Bærekraftig kosthold er mer enn klima

Matproduksjonen får alltid innvirkninger på miljøet og går på bekostning av naturlig vegetasjon og biotoper. Noen former for matproduksjon har høyere innsatsfaktorer for klimaet, men er samtidig bedre tilpasset ressursgrunnlaget.

Norge har mye ressurser i utmarksbeite. Målt på energibasis utgjør animalske produkter mer enn 70 % av norsk matproduksjon». Foto: Shutterstock.com

Det globale forbrukermønsteret av mat anses i dag ikke som bærekraftig. Nylig publiserte World Wildlife Fund (WWF) rapporten «Appetite for destruction»(1), som viser den globale fôrproduksjonens ødeleggende effekt på naturen. Økt etterspørsel av kjøtt fra en voksende middelklasse, har ført til at store skogområder utenfor Europa hogges ned med formål om mer gras og husdyrproduksjon. Men hva definerer et bærekraftig kostmønster? Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) definerer dette til å være miljøvennlig, at det bidrar til ernæringssikkerhet, tar hensyn til biologisk mangfold, er kulturelt akseptabelt, tilgjengelig, økonomisk rettferdig, ernæringsmessig adekvat, trygt og sunt, og optimaliserer naturlige og menneskelige ressurser (2).

Selv om de globale utfordringene relatert til matkonsum er velkjente, er det per dags dato kun Tyskland, Finland, Brasil, Qatar og Sverige som har offisielle bærekraftige kostråd (3 – 5.) Rådene avhengig av ressursgrunnlaget kan variere. Eksempelvis gir finnene råd om å spise mindre kjøtt, men understreker behovet for nok kvegproduksjon til melk, mens svenske kostråd (6) poengterer:

«Kjøtt er maten som påvirker klimaet og miljøet mest. [..]. Men storfe og lam som beiter kan også ha positive effekter. I Sverige bidrar de for eksempel til et rikt oppdrettslandskap og til åpningen av naturlige beiting. Det beskytter også mange truede arter.»

Nylig utredet Helsedirektoratet muligheten for å implementere bærekraftige kostråd. Rapporten de la fram fant samsvar mellom sunt og bærekraftig kosthold, men påpekte at det er helsemessig gunstig og bærekraftig å inkludere en viss mengde magre meieri- og kjøttprodukter (5). Dette begrunnes med «hensyn til graden av selvforsyning og de særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon».

Å forstå norske naturressurser

Klimatiske og topografiske forhold i Norden er utfordrende. Kaldt klima gir korte sesonger, det er store variasjoner i jordkvalitet og det er lite jordbruksareal tilgjengelig. Per innbygger har Norge 1,6 dekar (7) og ca. 3 % (8) av det totale arealet er egnet til matdyrking. Det er det 5. laveste i verden og minst av alle EU-landene (9). Jordbruksarealet har ytterlige falt som en konsekvens av stadig mer matjord bygges ned og må vike for andre formål (10). Dagens areal er på ca. 8,7 millioner dekar fulldyrka jord. Av dette er rundt 6,5 millioner dekar (60 %) best egnet til grasproduksjon. Mesteparten av det gjenstående arealet egner seg ikke til å dyrke andre vekster enn korn (11), som utgjør ca. 2,8 millioner dekar (35 %). Åkervekster, poteter, frukt, bær, grønnsaker utgjør ca. 350 000 dekar (4 %) mens ca. 80 000 dekar (0,9 %) av arealet går til belgvekster (12).

Norge har siden 50-tallet ført en kanaliseringspolitikk som tar hensyn til naturgitte forutsetninger (13). Det er kornproduksjon det er klimatiske og agronomiske forutsetninger for, samt fôrbasert husdyrproduksjon i de områdene der det i hovedsak kan dyrkes gras og/eller husdyrfôr. Samtidig er det i noen områder potensiale for å dyrke korn og andre plantevekster på bekostning av gras, som på Østlandet og i Trøndelag (11).

De klimatiske forholdene er illustrert i Figur 1, som viser at det norske jordbruksarealet i hovedsak er egnet til husdyrproduksjon. Klimakartet kombineres med kriteriene for dyrkningsklasser, fra rangeringskala 1 til 6. Sone 1 egner seg godt til matkorn og oljevekster med liten erosjonsfare. Sone 5 til 6 har ujevnt terreng med mye fjell, hvor jordsmonnet gir stor erosjonsfare og egner seg best til grasdyrking og beiting (14).

FIGUR 1 klimakart. Hentet fra NIBIO.

Det er utfordrende å produsere norsk matkorn av god nok kvalitet. Korn som ikke tilfredsstiller kravene til brød, blir degradert til fôrkorn og vi importerer mer matkorn enn fôrkorn (15). Avhengig av sesong, kan derfor andelen norsk matkorn variere stort, fra 17 % (2011/2012) til 72 % (2005/2006). De siste 5 årene har andelen norsk matkorn ligget mellom 40 – 50 % (16).

Hvor kommer husdyrfôret fra?

Drøvtyggere får i utgangspunktet dekket sitt næringsbehov gjennom gras og eventuelt tilskudd av mineralnæring. Skal drøvtyggere ha høy ytelse, trengs det kraftfôr. Enkelte råvarer som protein, er utfordrende å få dekt og det er få plantevekster med et høyt nok innhold av de essensielle aminosyrene. Etter utbruddet av kugalskap på 90-tallet, fikk landbruket restriksjoner mot å bruke kjøttbein- og fiskemel som proteinkilder (17). Dette løses ved økt import av proteinrike plantevekster, hvor alternativet ville vært mer import av egg, melk og kjøtt fra utlandet. Allerede på 60-tallet importerte Norge årlig ca. 264 000 tonn proteinrike råvarer (18), som har gitt store økninger i antall kilo per dekar produsert på norske arealer (19, 20). Soya og raps er to proteinrike oljeplanter som importeres på grunn av dårlige vekstvilkår i Norge. Den store globale etterspørselen av proteinrike plantevekster til landbruksformål har ført til flere velkjente utfordringer, som fjerning av skog og høyt vannforbruk. Problematikken har over tid ført til at den norske importen i dag er sertifisert avskogingsfri (21), og i 2013 importerte vi ca. 900 000 tonn med soya. Av dette gikk ca. 205 000 tonn (23 %) til landbasert husdyrproduksjon, mens 360 000 tonn (40 %) gikk til fiskeoppdrett. Det resterende, ca. 335 000 (37 %) gikk til humankonsum og videre eksport til utlandet (22).

På grunn av det store fokuset på soya er det lett å få inntrykk av at det norske bidraget til fôret er lite. Realiteten er at husdyrfôret hovedsakelig er norskprodusert og gode norske sesonger gir mer tilgjengelig fôrhvete. Det gjennomsnittlige soyainnholdet til drøvtyggere for husdyr i kraftfôrblandingen er på ca. 10 %. I den totale fôrrasjonen til drøvtyggere (grovfôr og kraftfôr) utgjør soya ca. 2 – 4 %. Den totale fôrrasjonen for norske husdyr er illustrert i Tabell 1.

TABELL 1. Total fôrrasjon for det norske husdyret. Adaptert og modifisert fra Animalia. Gjengitt med tillatelse (17).

År 2014

Andelen kraftfôr ( %)

Norskprodusert kraftfôrandel av det totale kraftfôret

Norskandel av total fôrrasjon (grov- og kraftfôr)

Storfe – melkeproduksjon

43 %

Ca. 50 %

Ca. 80 %

Storfe – ammeku

5 – 12

Ca. 60 %

90 – 97 %

Storfe okser – intensiv produksjon

Ca. 43 %

Ca. 50 %

Ca. 80 %

Sau

Under 5 %*

Ca. 70 %

85 – 97 %

Svin

100 %

Ca. 70 %

Ca. 70 %

Kylling

100 %

Ca. 50 %

Ca. 50 %

Optimalisere ressursene

Produksjonen av animalske proteiner har blitt kritisert på grunn av den lave effektiviteten til å omdanne planteproteiner fra fôr til animalsk protein (23, 24). Proteinomdannelseseffektivitet er en metode for å vurdere effektiviteten av mat fra animalsk opprinnelse og indikerer hvorvidt drøvtyggere er effektive til å omgjøre gras og plantevekster til protein av høy kvalitet (25). For å bedre kunne måle effektiviteten tas det større hensyn til proteinkvaliteten mellom plantebasert og animalsk mat (24, 26), hvor forskjellene i kvaliteten er større enn først antatt (27, 28).

En nylig studie fra Sverige viste at landet har det nødvendige ressursgrunnlaget til å konvertere «lavverdig» uspiselig protein som gras til protein av høy kvalitet (29). Figur 2 illustrerer konverteringsforhold for spiselig fôrprotein for melkekyr. A-E viser ulike geografiske områder i Sverige, med ulike forutsetninger for planteproduksjon (belgvekster/korn versus gras). ECM viser melkeutbytte (kg energiregulert melk per ku og år). Verdier >1 indikerer at det er mer effektivt å la planteprotein gå til husdyr, mens verdier <1 viser det motsatte. Dette indikerer at utnyttelsen av protein fra gras til melkeproduksjon kan være høy, og at kyr ikke alltid må konkurrere med mennesker for mat. Samtidig må fôr -ratioen og typen fôr optimaliseres for å unngå unødvendig konkurranse.

FIGUR 2. Konverteringsforhold. Hentet fra Protein efficiency in intensive dairy production: a Swedish example (29).

Norge har ubrukt utmark som sammen med naturlige gras- og beiteområder utgjør store proteinreserver, og som kun kan foredles via husdyr. Siden norsk produksjon skiller seg minimalt fra de svenske (5), er resultatene trolig overførbare til norske forhold.

Vi må øke matproduksjonen

SSB har anslått at Norge vil ha ca. 6,7 millioner innbyggere i 2050 (30). Internasjonalt har FAO beregnet at skal vi møte befolkningsveksten, må den globale matproduksjon i 2050 økes med 70 % (31). Samtidig og som vist i Figur 3, vil klimaendringer kunne påvirke den globale matproduksjonen. I fremtiden kan avlingssvikt bli mer fremtredende enn områder med avlingsøkning.

FIGUR 3. Beregninger av avlingsutvikling i ulike områder. Hentet fra IPCC (32).

De største avlingssviktene vil forekomme i områder under ekvatorbeltet (33, 34). Økt sårbarhet i den globale produksjon- og forsyningskjeden vil føre til en økt importkonkurranse av viktige basismatvarer med høyt innhold av protein og energi (13). Det er en risiko for at den globale produksjonen blir lavere enn behovet for å dekke kaloriene til verdens økende befolkning. I Norge er det et mål at matproduksjonen skal opp med 20 % innen 2030 (35). Simuleringer viser at ved å dyrke mer korn og proteinrike vekster, ta i bruk dyrket mark som er ute av produksjon, kan matproduksjonen økes med ca. 16 % (13). Økningen bør skje uten mer avskoging og med minst mulig klimagassutslipp («bærekraftig intensivering»). Stortinget har lagt vekt på at norsk jordbruk skal produsere den maten som det ligger til rette for å produsere, med en optimal utnyttelse av nasjonale ressurser som grovfôr og beite (36), som vil tilsi en økning av både plante- og husdyrproduksjonen (37). Dette er i samsvar med FNs klimapanel, som sier at matproduksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene (33).

Vårt forbruk av mat korresponderer med bruken av norske arealer

Selvforsyningsgraden i 2015 var på ca. 50 % og ca. 40 % korrigert for importerte fôrressurser (12). Målt på energibasis utgjør animalske produkter mer enn 70 % av norsk matproduksjon (17). Dette reflekteres av selvforsyningsgraden for kjøtt, som målt i prosent er på 94, egg 98 og meieriprodukter med variasjoner fra 88 (ost) til 100 (melk og fløte) (12). Nordmenns forbruk går allikevel fra mindre norskprodusert, til mer basert på arealer utenlands. Vi importerer flere kjøttslag og melkeprodukter som det norske jordbruket selv har gode forutsetninger for å produsere (38).

Landbruk og klimagasser

Avhengig av beregningsmetoden og utregning, kan de ulike sektorenes klimagassutslipp variere (17). Det er rapportert til dels betydelige forskjeller i klimagassutslipp mellom land og kontinenter globalt, både for drøvtyggere, svin og fjørfe (39). Den store variasjonen mellom kontinenter skyldes forskjeller i husdyrproduktivitet, hvilken type husdyr, driftsformer, jordsmonn samt naturgitte klimatiske forhold. Det pågår også en fagdiskusjon om hvorvidt alle biologiske mekanismene er godt nok kjent i klimaregnskapet. I et nylig seminar i regi av NMBU (40) om klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen, ble blant annet betydningen av karbon-binding og albedoeffekter som følge av beiting presentert (41).

Flere områder utenfor Europa har høyere utslipp per enhet (17) og preges av høyt antibiotikaforbruk, mer sykdom, begrensende tilgang til vann og mindre fokus på dyrevelferd. Det globale gjennomsnittet av klimagasser fra jordbruket er på 14,5 % og per kontingent har Europa 12 %, Afrika 15 %, Oseania 4 %, USA 25 % og Asia 44 % (39). Til sammenligning har Norge ca. 8,7 %, hvorav husdyrproduksjonen bidrar med 2/3 av alle utslipp (42). Figur 4 viser den årlige veksten pr. kontinent av klimagasser fra landbruket, som viser at utslippene i Europa faller (39). Fra 1990 har klimagassutslippene fra norsk jordbruk blitt redusert med 5 % (43), og dagens matproduksjon har et reduksjonspotensiale av klimagasser med 10 – 20 % (44).

FIGUR 4. Landbruk, 2001 – 2011: Årlig vekst pr. kontinent ( %). Hentet fra FAO (39).

Norsk jordbrukssektor har høy fagkompetanse

Norge anses for å ha verdens friskeste husdyr, effektiv produksjon med lavere klimagasser (39), ubegrenset tilgang på vann, og moderne husdyravl (45, 46). Den norske ku-typen norsk rødt fe gir både melk og kjøtt med halvparten så høyt CO2 utslipp sammenlignet med det globale gjennomsnittet (47). Det brukes minimalt med antibiotika (48) og vi har velutviklet teknologi: Prosjektet Foods of Norway kan på sikt erstatte importen av soya. Målet er å utvikle proteinråvarer til kraftfôr ved å bryte ned trevirke, tang og tare (49). Det forskes på tiltak i alle ledd for å effektivisere produksjonen med lavest mulig innsatsfaktorer og klimapåvirkning, som bedre (50) og mer klimavennlig fôrutnyttelse (51, 52), slå gresset tidligere (53) og utnyttelse av husdyrgjødsel til biogass (54).

Implikasjoner

Norge, på lik linje med resten av verden, står overfor store utfordringer i form av mindre og uerstattelige jordbruksarealer, klimaforandringer og økt befolkningsvekst. FN sitt budskap om at alle land har et ansvar for å øke matproduksjonen er i tråd med den norske landbrukspolitikken sitt samfunnsoppdrag om matsikkerhet, landbruk over hele landet, bærekraftig produksjon og økt verdiskaping. Sammenlignet med utlandet, har norsk husdyrproduksjon et betydelig lavere klimautslipp, også målt som per produsert enhet – I tillegg; fra et matsikkerhetsperspektiv, har grovfôrbasert husdyrhold også en sentral rolle i å nå samfunnsoppdraget om norsk bærekraftig matproduksjon.

Takk til fagsjef, bærekraft, miljø og klima i Animalia, Katrine Andersen Nesse og husdyrforsker Laila Aas ved NMBU for diskusjoner og tilbakemeldinger.

Referanser

  1. World Wildlife Fund. Appetite for destruction Summary Report. 2017.

  2. FAO. 2010.

  3. van Dooren C, Marinussen M, Blonk H, Aiking H, Vellinga P. Exploring dietary guidelines based on ecological and nutritional values: A comparison of six dietary patterns. Food Policy. 2014;44:36 – 46.

  4. Nutrition Resource Centre. Sustainability in dietary guidelines. A survey of international examples in dietary guidelines. 2017.

  5. Helsedirektoratet. Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv. 2017.

  6. Livsmedelsverket. Kött och miljö 2018 [Available from: https://www.livsmedelsverket.se/matvanor-halsa--miljo/miljo/miljosmarta-matval2/kott.

  7. Bank TW. Arable land (hectares per person) 2018 [Available from: https://data.worldbank.org/indicator/AG.LND.ARBL.HA.PC?locations=NO.

  8. Regjeringen. Jordvern 2018 [Available from: https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/.

  9. Norway UNAo. Arealbruk, permanent dyrket mark 2014 [Available from: https://www.fn.no/Statistikk/Permanent-dyrket-mark.

  10. Landbruksdirektoratet. Jordbruksareal i drift 2018 [Available from: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/utvikling/jordbruksareal.

  11. Grønlund A, Harstad M. Klimagasser fra jordbruket. NIBIO; 2014.

  12. Helsedirektoratet. Selvforsyning. 2016.

  13. Arnoldussen A, Forbord M, Grønlund A, Hillestad M, Mittenzwei K, Pettersen I, et al. Økt matproduksjon på norske arealer. Agri Analyse. 2014;6:1 – 95.

  14. Arnold H. Arnoldussen MF, Arne Grønlund, Margaret Eide Hillestad, Klaus Mittenzwei, Ivar Pettersen, Torbjørn Tufte. Økt matproduksjon på norske arealer. 2014.

  15. Opplysningskontoret for brød og korn. Kornproduksjon i Norge 2017 [Available from: https://brodogkorn.no/fakta/kornproduksjon-i-norge/.

  16. Opplysningskontoret for brød og korn. Forbruk av korn til mat i Norge 2017 [Available from: https://brodogkorn.no/fakta/matkorn/.

  17. Animalia. Kjøttets tilstand. 2015.

  18. SSB. Produksjonsutviklingen i jordbruket 1925 – 1972. 1974.

  19. Heggdal Ø. Suksesshistorien om norsk soyaimport Norsk Landbruk2018 [Available from: http://www.norsklandbruk.no/article/suksesshistorien-om-norsk-soyaimport/.

  20. SSB. Kjøttproduksjonen økte 165 prosent på 50 år 2010 [Available from: https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/kjottproduksjonen-okte-165-prosent-paa-50-aar.

  21. Felleskjøpet. Godt og bærekraftig fôr til norske husdyr [Available from: https://www.felleskjopet.no/om-felleskjopet/barekraftig-landbruk-soya-og-palmeolje/godt-og-barekraftig-for-til-norske-husdyr/.

  22. Lindahl H. En kartlegging av soyaforbruket i norsk landbruk og oppdrettsnæring. Framtiden i våre hender; 2014.

  23. Broderick G. Optimizing ruminant conversion of feed protein to human food protein. animal. 2017:1 – 13.

  24. Ertl P, Knaus W, Zollitsch W. An approach to including protein quality when assessing the net contribution of livestock to human food supply. animal. 2016;10(11):1883 – 9.

  25. Flachowsky G, Meyer U, Südekum K-H. Land use for edible protein of animal origin—A review. Animals. 2017;7(3):25.

  26. Patel M, Sonesson U, Hessle A. Upgrading plant amino acids through cattle to improve the nutritional value for humans: effects of different production systems. animal. 2017;11(3):519 – 28.

  27. Consultation R. Dietary protein quality evaluation in human nutrition. FAO food and nutrition paper. 2011;92.

  28. Mathai JK, Liu Y, Stein HH. Values for digestible indispensable amino acid scores (DIAAS) for some dairy and plant proteins may better describe protein quality than values calculated using the concept for protein digestibility-corrected amino acid scores (PDCAAS). British Journal of Nutrition. 2017;117(4):490 – 9.

  29. Swensson C, Lindmark-Månsson H, Smedman A, Henriksson M, Modin Edman AK. Protein efficiency in intensive dairy production: a Swedish example. Journal of the Science of Food and Agriculture. 2017.

  30. Marianne Tønnessen, Stefan Leknes, Syse A. Befolkningsframskrivinger 2016 – 2100: Hovedresultater. Statistisk sentralbyrå; 2016.

  31. FAO. How to feed the world in 2050. 2009.

  32. Impacts I. adaptation, and vulnerability. Part A: global and sectoral aspects. Contribution of Working Group II to the fifth assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Climate change. 2014.

  33. IPCC. Climate Change 2014: Synthesis Report Summary for Policymakers. 2014.

  34. FAO. The State of Food and Agriculture. 2016.

  35. Næringskomiteen. Innst. 251 S. Innstilling fra næringskomiteen om Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Stortinget; 2016. Report No.: Meld. St. 11

  36. Stortinget. Matproduksjon for framtiden. 2012.

  37. Nesse KA. Vi trenger mer av både kjøtt og planter 2017 [Available from: https://morgenbladet.no/ideer/2017/11/vi-trenger-mer-av-bade-kjott-og-planter.

  38. Nortura. Prognosen 2018 – Økende overskudd av gris 2018 [Available from: http://totalmarked.nortura.no/prognose/category13590.html.

  39. Tubiello F, Salvatore M, Cóndor Golec R, Ferrara A, Rossi S, Biancalani R, et al. Agriculture, forestry and other land use emissions by sources and removals by sinks. Statistics Division, Food and Agriculture Organization, Rome. 2014.

  40. NMBU. Seminar om klimagassutslipp fra husdyrproduksjonen 2018 [Available from: https://www.nmbu.no/fakultet/biovit/aktuelt/node/33443.

  41. Anders B. Sammenhengen mellom beiting, vegetasjon og atmosfære / albedoeffekter. 2018.

  42. Bonesmo H, Beauchemin KA, Harstad OM, Skjelvåg AO. Greenhouse gas emission intensities of grass silage based dairy and beef production: a systems analysis of Norwegian farms. Livestock Science. 2013;152(2):239 – 52.

  43. Miljødirektoratet. Klimagassutslipp fra jordbruk 2017 [Available from: http://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/klimagassutslipp-jordbruk/.

  44. NIBIO. Ny rapport «Landbruk og klimaendringer» 2016 [Available from: https://www.nibio.no/nyheter/ny-rapport-landbruk-og-klimaendringer.

  45. Norwegianred. Research Trials 2018 [Available from: https://www.norwegianred.com/Start/Testimonials-and-trials-with-Norwegian-Red/Research-Trials/.

  46. Landbruk N. Norsk husdyrgenetikk er en eventyrlig eksportsuksess 2017 [Available from: https://www.landbruk.no/internasjonalt/norsk-husdyrgenetikk-er-en-eventyrlig-eksportsuksess/.

  47. FAO. Tackling climate change through livestock. 2013.

  48. agency Em. Sales of veterinary antimicrobial agents in 30 European countries in 2015. 2015.

  49. NMBU. Foods of Norway 2018 [Available from: https://www.foodsofnorway.net/.

  50. grovfornett. Grovfôr 2020 [Available from: https://grovfornett.nlr.no/grovf %C3 %B4r-2020/.

  51. Bakken AK, Lunnan T, Harbo O, Höglind M, Langerud A, Rogne T, et al. Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt-og mjølkeproduksjon. Resultater fra flerårige høstetidsforsøk i blandingseng med timotei, engsvingel og rødkløver. Bioforsk Rapport. 2009.

  52. Landbruk. Klimakraftfôr gjør norsk landbruk enda mer bærekraftig 2017 [Available from: https://www.landbruk.no/biookonomi/klimakraftfor-norsk-landbruk-mer-klimavennlig/.

  53. Klimasmartlandbruk. Tidlig slått skal gjøre kua mer klimavennlig 2017 [Available from: https://klimasmartlandbruk.no/100-losninger/tidlig-slatt-skal-gjore-kua-mer-klimavennlig-article237 – 7.html.

  54. Landbruk. Biogass fra husdyrgjødsel er vinn-vinn-vinn for norske bønder 2017 [Available from: https://www.landbruk.no/biookonomi/biogass-husdyrgjodsel-vinn-vinn-vinn-norske-bonder/.