Ingen tid å miste når matinntaket faller

Det finnes et gap mellom hvor raskt eldre utvikler underernæring og hvor raskt de får hjelp. Vi trenger et system som fanger opp varsler raskere.

Underernæring kan enkelt avdekkes ved å se på matinntak, kroppsmasseindeks og prosent ufrivillig vekttap siste måneden(e)

Foto: shutterstock.com

Jeg ble besøksvenn for en eldre dame. Vi ble gode venninner. Dessverre var min nye venninne i ferd med å miste synet. Synet som hjalp henne å se veien bort til kjøkkenbenken, skjære brødskiver, med alt. Så ble synet helt borte.

Systemet fungerte ikke

Lenge trengte hun kun hjelp til å dryppe øynene, så hjemmesykepleien hjalp henne med det. Den hjelpen hadde hun fått innvilget via et vedtak. Men drypping av øyne var fortsatt all hjelpen hun fikk en måned senere, da hun hadde mistet synet helt. Ingen tok tak i at hun ikke lenger fikk i seg mat. Flere norske studier har funnet at forekomsten av underernæring er høy blant eldre (1,2); en studie fra 2014 fant at 30 % av de eldre som bodde på sykehjem eller mottok hjemmesykepleie daglig var underernærte (2). Det viser at denne situasjonen dessverre ikke er unik.

Leve hele livet

Det var åpenbart at hun ikke fikk dekket sitt behov for næring. Hun var svimmel. Hun gikk ned i vekt. Hun fikk ikke laget sine egne måltider lengre. Jeg sa ifra. Ringte. Møtte opp på kontoret til hjemmesykepleien. Sendte bekymringsmelding. Jeg prøvde å få fram at situasjonen hadde endret seg for henne, at hun trengte mer hjelp. Men for å få mer hjelp kreves nye vedtak. Og vedtak tar tid. Den tiden har vi ikke om vi skal forebygge underernæring på et tidlig stadium. Vi kan ikke vente til underernæringen synes i form av store vekttap.

Heldigvis er vi flere som bekymrer oss for eldre som taper livskvalitet sammen med dyrebare kilo. Det kommer til uttrykk gjennom reformen: «Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre», der underernæring har blitt satt på dagsorden (3). Forebygging av underernæring har også blitt valgt som et av innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet (4). Det er altså åpenhet om at forebyggingen av underernæring ikke er god nok i Norge. Heldigvis er det flere som tenker sammen for å løse disse utfordringene. Det jobbes med å få på plass gode rutiner for å oppdage underernæring tidlig, og med å få til bedre sammenheng, ansvarsfordeling og kommunikasjon mellom de ulike helsetjenestene. For ernæring er et ansvarsområde som lett har falt mellom mange stoler. Og fortsatt er det et godt stykke igjen før alle får riktig hjelp til riktig tid, og et stykke igjen før ønsket praksis er gjeldende praksis. 

Underernæring kan utvikle seg raskt

Underernæring er ikke bare et begrep, men også en tilstand med egne diagnosekoder. Når man vurderer om en person har underernæring kan man se på tre ting: matinntak, kroppsmasseindeks og prosent ufrivillig vekttap siste måneden(e). Per definisjon har du utviklet moderat underernæring dersom du spiser under halvparten av behovet ditt over en uke, og alvorlig underernæring dersom du spiser under en fjerdedel av behovet ditt over en uke.

Dersom en person på 60 kg ufrivillig taper 3 kg på en måned vil personen per definisjon være alvorlig underernært, det samme gjelder dersom en person på 80 kg ufrivillig taper 4 kg på en måned. Dette belyser at underernæring ikke trenger å være avhengig av utgangsvekt, og vil ikke nødvendigvis synes på utsiden. I tillegg belyser disse eksemplene at underernæring kan utvikle seg raskt.  

Konsekvensene av underernæring

Når vi blir underernærte settes kroppen i en situasjon der den må tære på energilagrene sine, som fettvev, men også etterhvert kroppens egne muskelproteiner. Kroppen blir nødt til å hente energi der den kan og ved mangel på energi over tid må denne energien hentes fra muskulatur. Det skjer ved at muskulaturen gradvis tappes for aminosyrer som videre brytes ned og omgjøres til energi. I denne prosessen taper vi muskelmasse. Tap av muskulatur hos eldre kan være dramatisk, fordi det vil ha stor påvirkning på muligheten for bevegelse og funksjon i hverdagen, og dermed også muligheten for selvstendighet.

Underernæring innebærer også at immunforsvaret får utilstrekkelig med næring til å holde seg motstandsdyktig ovenfor infeksjoner; det innebærer at sår gror saktere i fravær av nødvendige næringsstoffer og energimengder til å drive sårtilheling (5, 6); og det innebærer at vitamin- og minerallagre tømmes slik at kroppens mange prosesser går tregere og dårligere. Alle disse effektene av for lavt matinntak setter den eldre i en sårbar situasjon som påvirker både trivsel og fungering. Det triste er at dette ofte kunne vært unngått hadde vi tidligere oppdaget og gjort noe med det dalende matinntaket.   

Systemet må fange opp akutte behov

Det må bli lettere å si ifra om endringer som påvirker matinntaket hos den eldre. Jeg mener det må etableres bedre og mer brukervennlige dialogsystemer. For ofte er det pårørende eller andre rundt som ser behovene, derfor må de lett nå fram til de som kan iverksette tiltak og vedtak.

Vi trenger systemer der eldre i risiko for underernæring blir raskere oppdaget og får riktig behandling.

Foto: shutterstock.com

Da jeg varslet om ernæringssituasjonen til min eldre venninne fikk jeg høre at jeg ikke var pårørende. Det var kun pårørende eller fastlegen som kunne søke om mer hjelp. Det bekymrer meg at man ikke blir hørt med mindre man har status som pårørende. Da risikerer vi at viktig informasjon ikke når frem. Hva med eldre uten nære pårørende, eller eldre som ikke kommer seg til fastlegen på egenhånd?   

Imens går tiden, og med den, helsen

Jeg etterlyser et system der det er lett å si ifra og et system som raskt imøtekommer nye behov med mer hjelp. Det tror jeg kunne forebygget flere tilfeller av underernæring, og gitt flere eldre muligheten til å «leve hele livet». 

Referanser

  1. Sørbye LW. Hjemmetjenester til eldre i Bærum og Ullern. Sammenliknende data fra AdHOC studiet. Oslo: Diakonhjemmets høgskole; 2003. Tilgjengelig fra: "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/98715"

  2. Landmark BT, Gran SV, Grov EK. "https://www.idunn.no/klinisk_sygepleje/2014/01/ernaeringsstatus_blant_pasienter_i_sykehjem_og_i_hjemmesykep" Ernæringsstatus blant pasienter i sykehjem og i hjemmesykepleien kartlagt ved hjelp av Ernæringsjournalen. Klinisk sygepleje. 2014; 28:12.

  3. Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. Helse- og omsorgsdepartementet. St.meld. nr. 15. (2017 – 2018). Tilgjengelig fra: "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/"

  4. Pasientsikkerhetsprogrammet. Innsatsområder. Oslo: Helsedirektoratet; [sitert 2018 jun 15]. Tilgjengelig fra: "http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/"

  5. Stechmiller JK. "https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20130158" Understanding the Role of Nutrition and Wound Healing. Nutrition in Clinical Practice. 2010; 25: 61-68.

  6. Wild T, Rahbarnia A, Kellner M, Sobotka L, Eberlein T. "https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20692599" Basics in nutrition and wound healing. Nutrition. 2010; 26(9): 862 – 866.