Nytt fra ernæringsforskningen

En oppsummering av nylig publiserte studier av norske forskere

Foto: shutterstock.com

Endringer i mikrobiota etter kostbehandling ved IBS

Valeur og medarbeidere har undersøkt om endringer i mikrobiota samsvarer med effekt av lav-FODMAP kost til personer med IBS (1). I denne åpne intervensjonsstudien, fikk alle deltagerne instruksjon om å følge en Lav-FODMAP kost i fire uker. Effekten ble definert som 50 % forbedring av symptomer målt med spørreskjemaet IBS symptom severity scores (IBS-SSS). Avføringsprøver ble samlet inn før og etter diettperioden, og analysert for mikrobiota.

Det var 61 deltagere som gjennomførte studien, og om lag halvparten (n=32) fikk god effekt av dietten. Forskerne fant ingen sammenheng mellom grad av/type symptomer og effekt av diett. Derimot fant de forskjeller i sammensetningen av 10 av de 54 bakterietypene som ble undersøkt. Basert på disse funnene har forskerne laget en index som kan predikere hvem som har nytte av kostbehandling.

Resultatene er interessante, men videre studier må gjøres for å finne ut om mikrobiota-indexen kan være nyttig i klinisk behandling av IBS.

Bedre ernæringspraksis på norske sykehus

En studie fra 2004 rapporterte at norske leger og sykepleiere mente at ernæring var viktig, men at veiing og risikovurdering ikke ble utført i praksis. Helsepersonell i Norge hadde dessuten dårligere ernæringspraksis enn sine skandinaviske kollegaer. Mangel på kunnskap ble fremhevet som en viktig barriere, og funnene førte blant annet til at det ble utarbeidet nasjonale retningslinjer. Nå, 10 år senere ble helsepersonell kartlagt på nytt, ved hjelp lignende metode (2).

Totalt 2000 leger og 2000 sykepleiere fikk tilsendt et spørreskjema som omhandlet ernæringspraksis, rutiner, kunnskaper, barrierer og bruk av kliniske ernæringsfysiologer på sykehusene. Spørsmålene kunne besvares enten på papir eller på web.

Svarprosenten var 22 %, og resultatene viste at ernæringspraksis var betydelig forbedret på alle områder. Andelen som rapportere om god kunnskap var økt fra 46 til 57 %. Mangel på kunnskap ble, i tillegg til uklar ansvarfordeling, fortsatt oppgitt som viktige barrierer. Pasientens preferanser ble også nevnt som barriere for enteral ernæring, og at intravenøs tilførsel ble regnet for å være enklest for alle parter. Ved avdelinger med god ernæringspraksis var klinisk ernæringsfysiolog regelmessig involvert i tverrfaglige møter. Men totalt sett ble klinisk ernæringsfysiolog brukt i liten grad, og på dette området var det ingen signifikant forskjell siden forrige undersøkelse. Til tross for store forbedringer på 10 år, er det fortsatt forbedringspotensiale.

Bruk av kunstig søtstoff og livsstil

Det blir mer og mer vanlig å bruke kunstig søtet drikke, men helseeffekten av denne typen søtstoff er fortsatt omdiskutert. Observasjonsstudier indikerer at kunstig søtstoff er assosiert med økt KMI, mens intervensjonsstudier viser at kunstig søtstoff gir vektreduksjon. De motstridende resultatene kan ha sammenheng med studiedesign, og en kan tenkte seg en rekke konfunderende faktorer som kan påvirke resultatet.

Winther og medarbeidere (3) har i denne tverrsnittstudien undersøkt sammenhengen mellom bruk av kunstig søtstoff, kosthold, fysisk aktivitet og andre faktorer i en gruppe personer med sykelig overvekt (KMI ? 40 kg/m2 eller ?35 kg/m2 med komorbiditet). Informasjon om kosthold ble innhentet ved bruk av et matvarefrekvensskjema (FFQ).

En enhet av kunstig søtstoff ble definert som 100 ml drikke med kunstig søtstoff eller 2 tabletter brukt i kaffe eller te. Regresjonsanalyser ble gjort for å studere sammenhenger, og det ble justert for alder, kjønn og KMI.

Hundre personer med gjennomsnittsalder 44,3 år ble inkludert i studien. Median inntak av kunstig søtstoff var 3,3 enheter, men en person inntok så mye som 43 enheter per dag. Forskerne fant ingen sammenheng mellom inntak av kunstig søtstoff og KMI. Derimot fant man at inntak av kunstig søtstoff var assosiert med mindre fysisk aktivitet, mer tretthet, diaré, redusert velvære samt økt inntak av energi, fett, karbohydrater, sukker og salt.

Forfatterne konkluderer med at bruken av kunstig søtstoff var forbundet med en usunn livsstil, redusert fysisk og psykisk helse, samt ugunstig inntak av næringsstoffer hos personer med sykelig overvekt. De mener at denne gruppen bør få råd om livsstilsendringer og at bruk av kunstig søtstoff (alene) på ingen måte løser vektproblemene.

Validering av web-basert metode for kostholdsundersøkelse

Anine Medin har jobbet med utviklingen av web-baserte metoder for kostholdsundersøkelser i doktorgraden sin. I denne artikkelen (4) rapporterer hun om valideringen av en nyutviklet nettbasert FFQ (WebFFQ) til bruk for voksene. Totalt 94 personer deltok i studien. Gjentatte 24 timers-intervjuer ble brukt som referansemetode for validering av matvaregrupper og makronæringsstoffer. I en undergruppe av de kvinnelige deltagerne, ble energiinntaket vurdert med dobbelt-merket vann som referansemetode.

Det viste seg at energiinntaket målt med WebFFQ var noe lavere enn energiforbruk målt ved dobbelt-merket vann på gruppenivå, men resultatene var ikke signifikant forskjellige. WebFFQ så dessuten ut til å estimere energiinntaket mer presist enn 24 timers-intervju (forutsatt at dobbelt-merket vann-metoden er den riktigste). Bland-Altman plottet viste dessverre at resultatene ikke var like gode på individnivå, og bare 14 av 29 individer ble vurdert som adekvat rapportert. For makronæringsstoffene viste det seg at WebFFQ overestimerte inntaket noe, men sammenhengen mellom de to metodene var på akseptabelt nivå (r=0,22 – 0,89), og få personer ble feilklassifisert.

Forfatterne konkluderte med at energiinntaket fra WebFFQ bør brukes med forsiktighet på individnivå, men for makronæringsstoffer og de fleste matvaregrupper var både inntakene på gruppenivå og rangeringsevnen akseptabel.

Referanser

  1. Valeur J, Smastuen MC, Knudsen T, et al. Exploring Gut Microbiota Composition as an Indicator of Clinical Response to Dietary FODMAP Restriction in Patients with Irritable Bowel Syndrome. Digestive diseases and sciences. 2018 Feb;63(2):429–36. PubMed PMID: 29 302 878.

  2. Fjeldstad SH, Thoresen L, Mowe M, et al. Changes in nutritional care after implementing national guidelines-a 10-year follow-up study. European journal of clinical nutrition. 2018 Jan 10. PubMed PMID: 29 321 688.

  3. Winther R, Aasbrenn M, Farup PG. Intake of non-nutritive sweeteners is associated with an unhealthy lifestyle: a cross-sectional study in subjects with morbid obesity. BMC obesity. 2017;4:41. PubMed PMID: 29 299 330. Pubmed Central PMCID: 5 745 623.

  4. Medin AC, Carlsen MH, Hambly C, et al. The validity of a web-based FFQ assessed by doubly labelled water and multiple 24-h recalls. The British journal of nutrition. 2017 Dec;118(12):1106–17. PubMed PMID: 29 202 890.