Leptin; vektregulering og mulig kreftrisiko

Skjematisk oversikt over leptins mange funksjoner i kroppen. Foto: shutterstock.com

For en del år tilbake ble det funnet en musestamme, der dyrene hadde usedvanlig lett for å bli fete. Det viste seg at disse musene var homozygote for en mutasjon i et gen som ble kalt ob. Musene var altså ob/ob negative. Ved hjelp av moderne genteknologi fant man at det normale genet som ob kodet for, var et protein som var med på å regulere appetitt og energibalanse. Det proteinet ble kalt leptin, etter lepos som betyr tynn.

Både dyr og mennesker produserer leptin. Leptinproduksjon er viktig for et normalt reguleringssystem som skal holde kroppsvekten på et stabilt nivå, og det aller meste av hormonet produseres i fettvev. Leptin skilles ut i blodet, og kommer via blod og vevsvæsken over i hjernens hypothalamus. I hypothalamus finnes leptin-reseptorer. Når leptin binder seg til disse, vil dette føre til økt vekst og et økt energiforbruk.

Fettvevets produksjon av leptin er hovedsakelig avhengig av fettvevets størrelse, og produksjonen påvirkes av endringer i fettvevets mengde. Avtar mengden av fettvev, vil leptinproduksjonen gå ned. Dette fører til nedsatt energiforbruk og økt appetitt, slik at fettvevet bygges opp igjen. Når mengden av fettvev øker, vil leptinproduksjonen øke, noe som igjen medfører mindre matlyst og økt energiforbruk slik at fettvevet reduseres. W.W. Pen og M.G. Myers jr. diskuterer disse problemstillingene i en glimrende oversiktsartikkel i Nature Reviews Neuroscience (1).

Hos normalvektige individer fungerer dette systemet bra, og kroppsvekten holder seg på et stabilt og normalt nivå. Men hos mennesker med overvekt og fedme er dette systemet ute av sin normale kontroll. Leptin virker dårligere hos mennesker med overvekt og fedme enn hos normalvektige. Vi kan si at overvekt medfører en slags leptinresistens. Det er analogt med at individer med diabetes type 2 kan ha en insulinresistens. Leptinresistensen kan skyldes at leptinet, av en eller annen grunn, ikke blir transportert inn til de leptinpåvirkelige cellene i hypothalamus.

Dersom vi visste mer om hva som fører til denne leptinresistensen, ville vi ha bedre muligheter til å forstå hvorfor overvekt opptrer, og grunner til at den er så vanskelig å bli kvitt. En slik kunnskap ville igjen kunne gjøre det lettere å behandle uønsket og/eller skadelig overvekt og fedme. Det er derfor stor interesse for å få mer kunnskap omkring leptin og leptinresistens, og det forskes for tiden meget innen dette problemfeltet.

Leptin dannes som nevnt i fettvevet og fete mennesker danner derfor mer leptin enn magre. Kvinner har stort sett mer fettvev enn menn og danner derfor mer leptin enn menn. Faktisk har kvinner om lag 2 – 3 ganger høyere plasmakonsetnrasjoner av leptin enn det menn har (2).

I tillegg påvirkes også leptinproduksjonen av kjønnshomoner. Østrogener øker, mens androgene hormoner demper, produksjonen av leptin. Etter min mening kan disse hormonelle forskjellene forklare at kvinner i lettere grad blir fete enn menn. Videre fører den store ubalansen i kjønnshormonene i kvinners overgangsalder til en større leptinproduksjon, noe som igjen kan forklare hvorfor kvinner i overgangsalderen har lett for å legge på seg.

Tilgjengelige data tyder på at leptin-funksjonene primært regulerer en lav kroppsvekt -og ikke for å forhindre en økning av kroppsvekten. Indirekte forteller det oss at leptinsystemet er der for at vi, og spesielt kvinner, ikke skal bli for magre og derved påvirke fruktbarheten negativt. Leptinsystemet er altså en slags reguleringsmekanisme for slekters overlevelse og kan derfor sees på som en del av de mekanismene som er grunnlaget for evolusjonen.

I den senere tid er man blitt oppmerksom på en mulig sammenheng mellom leptin og opptreden av brystkreft hos kvinner. Man har oppdaget at adipokiner, som er bioaktive substanser produsert i fettvev, har en rekke funksjoner i kroppen. De påvirker betennelsesreaksjoner, insulinsensitivitet, lipidstoffskiftet, og også som nevnt appetittregulering og energibalanse. Det adipokinet, som har vakt størst oppmerksomhet i forbindelse med brystkreft, er leptin. Økt leptinkonsentrasjon er assosiert med en økt risiko for postmenopausal brystkreft. Det er videre funnet at leptin øker vekst av brystkreftceller in vitro. Denne sammenhengen kan forklare noe av sammenhengen mellom fedme og brystkreft, spesielt hos overvektige, postmenopausale kvinner (3).

Referanser

  1. Pan WW, Myers MG, Jr. Leptin and the maintenance of elevated body weight. Nature reviews Neuroscience. 2018;19(2):95 – 105.

  2. Maffei M, Halaas J, Ravussin E, Pratley RE, Lee GH, Zhang Y, et al. Leptin levels in human and rodent: measurement of plasma leptin and ob RNA in obese and weight-reduced subjects. Nat Med. 1995;1(11):1155 – 61.

  3. Schmidt S, Monk JM, Robinson LE, Mourtzakis M. The integrative role of leptin, oestrogen and the insulin family in obesity-associated breast cancer: potential effects of exercise. Obes Rev. 2015;16(6):473 – 87.