Sammenhengen mellom ulike metoder for tarmkreftscreening og livsstil

Den 14. desember 2017 forsvarte Markus Dines Knudsen sin avhandling for graden philosophiae doctor (PhD) med den ernæringsepidemiologiske oppgaven: Lifestyle and colorectal cancer screening by fecal immunochemical test and sigmoidoscopy in a Norwegian pilot study. Hovedveileder var forsker Paula Berstad ved Seksjon for screening mot tarmkreft, Kreftregistret. Under følger et sammendrag av doktorgradsarbeidet til Knudsen.

Bilde fra dagen, fra venstre: Stephan Brackmann (2. opponent), Elsebeth Lynge (1. opponent), Markus Dines Knudsen (PhD kandidaten), Magne Thoresen (disputasleder) Foto: Elisabeth Jakobsen

Det er nylig blitt vedtatt at et nasjonalt screeningprogram mot tykk- og endetarmskreft (colorectal cancer (CRC)) skal innføres i Norge. Det hersker derimot usikkerhet omkring hvilken screeningmetode som er best egnet. På bakgrunn av dette ble to metoder for screening testet ut i et nasjonalt piloteringsprosjekt; fem runder med fekal immunokjemisk test (FIT) som er en test for blod i avføringen, og en runde sigmoidoskopi som er en kikkertundersøkelse av endetarmen og nedre del av tykktarmen. Før et nasjonalt CRC-screeningprogram innføres, er det blant annet viktig å undersøke om ulike screeningsmetoder påvirker befolkningen på en uønsket måte. En bekymring har vært at et negativt resultat fra CRC-screening kan gi en opplevelse av å bli friskmeldt, noe som kan føre til en mer usunn livsstil etter screening sammenlignet med før screening. Dette er en bekymring fordi en usunn livsstil er assosiert med risiko for både CRC, for tidlig død og andre sykdommer (1).

I avhandlingen «Lifestyle and colorectal cancer screening by fecal immunochemical test and sigmoidoscopy in a Norwegian pilot study» har Knudsen og kollegaer undersøkt sammenhengen mellom deltakelse i CRC-screening ved to ulike screeningmetoder og livsstil. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjemaer om livsstilsvaner. I dette pilotprosjektet ble både individer som ble invitert til screening, og en kontrollgruppe som ikke ble invitert til screening, bedt om å fylle ut spørreskjemaene.

I den første artikkelen undersøkte Knudsen om et negativt resultat etter to ulike CRC-screeningmetoder påvirket livsstilen. Livsstilen ble målt før screening, og ett år etter screeningen og ga da mulighet til å se på endringer i livsstil. Livsstil ble vurdert ut ifra røykevaner, alkoholkonsum, fysisk aktivitet, kosthold og kroppsvekt. Det ble ikke funnet noen endringer i livsstil etter å ha deltatt i CRC-screening uavhengig av screeningmetode sammenlignet med kontrollgruppen (2).

FIT-screeningstesten må gjentas for å være effektiv. I den andre artikkelen ble det undersøkt karakteristikk av de som ikke deltok i den andre runden av FIT-screeningen etter å ha deltatt i første runde. Resultatene viste at de som har usunne livsstilsvaner (målt ved baseline to år tidligere) sammenlignet med de som har sunne livsstilsvaner, i mindre grad deltar i påfølgende screeningrunder med FIT. Dette gjaldt spesielt for røykere, individer med kroppsmasseindeks (KMI) >35 kg/m2 og de som mosjonerte lite, sammenlignet med de som ikke røykte, hadde normal KMI og de som mosjonerte mest (3).

I den tredje og siste artikkelen ble sammenhengen mellom antall oppfylte egendefinerte helseanbefalinger og risikoen for avansert neoplasi (høyrisiko adenom og CRC) undersøkt. I denne studien ble det laget en livsstils-score basert på ulike helseanbefalinger. Scoren gikk fra null til seks poeng. Et poeng ble gitt for hver av de oppfylte kriteriene; aldri ha røykt/sluttet for mer enn 10 år siden, ha en normal KMI (18,5 – 24,9 kg/m2), mosjonere syv ganger av 30 minutts varighet per uke, ha et alkoholinntak på maksimum 14 glass per uke for menn og syv glass per uke for kvinner, samt å spise rødt eller prosessert kjøtt til middag maksimum fire ganger per uke. I tillegg måtte man ha ett frukt- og grøntinntak på mer enn tre porsjoner om dagen, samt spise fet fisk minimum èn gang i uka for å få et poeng. Studien viste at deltagere som oppfylte flest helseanbefalinger hadde lavere risiko for å få påvist avansert neoplasi i tykk- og endetarmen ved screeningundersøkelsen sammenlignet med de som oppfylte ingen eller få helseanbefalinger. Røyking og alkoholinntak var assosiert med ølt risiko for å bli diagnostisert med avansert neoplasi (4).

Det overordnede budskapet fra avhandlingen er at screening for CRC ikke ser ut til å påvirke livsstilen negativt ett år etter screening, hos de med negativt testresultat. Videre viser avhandlingen at de som droppet FIT-screeningen etter å ha deltatt i første runde, hadde en livsstil som var assosiert med økt risiko for CRC. I tillegg ble det vist at det å følge myndighetenes anbefalinger, reduserer risikoen for å få påvist avansert neoplasi ved screening.

Referanser

  1. World Health Organization. Global status report on noncommunicable diseases 2010: Description of the global burden of NCDs, their risk factors and determinants. Genevé; 2010.

  2. Knudsen MD, Hjartaker A, Olsen MK, et al. Changes in health behavior 1 year after testing negative at a colorectal cancer screening: a randomized-controlled study. European journal of cancer prevention : the official journal of the European Cancer Prevention Organisation. 2016.

  3. Knudsen MD, Berstad P, Hjartaker A, et al, et al. Lifestyle predictors for non-participation and outcome in the second round of faecal immunochemical test in colorectal cancer screening. British journal of cancer. 2017;117(4):461 – 9.

  4. Knudsen MD, de Lange T, Botteri E, et al. Favorable lifestyle before diagnosis associated with lower risk of screen-detected advanced colorectal neoplasia. World journal of gastroenterology. 2016;22(27):6276 – 86.