Ernæring hos rusmisbrukere

– Et prosjekt i Nesodden kommune

Foto: shutterstock.com

Nesodden Kommune fikk i 2016 midler til å ansette en ambulerende ernæringsansvarlig som skulle ha det overordnete ansvaret for kostholdet til rusmisbrukere og psykiatriske pasienter tilhørende Avdeling for rus og psykiatri (ROP). Stillingsbrøken var 100 % med varighet i ett år, med mulighet for forlengelse. I skrivende stund har stillingen blitt forlenget til 1. Januar 2019. Arbeidsoppgavene innebærer veiledning av over 40 brukere, foredragsvirksomhet for brukere og helsepersonell, kurs, gruppesamtaler og gjennomføring av en rekke prosjekter.

Rus og ernæring

Brukergruppen innen rus og psykiatri er særlig utsatt for ernæringsrelaterte utfordringer. For eksempel konkluderer Mone Sæland i sin studie med at rusmisbrukere hadde lavere BMI enn befolkningen forøvrig, og at deres matinntak var lite variert (1). Videre fremkom det at 30 % av energiinntaket til brukerne kom fra tilsatt sukker, og at inntaket av vitaminer og mineraler var lavere enn anbefalt.

Brukerne tilknyttet ROP viser de samme tendensene. Kostholdet er preget av et høyt sukkerinntak, og mange brukere sammenligner sukkersuget med rusabstinenser. De forteller også om fysiske problemer med å spise mat når de er rusa, som for eksempel tygge- og svelgevansker. Som følge av dette er det enklere å velge mer lettvinte og flytende alternativer, som Coca-Cola og diverse energidrikker. Når rusen gir seg, er tanken på å lage mat totalt fraværende, og de tyr til lettvinte løsninger. På bakgrunn av dette startet vi et prosjekt hvor målet var et høyere inntak av næringsrik mat hos brukerne. Gjennom tett oppfølging fikk brukerne hjelp til å sette opp meny, handle inn og tilberede enkle, men sunne retter fra bunnen av. Et eksempel på hvordan en dag med og uten helsepersonell til stede kan se ut er gitt i Tabell 1. Som man ser av tabellen er forandringen stor fra en situasjon der brukeren er alene til en situasjon der brukeren er sammen med en person med ernæringsfaglig kompetanse. Til tross for dette er det dessverre for ressurskrevende å få tid med hver enkelt i lengden.

Tabell 1: Enkelt eksempel på oppfølging av bruker

Alene

Med personal

RUSFRI

Frokost

Sukret yoghurt med 3 ss sukker, 0,5 l burn, 1 skolebolle

Grove rundstykker med ost og skinke, 1 glass melk og 2 glass juice

Lunsj

Smoothie, ernæringsdrikk

Middag

Ferdigpizza, Coca-Cola, etc.

Chili con carne, pasta bolognese

Ruset

Frokost

Ernæringsdrikk

Lunsj

Rundstykke med ost og skinke

Middag

Rester av middag som brukeren har i kjøleskapet

NAM

I mars 2017 startet vi et stort prosjekt rettet mot rusmisbrukere i Nesodden kommune, prosjektet NAM – næring, aktivitet og mestring. Prosjektet var et tverrfaglig samarbeid mellom ernæringsansvarlig og ergoterapeut. Prosjektet hadde som mål å øke interessen for mat og matlaging, øke aktivitetsnivået til brukerne samt at brukerne skulle oppleve mestring ved at de selv skulle ha ansvar for matlagingen. Prosjektet ble startet ved et bofelleskap for rusmisbrukere hvor alt av kjøkkenfasiliteter var tilgjengelig, samt at vi fikk tilskudd fra kommunen til innkjøp av mat. Ulike aktører innen produksjon av næringsdrikker og næringstilskudd ble kontaktet i håp om å kunne tilby brukere næringsrike produkter uten ekstra kostnad. Gjennom Smartfish fikk vi produkter fra et overskuddslager som skulle fungere som en motivasjon for brukerne til å delta på prosjektet. Prosjektet gikk ut på at to beboere en gang i uken skulle delta på matlagingen i bofellesskapet. Dersom de ble med på dette fikk de gratis middag (de andre beboerne måtte betale 25 kr). Interessen for matlaging ble større for flere av beboerne i løpet av prosjektperioden, og det ble lettere å motivere brukerne til å ha et bedre kosthold. I begynnelsen ble næringsdrikkene utdelt i etterkant av middagen, men etter hvert ble det også en rutine at brukere som kom og spurte kunne få en næringsdrikk hver morgen.

Prosjektet førte til en rekke positive effekter i hverdagen til rusmisbrukerne:

  • Mange beboere ventet med å ruse seg samme dag som middagen

  • Flere beboere så frem til onsdagen grunnet maten

  • Samtlige av beboerne opplevde mestring ved gjennomført matlaging som følge av blant annet ros fra andre beboere og et eierskap til prosjektet

  • Næringsdrikkene ble veldig godt mottatt, og var et bra tilskudd for å forbedre ernæringsstatusen

Refleksjoner

Det kan til tider være veldig utfordrende å jobbe med denne brukergruppen. Samtidig er det utrolig givende. Flere av disse brukerne har en hverdag det er vanskelig å relatere seg til, og et godt kosthold har som regel liten til ingen betydning eller prioritet hos brukergruppen. Gjennom disse prosjektene har vi likevel lært at det er mulig å finne strategier og tilnærminger som kan bidra til økt forståelse for viktigheten av et sunt kosthold hos brukerne. Å finne nye strategier og løsninger som kan forbedre ernæringssituasjonen til rusmisbrukere burde være et prioritert mål for rusomsorgen. Videre arbeid inkluderer å finne gode strategier for å motivere rusmisbrukere til å ta et større ansvar for eget kosthold, gjennom økt matglede, fellesskap og ikke minst kunnskap. ?

Referanser

  1. Sæland M, Haugen M, Eriksen F-L, et al. Living as a drug addict in Oslo, Norway – a study focusing on nutrition and health. Public health nutrition 2008;12 (5):630 – 636.