Hvordan fremme matinntak og måltidsglede blant eldre i helse- og omsorgssektoren?

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet ble det i 2017 gjennomført en kunnskapsoppsummering om mat og ernæring til eldre (1). Denne skal være en del av kunnskapsgrunnlaget for den kommende eldrereformen «Leve hele livet». Kunnskapsoppsummeringen gir konkrete anbefalinger til helse- og omsorgstjenesten i Norge om mat- og ernæringstiltak som kan bidra til god ernæringspraksis blant eldre bosatt hjemme eller på sykehjem.

Innledning

Et sunt kosthold er viktig for god helse (2). Et av hovedmålene i Folkehelsemeldingen fra Stortinget (2012 – 2013) er at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel (3).

Mat og måltider er viktig gjennom hele livsløpet, både for å sikre god ernæringsstatus, men også for sosiale relasjoner og tilhørighet (2). En god atmosfære ved måltidene kan bidra til at den eldre både spiser bedre og får dekket psykososiale behov, som tilhørighet, samhold og hyggelig samvær med andre (4, 5). Personalet spiller en sentral rolle i å bidra til et godt måltidsmiljø, da eldre beboere i sykehjem ofte ikke er i stand til å skape dette selv (6,7).

Fokus på mat og ernæring blant eldre er i høyeste grad satt på dagsorden i Norge (2,3). Allikevel ser det ut til å være et stort gap mellom anbefalt praksis og utøvet praksis (8 – 10). Hvordan en skal oppnå bedre ernæring blant eldre, finnes det mindre kunnskap om (11).

Målsettingen med kunnskapsoppsummeringen var å gi anbefalinger for mat- og ernæringstiltak som kan bidra til god ernæringspraksis blant eldre bosatt hjemme eller på sykehjem.

Problemstillinger

Kunnskapsoppsummeringen har særlig fokus på disse tre problemstillingene:

  1. Hvilke faktorer har betydning for matinntak, appetitt og måltidsglede?

  2. Hvilke praktiske tiltak kan bedre ernæringsstatus hos eldre, med fokus på å forebygge underernæring?

  3. Hva er forutsetninger for god ernæringspraksis i de kommunale helse- og omsorgstjenestene for eldre?

Omfang

Inklusjonskriteriene omfattet norsk og internasjonal litteratur om personer fra 65 år; hjemmeboende med og uten tjenester eller på sykehjem/institusjon. Studier skulle være på engelsk, norsk, dansk eller svensk, og med relevans for norske forhold. Det ble inkludert internasjonale litteraturgjennomganger og nordisk litteratur av alle typer studiedesign, publisert mellom 2012 – 2017. Studier skulle beskrive tiltak knyttet til temaene ernæringspraksis, underernæring/ernæringsstatus/vektstatus, matinntak/kosthold eller måltidsopplevelse.

Oppdraget var avgrenset i tid og i tematikk. Litteratur om inntak av enkeltnæringsstoffer ble ikke gjennomgått i kunnskapsoppsummeringen, da fokus var valgt å være mat og måltider i sin helhet. Bruk av ulike kartleggingsinstrumenter ble ikke vurdert. Kunnskapsoppsummeringen legger vekt på et forebyggingsperspektiv av underernæring, og tar derfor ikke for seg praktiske tiltak rettet mot spesifikke livsstilssykdommer, pasientgrupper eller overganger i pasientforløp.

Litteratursøk

Litteratursøket ble foretatt i perioden juni til august 2017. Det ble gjort systematiske søk i ni internasjonale databaser og ni nordiske databaser, i tillegg til søk etter kjente norske grunnlagsdokumenter i form av retningslinjer, anbefalinger, tilsynsrapporter og nasjonale undersøkelser. Søk etter internasjonal forskningslitteratur om temaet mat og ernæring gav 1369 treff etter fjerning av duplikater. Som følge av inklusjon- og eksklusjonskriteriene ble 64 artikler vurdert i fulltekst. Av disse ble 38 artikler ekskludert; 12 tilfredsstilte ikke krav til metode, 11 manglet relevant tema, 12 grunnet utvalg og 3 var ikke relevant for norske forhold. Antall inkluderte fulltekstartikler var 26, av disse var 18 internasjonale litteraturgjennomganger og 8 norske enkeltstudier. Det ble videre inkludert 15 nordiske enkeltrapporter basert på søk i nordiske databaser. Av disse var det én doktoravhandling, åtte mastergrader og fem norske prosjektrapporter, samt en dansk prosjektrapport. I tillegg ble 15 grunnlagsdokumenter inkludert.

De foreslåtte anbefalingene bygger derfor på litteratur av ulik metode, design og tilnærming, og viser til gjeldende kunnskap og praksis.

Anbefalinger

Målet med gjeldende ernæringspraksis er at eldre skal få dekket sitt grunnleggende behov for mat og fellesskap, og dermed oppleve flere leveår med god helse og trivsel. Kunnskapsoppsummeringen kom frem til to anbefalinger for mat- og ernæringstiltak som kan bidra til god ernæringspraksis blant eldre (1). For hver anbefaling er det foreslått tiltak tilpasset henholdsvis eldre uten og med hjemmetjenester og på sykehjem/institusjon såfremt det er nok dokumentasjon til å skille mellom disse gruppene.

Tiltak for å fremme matinntak, appetitt og måltidsglede blant eldre

Det anbefales at mat, ernæring og måltider tilrettelegges med utgangspunkt i den enkelte eldres ønsker og behov

  • Konkrete tiltak blant hjemmeboende eldre uten tjenester er å legge til rette for å ivareta størst mulig grad av funksjon og egenomsorg knyttet til munnhelse (12), deltakelse i matrelaterte aktiviteter (13 – 16), tilgjengelige sosiale måltidsarenaer (14 – 18) og kunnskap om kosthold og helse (19,20).

  • Konkrete tiltak blant hjemmeboende eldre med behov for tjenester vil være å tilby et variert og fleksibelt mattilbud (20 – 25) eller bistand til å gjøre egne matinnkjøp (26), appetittvekkende måltid tilpasset behov (20), fleksibel måltidsrytme (27), tilpasset måltidsassistanse (21) og medspising med helsepersonell (16,20,27).

  • Konkrete tiltak ved sykehjem er å tilrettelegge for et sosial og trygt måltidsmiljø (6,11,28 – 30), service ved matservering med rimelig valgfrihet og konsistenstilpasset kost (6,28,30,31), tilpasset måltidsrytme for å unngå for lang nattefaste (6,30,32,33), tilrettelegging og samhandling i måltidsituasjonen (28,34,35) og at personalet deltar i måltidet (28,30).

Forutsetninger for god ernæringspraksis

Det anbefales at det gjennomføres en regelmessig ernæringsvurdering med gode rutiner for veiing og vektregistrering for å imøtekomme den enkeltes ernæringsbehov og kvalitetssikre gjeldende ernæringspraksis

  • Konkrete tiltak blant hjemmeboende eldre med og uten tjenester er god fagkunnskap og kompetanse blant helsepersonell (7,36), god kommunikasjon mellom helsepersonell og matservicetilbud (21), tverrfaglig samarbeid (37), definerte ansvarsforhold (38) og samhandling mellom beboere, uformelle omsorgspersoner og helsepersonell (14,39,40).

  • Konkrete tiltak i sykehjem er god ansvarsfordeling og planlegging av tilgjengelige ressurser (6,41,42), god fagkunnskap og kompetanse blant helsepersonell (7,28 – 30,42 – 44), god kommunikasjon med kjøkkenpersonell (24,30,43,45,46) og tydelig ledelsesforankring (38).

Diskusjon

Både fysiske, sosiale og praktiske faktorer har betydning for matinntak, appetitt og måltidsglede blant eldre bosatt hjemme eller på sykehjem. Forskjeller i aldersspenn og funksjonsnivå kan imidlertid gi ulike forutsetninger for hvilke tiltak som gir bedre ernæringsstatus for den enkelte eldre. For å implementere mat- og ernæringstiltak som skal gi vedvarende bedre ernæringsstatus anbefales det å tilrettelegge for den enkelte eldres ønsker og behov, men hvordan skal dette gjennomføres i praksis?

Helsepersonell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har allerede kapasitetsutfordringer, og etterlyser god opplæring, tilgang på utstyr og økt tilgjengelighet av økonomi- og personalressurser. Kunnskapsoppsummeringen anbefaler gode rutiner for regelmessig ernæringsvurdering ved hjelp av tydelig ledelsesforankring, klar ansvarsfordeling, tverrfaglig samarbeid og god kunnskap blant de ansatte og som avgjørende tiltak for å utøve anbefalt ernæringspraksis blant eldre hjemmeboende og i sykehjem.

Konklusjon

Med en stadig aldrende befolkning og endrede samfunnsstrukturer, vil det i et folkehelseperspektiv være desto viktigere å legge til rette for tiltak som kan fremme sunt kosthold og helse også i eldre år.

Gode rutiner ved hjelp av klar ansvarsfordeling og tverrfaglig samarbeid vil være gode tiltak for å bedre gjeldende ernæringspraksis i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vellykket implementering av fysiske, sosiale og praktiske mat- og ernæringstiltak er avhengig av den enkeltes ønsker og behov, som kan ha stor betydning for god helse og trivsel for eldre bosatt hjemme eller på sykehjem. ?

Referanser

  1. Bøhn B, Medbøen I, Langballe E, Totland T. Mat og ernæring til eldre – oppsummering av kunnskap og forskningsresultater. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2017.

  2. Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017 – 2021). Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2017.

  3. Helse- og omsorgsdepartement. Folkehelsemeldingen – god helse – felles ansvar Oslo: Departementenes servicesenter; 2013.

  4. Brodtkorb K. Ernæring, mat og måltider. Krikevold IM, Brodtkorb K, Ranhoff AH. Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal akademisk, 2014.

  5. Hundrup YA, Kuosma K, Hjerrild J, Pedersen PU. Effekt af ernæringsmæssig screening og intervention blandt plejehjemsbeboere Klinisk Sygepleje 2009;23(4):47 – 55.

  6. Leirvik ÅM. Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt. Nordisk sygeplejeforskning, 2016 (Vol. 6, no. 2):179 – 197.

  7. Helsedirektoratet. Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet,2012.

  8. Nasjonalt råd for ernæring. Sykdomsrelatert underernæring – Utfordringer, muligheter og anbefalinger. 2017. p. 63.

  9. Helsetilsynet. Krevende oppgaver med svak styring – samlerapport fra tilsyn i 2010 med kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre. Oslo: Statens helsetilsyn,2011.

  10. Helsetilsynet. Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra – en deskriptiv undersøkelse av tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre. 2013 (19.09.17). 

  11. Abbott RA, Whear R, Thompson-Coon J, et al. Effectiveness of mealtime interventions on nutritional outcomes for the elderly living in residential care: a systematic review and meta-analysis. Ageing Research Reviews 2013;12(4):967 – 981.

  12. Tada A, Miura H. Systematic review of the association of mastication with food and nutrient intake in the independent elderly. Archives of Gerontology & Geriatrics 2014;59(3):497 – 505.

  13. Plastow NA, Atwal A, Gilhooly M. Food activities and identity maintenance in old age: a systematic review and meta-synthesis. Aging & Mental Health 2015;19(8):667 – 678.

  14. Tomstad S. Nutritional Self-Care In Older People: studies Among Home-Dwelling Persons in Southern Norway. 2014.

  15. Grini ISB. Matvaner hos aktive eldre. Masteroppgave ved Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013.

  16. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Oslo. Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1 – frie midler til lokalt ernæringsarbeid. Oslo kommune, 2014.

  17. Host A, McMahon AT, Walton K, Charlton K. Factors influencing food choice for independently living older people-A systematic literature review. Journal of Nutrition in Gerontology and Geriatrics 2016 Apr;35(2):67 – 94.

  18. Sylvie AK, Jiang Q, Cohen N. Identification of environmental supports for healthy eating in older adults. Journal of Nutrition in Gerontology and Geriatrics 2013 Apr;32(2):161 – 174.

  19. Andre B, Canhao H, Espnes GA, et al. Is there an association between food patterns and life satisfaction among Norway’s inhabitants ages 65 years and older? Appetite 2017 Mar;110:108 – 115.

  20. Aagaard H, Grøndahl VA. Mat og måltider i hjemmesykepleien – undersøkelse utført for Helsedirektoratet. Halden – Høgskolen i Østfold, 2013.

  21. Bjerge HH, Kolle S, Kidmose U, et al. Effekten af visiteret ernæring, mad og måltider til ældre i eget hjem på livskvalitet, herunder spiseglæde og funktionsevne. DCA – Nationalt Center for Fødevarer og Jordbrug, 2016.

  22. Socialstyrelsen. National handlingsplan for måltider og ernæring til ældre i hjemmeplejen og plejeboligen: Socialstyrelsen; 2013. 

  23. Campbell AD, Godfryd A, Buys DR, Locher JL. Does Participation in Home-Delivered Meals Programs Improve Outcomes for Older Adults? Results of a Systematic Review. Journal of Nutrition in Gerontology & Geriatrics 2015;34(2):124 – 167.

  24. Nystad RL, Guttorm A, Kvammen A, Johnsen A. Er det nødvendig og mulig å styrke samiske mattradisjoner på kommunale sykehjem og heldøgns omsorgsboliger i samiske bosetningsområder. Karasjokk. Utviklingssenter for sykehjemstjenester, 2016.

  25. Winterton R, Warburton J, Oppenheimer M. The future for Meals on Wheels? Reviewing innovative approaches to meal provision for ageing populations. International Journal of Social Welfare 2013 Apr;22(2):141 – 151.

  26. Rognstad MK. Underernæring hos eldre hjemmeboende personer med demens. Sykepleien Forskning 2013 (Nr. 4):300 – 307.

  27. Halleland A. Kan enkle ernæringstiltak bedre ernæringsstatus blant hjemmeboende eldre? 2015.

  28. Vucea V, Keller HH, Ducak K. Interventions for improving mealtime experiences in long-term care. Journal of Nutrition in Gerontology & Geriatrics 2014;33(4):249 – 324.

  29. Jacobsen EL. Sykepleie og ernæring i langtidsavdelinger – en kvalitativ studie av sykepleieres opplevelse av ernæringsarbeid. Trondheim, 2012.

  30. Aagaard H, Grøndahl VA. Mat og måltid i sykehjem. Halden, Høgskolen i Østfold, 2015.

  31. Svendsen MAER. Skal jeg virkelig servere det her til deg? – Måltidssituasjon hos eldre med tygge- og svelgevansker. Masteroppgave i samfunnsernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014.

  32. Eide HD, Aukner C, Iversen PO. Nutritional status and duration of overnight fast among elderly residents in municipal nursing homes in Oslo. Nordic Journal of Nursing Research & Clinical Studies/Vård i Norden 2013;33(1):20 – 24.

  33. Sortland K, Gjerlaug GH, Harviken G. Vektdokumentasjon, kroppsmasseindeks, måltidsfrekvens og nattefaste blant eldre sykehjemsbeboere – en pilotstudie. Vård i Norden (trykt utg) 2013 (Årg. 33, nr. 1 = Nr. 107):41 – 45.

  34. Cole D. Optimising nutrition for older people with dementia. Nursing Standard 2012;26(20):41 – 48.

  35. Liu W, Galik E, Boltz M, et al. Optimizing Eating Performance for Older Adults With Dementia Living in Long-term Care: A Systematic Review. Worldviews on Evidence-Based Nursing 2015;12(4):228 – 235.

  36. Aagaard H, Gröndahl VA. Routines for assessing nutrition status in home nursing. Sykepleien Forskning 2017 //;12(e-61219):1 – 12.

  37. Hamirudin AH, Charlton K, Walton K. Outcomes related to nutrition screening in community living older adults: A systematic literature review. Archives of Gerontology & Geriatrics 2016;62:9 – 25.

  38. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo, 2009.

  39. Marshall S, Agarwal E, Young A, Isenring E. Role of domiciliary and family carers in individualised nutrition support for older adults living in the community. Maturitas 2017;98:20 – 29.

  40. Marshall S, Bauer J, Capra S, Isenring E. Are informal carers and community care workers effective in managing malnutrition in the older adult community? A systematic review of current evidence. Journal of Nutrition, Health & Aging 2013;17(8):645 – 651.

  41. Steinsland S. Hvordan opplever og erfarer helsepersonell at ulike kjøkkenmodeller hemmer og fremmer deres mulighet til å tilby beboere i sykehjem et individuelt tilpasset kosthold? Masteroppgave i samfunnsernæring, Høgskolen i Oslo og Akershus; 2014.

  42. Utviklingssenter for sykehjem. Kompetanseheving – ernæring i sykehjem. Kristiansund kommune, 2013.

  43. Wensaas G, Ustad G, Røstad-Tollefsen H. Sluttrapport ernæringsprosjektet 2007 – 2012. Bærum kommune: Utviklingssenter for hjemmetjenester, 2012.

  44. Trangsrud K. Ernæring i sykehjem – evaluering av pilotprosjekt. Oslo: Universitetet i Oslo, 2012.

  45. Aagaard H. Mat og måltider i sykehjem – undersøkelse utført for Sosial- og helsedirektoratet. Halden, Høgskolen i Østfold, 2008.

  46. Kuven BM, Giske T. Kitchen reform and the role of food in care: Healthcare personnel’s experiences. Geriatrisk Sykepleie 2016 //;8(1):8 – 15.