Møtereferat

Glimt fra The International Sport + Exercise Nutrition Conference (ISENC) 2017

Hvert år, like før julen ringes inn, arrangeres det internasjonale høydepunktet innen idrettsernæring. ISENC ble sist avholdt 19.–21. desember i 2017 ved Newcastle University. Her samles de fremste forskerne og praktikerne for å lære av hverandre gjennom tre fullspekkede og innholdsrike dager. Her er en oppsummering fra førjulsdagene i England.

Fra den offisielle resepsjonen og intervju med Sir Chris Hoy, en skotsk banesyklist med 7 OL-medaljer. Foto: Ida Marie Pedersen

Variert program

ISENC er strukturert rundt to hovedkategorier innen idrettsernæring; fysisk aktivitet og helse og prestasjonsoptimalisering. Noen av årets temaer inkluderte personlig ernæring i teori og praksis, mage-tarm som begrensende organ, antioksidanttilskudd og potensielle helseeffekter, muskelplastisitet og molekylær biologi, tannhelse, energitilgjengelighet, samt seneste oppdateringer på karbohydrat og proteinanbefalinger. I tillegg til det mer klassiske utholdenhets- og styrkeperspektivet som det ofte fokuseres på innen idrettsernæring, dykket flere av foredragsholderne ned i andre idrettsgrener, som kampsport, sprangridning og ulike former for lagidrett. Med flere parallellsesjoner og så spennende temaer var det derfor ikke alltid like enkelt å velge hva som skulle prioriteres. Det er imidlertid et kjent luksusproblem på ISENC, som forutsetter god planlegging og nok kaffe.

Krevende forskning

Et av de mest sentrale temaene i år handlet om hvordan vi skal forske på idrettsutøvere og anvende data fra laboratoriet ute i «felten». Med dette temaet ble årets konferanse åpnet av professor Louise Burke, en av de fremste forskerne i idrettsernæringsmiljøet og leder av Australian Institute of Sports (tilsvarende norske Olympiatoppen). Burke resonnerte rundt erfaringer og utfordringer omkring hvordan det er å jobbe, både vitenskapelig og praktisk, i et miljø med eliteutøvere. Et godt samarbeid mellom «felten» og «laben» er særlig essensielt innen dette fagfeltet, blant annet fordi vellykkede utøvere noen ganger praktiserer strategier som idrettsforskere senere validerer. Burke poengterte også at det er svært krevende å forske på eliteutøvere. Ofte føler ikke idrettsutøvere at de har meningsfulle incentiver for å delta i prosjekter, hvilket gir dårlig etterlevelse. Å fortelle utøveren «what’s in it for you», og å poengtere hvordan informasjonen kan komme utøveren til nytte, ble særlig understreket.

Newcastle. Foto: Ida Marie Pedersen

En annen anerkjent forsker og neste på programmet, professor Greame Close, belyste flere utfordringer knyttet til forskningslitteratur innen fagfeltet. Det er særlig mangel på forskning gjort på kvinnelige toppidrettsutøvere, hvilket er problematisk fordi resultater fra studier utført på motsatt kjønn ikke nødvendigvis kan ekstrapoleres til kvinner. I tillegg brukes det meget ulike definisjoner på hva som er «trained», «well trained» og «elite» i de ulike studiene, som gjør det utfordrende å tolke og overføre resultatene. Effektene av en intervensjon, eksempelvis effektene av et ergogent tilskudd, kan være helt annerledes hos en annen gruppe, selv innen samme idrett som følge av ulik treningsstatus. Ett eksempel på dette er at tilskudd av nitrat gir bedre prestasjonseffekt hos personer med lavere VO2 max.

Det var også noe overraskende hvor få studier to så anerkjente og erfarne forskere hadde utført på toppidrettsutøvere. Burke fortalte at hun gjennom sin 35 år lange karriere kun har gjennomført ni studier på eliteutøvere av totalt 270 vitenskapelige publikasjoner. Av disse var kun to studier på kvinner og fem brukte begge kjønn. Close oppga at 29 av hans 94 publikasjoner var på eliteutøvere.

Oppdaterte retningslinjer for proteininntak

I kjent ISENC-stil var det også flere klassiske idrettsernæringstema på programmet. Ett av dem var optimalisering av proteininntak, der det ble diskutert type, totalinntak og timing for å fremme treningsadaptasjoner både innen styrke- og utholdenhetsidrett. Fra før er det kjent at et proteininntak på ca. 1,6 g/kg/dag gir optimal stimulering av anabole prosesser og utholdenhetstilpasninger, at animalsk protein stimulerer muskelproteinsyntesen (MPS) bedre enn tilsvarende dose fra vegetabilske kilder, samt at en dose på ca. 20 gram protein per måltid gir maksimal stimulering av MPS. På årets konferanse ble det presentert nye data som viser at MPS etter trening stimuleres bedre av protein og fett sammen (hele egg), sammenlignet med kun protein i samme mengde (eggehvite). Tommelfingerregelen om at 20 gram protein er nok for maksimal stimulering av MPS ble også utfordret med nye data som viser at MPS økes ytterligere 20 % ved et inntak av 40 gram i sammenheng med fullkroppsøkter, der mer muskelmasse engasjeres. Samme dose, 40 gram, gir også maksimal/tilsvarende respons hos eldre mennesker på MPS som yngre personer får av 20 gram.

Helserelaterte utfordringer som påvirker livskvalitet og prestasjon

Idrettsernæring er et forholdsvis ungt fagfelt, og det er mange tema som enda ikke for alvor har blitt satt på dagsorden. Det var derfor meget interessant og gledelig at ISENC i år satte fokus på noen områder som til nå har fått lite oppmerksomhet. I en dobbeltsesjon satte Gethin Evans og Louise Burke fokus på mage-tarmsystemet som et begrensende, men trenbart organ, i sammenheng med utholdenhetsprestasjon. Det er estimert at 30 – 50 % av utøvere sliter med mage-tarm-problematikk under prestasjon. Stadig mer data viser imidlertid at positive effekter kan oppnås ved å trene opp gastrointestinal-traktus. Strategier for å oppnå dette inkluderer å trene med lav og høy karbohydrattilgang, lavt og høyt væskeinntak, og viktigst av alt: å trene repetitivt med samme ernæringsstrategi som planlegges i forkant av, samt under konkurranse. Dette er av særlig betydning når aggressiv karbohydratloading skal gjennomføres.

Et annet viktig og nedprioritert tema innen fagfeltet er idrettsutøveres tannhelse. Professor Ian Needleman forklarte at mange utøvere har så dårlig tannhelse at det både gir fysiske og psykiske plager som påvirker livskvalitet, trening og prestasjon. Dette er et komplekst problem som forårsakes av ulike faktorer, blant annet et høyere og hyppigere konsum av sportsdrikke og energitilskudd enn befolkningen generelt, dehydrering og tørr munn, samt endringer i immunfunksjoner som følge av store treningsbelastninger. I tillegg er det for lite fokus og oppfølging av dette temaet generelt, som medfører økt risiko for både akutte og kroniske infeksjoner. Needleman mener at alle høyrisikoutøvere bør screenes jevnlig, gjerne 2 ganger i året og minst en gang før sesongstart. Ernæringsrådgivere som jobber med utøvere bør sette tannhelse på agendaen, og et stalltips fra Needleman var å gi utøveren en «verktøykasse» med nødvendigheter, bestående av for eksempel av tannkrem, tannbørste og tanntråd.

Konklusjon

ISENC svarte, også i år, til forventingene, og det er tydelig at de mest erfarne forskere og praktikere innen idrettsernæring prioriterer konferansen i Newcastle. Nivået på presentasjonene var jevnt over meget bra, og det var flere gode spørsmål og diskusjoner i etterkant av mange av foredragene. Nærmest samtlige temaer hadde en praktisk vinkling, også «tyngre» tema av en mer mekanistisk karakter. Å kontekstualisere og implementere data fra fagfelt er viktig, og nesten alle forskerne som presenterte jobber med eliteutøvere og andre relevante grupper i praksis.

Prikken over i-en hadde selvfølgelig vært en norsk foredragsholder på programmet, som delte egen forskning og praksis med det globale idrettsernæringsmiljøet. Som en idrettsnasjon med store ressurser, gode forskningsmiljøer og dyktige utøvere ligger forholdene til rette for at det bør satses enda mer på idrettsernæring i Norge, hvor en rimelig målsetning bør være å presentere på ISENC hvert år!