte på Grønland i Oslo.

Høy forventet levealder

Den norske folkehelsen er i hovedsak god. Vi lever stadig lenger. Vår forventede levealder er blant verdens høyeste – nesten 81 år for menn og drøyt 84 år for kvinner. Men bak gjennomsnittstallene som beskriver den norske folkehelsen skjuler det seg en skjevhet som vi ikke kan være like stolte av.

Mens helseforskjellene har blitt mindre i flere land i Europa de siste årene, peker pilene i Norge motsatt vei. 

Statistikken viser at det er store variasjoner i folkehelsen mellom fylker, mellom kommuner og innenfor de største byene. 

Forskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager, i alle aldersgrupper. Det betyr at mange mister leveår med god helse og livskvalitet. De får ikke glede av den utrolig positive utviklingen som andre opplever.

Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet

De store sosiale helseforskjellene i Norge kommer spesielt godt fram når vi ser nærmere på levealder i befolkningen. Statistikken viser at kvinner og menn med lengst utdanning i snitt lever fem til seks år lenger enn de som har kortest utdanning, se figur 1. De geografiske forskjellene er også store. For menn skiller det opptil 10-12 år mellom de kommunene som har høyest og lavest levealder, og i Oslo opptil åtte år mellom bydelene. For kvinner er forskjellene opptil 8-10 år og 5 år.

Figur 1. Forventet levealder for menn og kvinner (ved 35 års alder) i Norge 1961-2015 gruppert etter utdanningsnivå. Kilde: 1961-1989: Steingrimsdottir (2012), 1990-2015: SSB/Norgeshelsa.no Nivået på tallene fra Steingrimsdottir (2012) er lett justert for sammenlignbarhet. Copyright: Folkehelseinstituttet.

Inntekt og utdanning påvirker levevanene

Bjørn Heine Strand er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og har forsket på sosial ulikhet i helse i mange år. Han sier at forskjellen i levevaner kan forklare mye av årsakene til de sosiale forskjellene i sykdom og død i Norge.

– De som har lengre utdanning og høyere inntekt, har ofte sunnere kosthold og er mer fysisk aktive. Men først og fremst er det røyking som skaper de store sosiale helseforskjellene i Norge i dag. Det er fem ganger flere røykere i gruppen med grunnskoleutdanning enn i gruppen med høyskole- og universitetsutdanning, sier Strand.

Disse forskjellene er på gruppenivå. Det er ikke slik at alle med kort utdanning røyker eller har dårlig helse som følge av levevaner. Det er store individuelle forskjeller innenfor de ulike utdanningsgruppene.

Vi spiser for mye sukker

Generelt har både barn og voksne et variert kosthold som inneholder grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. Men inntaket av de sunne matvarene er lavere enn ønskelig. De søte, fete og salte produktene med lav næringskvalitet tar en altfor stor plass i kostholdet. Brus og godteri er det største bidraget til at sukkerinntaket er for høyt.

I Norge ligger inntaket i snitt på 12 prosent, men bak gjennomsnittstallet skjuler det det store sosiale og aldersmessige forskjeller.

– Det betyr at mange klarer å følge anbefalingene, mens andre overskrider maksgrensen betydelig. Spesielt har barn og unge et høyt inntak, og unge i alderen 16-24 år drikker betydelig mer sukkerholdige drikker enn andre aldersgrupper, sier Knut-Inge Klepp. Han er områdedirektør for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo.

Dårlig kosthold påvirker helsen over tid med risiko for kreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, overvekt og fedme. Det tar som regel lang tid før dårlig kosthold viser seg i form av sykdom, men vanene får vi tidlig. I tillegg er et sunt kosthold hos barn og unge viktig for vekst og utvikling. Et for høyt sukkerinntak gjør at inntaket av viktige næringsstoffer kan bli for lite. 

Virker sukkeravgiften?

1. januar økte regjeringen sukkeravgiften med 83 prosent. Det har skapt debatt, og det hevdes at det har ført til økt grensehandel og kjøp av godteri og brus fra utlandet gjennom bestilling over internett.

Klepp mener økt pris på brus og godteri i Norge er en bra ting. Forskning viser at pris er et effektivt virkemiddel spesielt overfor barn og unge. Samtidig er det viktig at alle folkehelsetiltak planlegges godt. Dersom salgsnedgang av brus og godteri i Norge bare er et resultat av at folk handler andre steder, har dette pristiltaket liten effekt på folkehelsen.

I dag går mye av innovasjonen innen kosthold ut på å forsøke å gjøre det som er usunt litt mindre usunt, i stedet for å gjøre det som allerede er sunt, som for eksempel grove kornprodukter og grønnsaker, mer attraktivt.

– Mens vi stadig vekk blir introdusert for nye vitaminholdige sukkertøy og prosessert ferdigmat som er blitt litt mindre usunn, ser vi mindre innovasjon og nyskapning på matvarer som gir oss viktige næringsstoffer på en naturlig måte. Det er synd, sier Klepp.  

Tiltak bør treffe alle

I dag er kostholdet en stor utfordring. For mange er det blitt vanskelig å spise sunt og ikke spise for mye.

– Ved å påvirke de vilkårene folk har for å handle mat, for eksempel ved å regulere hva som er lett eller vanskelig tilgjengelig, dyrt eller billig, kan myndighetene legge til rette for at folk kan ta valg som er gunstige for sin egen og familiens helse. Det vil redusere helseforskjellene i befolkningen, sier Strand.

Forskerne vet foreløpig ikke nok om hvorfor helseforskjellene fortsetter å øke. Røyking har ikke gått ned i samme tempo hos de med kort som hos de med lang utdanning. Dette forklarer en del, men ikke alt.

– Den beste måten å redusere forskjeller på er å finne fram til tiltak som påvirker alle, sier Strand.

Han trekker fram reguleringer og avgiftspolitikk som virkemiddel for å redusere forskjellene.

– Røykeloven, de mange tiltakene for trafikksikring, vinmonopol, aldersgrense for kjøp av alkohol, vaksinetilbud for alle barn og gratis svangerskapskontroll – dette er alle gode eksempler på virkemiddel som har vært med på å redusere de sosiale helseforskjellene sier Strand.