Kunnskapsbasert informasjon til folket

Med bakgrunn fra mediebransjen, ernæring og overvekt og fedme, er hun spesielt opptatt av å spre kunnskapsbasert og forståelig informasjon til folket. Linn Bøhler jobber som rådgiver ved Folkehelseinstituttet.

Drømte om å bli filmskaper

I 2001 dro jeg til Australia for å studere. Jeg skulle ta en bachelorgrad i medier med fordypning i film- og tv-produksjon. Ernæring, fedme og folkehelse var langt unna mine drømmer på den tiden. Jeg drømte om å ha navnet mitt på det store lerretet. Men etter tre år i Australia og fullført bachelorgrad var det imidlertid avisbransjen jeg endte opp i. Det passet meg egentlig bra, for jeg har alltid vært glad i å skrive. Etter å ha skrevet en del artikler om helse, begynte jeg å bli veldig interessert i kosthold og ernæring. Jeg valgte etter hvert å begynne på en bachelorgrad i ernæring ved Bjørknes Høyskole, der målet var å bruke ernæringskompetansen til å skrive enda bedre artikler om kosthold som journalist.

I løpet av bachelorgraden i ernæring ble jeg så fanget av faget at jeg fikk lyst til å studere videre. Jeg begynte derfor på en mastergrad i klinisk helsevitenskap med fordypning i fedme og helse ved NTNU i Trondheim.

Veien til Folkehelseinstituttet

Kombinasjonen av medie- og helsefaglig kompetanse førte til at jeg i 2015 ble ansatt som rådgiver ved Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.

Jeg ble ansatt primært for å jobbe med to rapporter: Barn, Miljø og Helse: Risiko- og helsefremmende faktorer, som ble utgitt i 2016 (1) og Folkehelserapporten (2), som skal utgis i løpet av våren. Førstnevnte tar for seg miljøfaktorer som kan ha betydning for barn og unges helse, deriblant kosthold, fysisk aktivitet og overvekt og fedme, mens Folkehelserapporten beskriver helsetilstanden i Norge.

Folkehelserapporten er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og skal utgis som innspill til folkehelsemeldingen hvert fjerde år. Den har nylig blitt gjort om til en levende nettrapport hvor kapitlene blir oppdatert fortløpende. Rapporten inneholder nærmere 40 kapitler, så det er et enormt arbeid hvor nesten alle avdelinger ved instituttet bidrar med kapitler. Ettersom 2018 er et utgivelsesår, vil vi i løpet av våren utgi et vektet sammendrag der vi løfter fram det som har størst betydning og er de viktigste utfordringene for folkehelsen i dag.

Redaksjonen for Folkehelserapporten jobber med at alle kapitlene i rapporten skal bygges opp på samme måte, slik at det blir enkelt for leseren å finne det de er ute etter. Målgruppen for Folkehelserapporten er blant annet politikere, ansatte i kommuner, helsetjenesten, undervisningssektoren og andre som ikke nødvendigvis har fagkompetanse innenfor de emnene rapporten omhandler. Redaksjonen som jobber med Folkehelserapporten bruker derfor mye tid på å skrive om vanskelige ord og faguttrykk til et enklere språk som gjør rapporten mer tilgjengelig for alle.

Mine oppgaver er også å lage alle figurene i rapporten, publisere enkeltkapitler på nettsidene og sørge for at referanselistene er riktige og følger den samme malen.

Informasjon og skriveglede

Pussig nok har jeg, i samarbeid med kolleger, holdt kurs for journalister om bruk av statistikkbanker og hvordan vi selv bruker vår egen statistikk i Folkehelserapporten. Du vet du virkelig har byttet bransje når du holder kurs for din gamle bransje om din nye bransje.

Som nevnt innledningsvis, så er jeg opptatt av kunnskapsbasert informasjon til folket. Jeg trives derfor godt med å bistå kommunikasjonsavdelingen med synspunkter om overvekt og fedme og instituttets nyeste tall og tekst på området. Det har jeg fått gjort ved flere anledninger, og det synes jeg er et viktig arbeid.

Skrivegleden er fremdeles så absolutt til stede. Jeg har, i tillegg til redaksjonelt arbeid, vært medforfatter på kapitler i begge de to rapportene, og jeg håper det blir mer skriving innenfor fagområdene mine på sikt.