Utdrag fra European Congress on Obesity, 23-26. mai 2018

European Congress on Obesity 2018 (ECO2018) ble holdt på Austria Center i Wien, Østerrike, over fire fulle dager med parallelle forelesninger, diskusjoner og posterpresentasjoner. Overvekt og fedme er en fortsatt en stor utfordring som det forskes mye på. Noen av temaene som ble belyst på kongressen var stigmatisering, barnefedme, bariatrisk kirurgi, fettvev og fysiologiske tilstander. Et lite utvalg av temaer og presentasjoner er trukket frem i dette sammendraget. Flere høydepunkter finner du på eco2018.easo.org/eco-highlights/.

Barnefedme

Jennifer Baker fra Danmark åpnet i regi av EASO COTF (European Association for the Study of Obesity Child Obesity Task Force) et seminar om barnefedme med å konstatere at det de siste årene ser ut til at prevalensen av barnefedme har stabilisert seg på verdensbasis. Hun påpekte likevel at til tross for en mulig stabilisering, har dette skjedd på et nivå som er for høyt. Én av tre 11-åringer i Europa har fedme. Både forebygging, forståelse og behandling er derfor viktig.

Flere av foreleserne har trukket frem temaet om kompleksiteten rundt fedme, og det ble stilt spørsmål og diskutert om fedme er en sykdom eller ikke. Jens-Christian Holm fra Danmark mener at man bør argumentere for at fedme er en sykdom. Hvis fedme anses som en sykdom begynner man behandling raskt slik som ved andre sykdommer, og man jobber kontinuerlig for bedring for pasienten. Videre påpekte Holm at forståelsen av at fettmassen er et komplekst organ er viktig for personer som skal jobbe med fedme. Både han og Karen den Hertog snakket om kompleksiteten som er så viktig å ta med i vurderingen når man behandler fedme. Sistnevnte presenterte «Amsterdam Healthy Weight Program» hvor hun la frem hvordan de i Amsterdam i Nederland, har jobbet på flere nivåer for å redusere prevalensen av fedme hos barn, som de forøvrig ser ut til å ha redusert fra 21 til 18.5%.

David Thivel presenterte forskning som viste at overvektige ungdommer så ut til å innta mindre total energi når de fikk spise ad libitum diett etter høyintensitetstrening, sammenlignet med både kontrollgruppe og en gruppe som gjennomgikk lavintensitetstrening. Denne effekten har vært dokumentert hos voksne, men det var også interessant at man ikke så denne effekten hos slanke ungdommer, men hos overvektige ungdommer. Videre ønsker Thivel å se om effekten kan være større ved enda høyere intensitet på treningen. Thivel påpekte også at noen mulige mekanismer for funnene kan være at treningen modifiserer gastrointestinale peptider som påvirker appetittsenteret i hjernen.

Anders Raustorp presenterte hvordan de i Sverige har integrert aktivitetsmålere under grønn resept (resept på fysisk aktivitet), samt anbefalt mengde skritt som er anbefalt for barn og unge i Sverige. Barn mellom 6-12 år har følgende anbefaling: jenter 11 000-12 000 skritt og gutter 12 000-15 000 skritt. Hos ungdommer på 12-18 år er anbefalingene 10 000-11 700 skritt. Han henviste til en fysisk aktivitetshåndbok som det forøvrig kan være nyttig å kjenne til. Den finner du gratis på nett (både på svensk og engelsk): www.fyss.se

Markedsføring og regulatoriske tiltak

Det var også flere innslag om markedsføring mot barn og eventuell effekt på inntak av sunne og usunne matvarer. Gillian Rosenberg fra Storbritannia presenterte tall på hvordan reklame kan påvirke kaloriinntaket, hvor hun blant annet nevnte at én TV-reklame av «junk food» daglig kan føre til et ekstra inntak av 18 000 kalorier i året. Anna Coates fra Universitetet i Liverpool presenterte sin studie hvor de fant at videobloggere og influencere som promoterte usunn mat (mat med mye salt og fett) førte til økt inntak hos barn. Barn utsatt for «usunn Instagram» spiste 19% mer kalorier enn barn som ble utsatt for «Instagram med ting». Forskningen hennes viste (dessverre) også at influencere som promoterte sunn mat ikke resulterte i økt inntak av dette.

Gillian Rosenberg fra Storbritannia presenterte hvordan reklame kan påvirke fedme.

Foto: Bente Øvrebø

Kelly Brownell fra USA presenterte en modell for samordning på tvers av fire næringspolitiske områder: fedme, matusikkerhet/sult, jordbruk og miljø, og mattrygghet og forsvar. Forebygging krever kunnskap om politikk og praksis. Brownell mener samarbeid på tvers av disse fire områdene er essensielt. Koordinert matpolitikk er et mål for å forebygge fedme. Duke Universitet har opprettet “World Food Policy Center” som har som mål å stå for at samhandlingen mellom eksperter på disse områdene blir bedre. Senteret ble opprettet nylig, og det gjenstår foreløpig å se hva de får utrettet.

Barry Popkin fra Universitetet i Nord Carolina, USA, presenterte regelendringer på samfunnsnivå som har fokus på forebygging av fedme. Spesielt presenterte Popkin hvordan ulike land i Sør-Amerika har lagt restriksjoner på markedsføring mot barn, samt bruk av økt skatt på visse matvarer og effekter det har hatt på inntak. Popkin presenterte blant annet Mexico som et land som har skattlagt matvarer som ikke regnes som basis-matvarer og som har over 275 kcal per 100 gram, samt sukkersøtet drikke. Funn viser at det har vært en reduksjon på 6% i kjøp av sukkersøtet drikke sammenliknet med tidligere år. Videre hadde drikke som ikke var skattlagt økt med 4% (hovedsakelig vann). Det er rapportert en større reduksjon i husholdninger med lav sosioøkonomisk status, noe som er spesielt gunstig. Popkin trakk frem ulike strategier fra land i verden, men påpekte at man foreløpig ikke kjenner til strategien som gir størst effekt og er mest hensiktsmessig.

Barry Popkin under hans forelesning om regelendringer på samfunnsnivå. Her vises ulike eksempler på merking av matvarer i verden.

Foto: Bente Øvrebø

Ernæring og appetitt

Kongressen falt på en av dagene hvor den nye rapporten «Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective» fra Word Cancer Research Fund (WCRF) ble presentert. Rapporten ble knyttet tett opp mot overvekt og fedme som kan føre til minst 12 krefttyper (5 flere enn WCRF tidligere har rapportert). Krefttypene knyttet til overvekt og fedme er kreft i lever, eggstokker, prostata, mage, munn, hals, tarm, bryst (etter menopausen), galleblæren, nyre, spiserøret, pankreas og livmor. Videre ble det trukket frem at å drikke sukkersøtet drikke øker risikoen for kreft grunnet vektoppgang. Kostrådene om å innta fullkorn, frukt og grønnsaker står. Videre skal man fortsatt ha et lavt inntak av rødt og prosessert kjøtt for å redusere risikoen for kreft. Alkohol ble nevnt som sterkt knyttet til økt risiko for seks krefttyper. Rapporten og mer informasjon finner du på nett

På en ernæringsworkshop presenterte Maria Hassapidou fra Hellas momenter fra en rapport som skal utgis av en arbeidsgruppe i ernæring nedsatt av EASO. Rapporten som skal utgis senere i år skal omfatte en oppsummering av eksisterende retningslinjer for ernæringsbehandling av fedme i Europa, resultater fra en undersøkelse som beskriver roller og nåværende praksis av ernæringsbehandling av fedme, og oppdatert forskning på håndtering av fedme og intervensjoner for å forebygge fedme. Dette er vurdert for å identifisere likheter, samt kartlegge kunnskapsgapet og god praksis i ernæringsbehandling av fedme. Arbeidsgruppen har sett på ulike strategier i forebygging av fedme i Europa og jobber med rapporten som skal være målet for europeiske retningslinjer for voksne. Planen er å lage en slik rapport for barn også. Hassapidou presenterte ti forskningsbaserte anbefalinger og råd som kan brukes i ernæringsbehandlingen av fedme og presiserte at «ingen diett passer alle». Anbefalingene og rådene i kortfattet versjon finner du i egen boksen.

  1. 5-15% vekttap over seks måneder er realistisk og gunstig for helsen.

  2. Individer med overvekt og fedme hvor vekttap er gunstig, bør anbefales et kosthold som reduserer kaloriinntaket og som er en del av en omfattende livsstilsendring. Energiunderskuddet anbefales å være 500 kcal for kvinner og 750-1000 kcal for menn.

  3. Kostholdet bør være basert på individets preferanser og helsestatus, og det anbefales å referere til en person med ernæringsfaglig kompetanse.

  4. Kostholdsendringer og moderat økning i fysisk aktivitetsnivå som gir et vekttap på 5-10% kan gi klinisk fordelaktige effekter.

  5. Større vekttap vil redusere blodtrykk, forbedre LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, glukose og triglyserider, samt redusere behov for medikamenter.

  6. Vær mer oppmerksom på livvidde, samt forbedring av kroppssammensetningen.

  7. Hypokaloriske dietter som er tilpasset individets personlige og kulturelle preferanser har større sannsynlighet for å bli fulgt over lang tid.

  8. Rådgi overvektige og fete individer som har fordel av å gå ned i vekt til å delta i et livsstilsprogram som varer over seks måneder og hjelper individer å etterleve en lavkaloridiett, samt øke aktivitetsnivået gjennom atferdsendring.

  9. Rådgi overvektige og fete individer som har gått ned i vekt til å delta i et program som vektlegger opprettholdelse av vekttapet i over ett år. Programmet bør følges opp av kvalifisert personell med fysiske møter.

  10. Bruk en veldig lavkaloridiett (<800 kcal/dag) i begrensede former. Skal dette gjennomføres bør det gjøres med veiledning fra kvalifisert personell.

Fredag avsluttet Richard Matters fra USA dagen med et foredrag om forskning på appetittkontroll. Matters påpekte at dette temaet er det forsket mye på, men allikevel har vi ikke kommet langt. Vi vet mye om fysiologien, men vi er ikke nær en løsning på å redusere fedmen eller appetitten. Matters utdypet om problemer knyttet til at forskere og forskningsdeltakere definerer appetittbegrepet ulikt og at det kan ha oppstått skjevheter på grunn av dette. For eksempel begrepet «desire to eat» som ofte ligger under «sult», til tross for at dette ikke trenger å være synonymt med å være sulten. Vi må gjenkjenne at det er vanskelig å måle og å definere appetitt og det må vi også ha i bakhodet når vi tolker forskningen. Matters avsluttet med at si at vi må måle matinntak korrekt (noe vi vet er vanskelig) og at det er viktig å forstå at appetitt ikke sier noe om faktisk matinntak.

ECO2019 holdes 28. april til 1. mai i Glasgow, Skottland.