Møtereferat

Fagdag ved UiO 2018: Faglig boost

Foto: shutterstock.com

Fagutvalget i ernæring på UiO arrangerte vår første fagdag 8. februar i år. Vi kalte dagen «Faglig boost» med innslag utenom det vanlige pensum. Oppmøtet var over all forventning med 150 deltakere. Det var både studenter, ansatte og ferdig utdannede kefer i salen. Fire foredrag ble avholdt i tillegg til stands, lunsj, kaffe og god stemning på agendaen.

Vi er storfornøyd med årets program. Mediedronningen Tine Sundfør stilte opp for å snakke om hvordan vi kan bli gode representanter for profesjonen vår i media. Serena Tonstad forklarte grunnlaget for de nye retningslinjene for hjerte- og karsykdom. I etterkant ble det åpnet for spørsmål, som utviklet seg til en het debatt mellom Serena, studentene og de ansatte på avdelingen for ernæringsvitenskap. Tredje ut var Anne Marie Skjølsvik fra Tine Meierier som snakket om det å være klinisk ernæringsfysiolog i matvareindustrien.

Tine Meierier og Mathjelpen stod på stand i pausene. Her fikk vi smake på ulike E+ produkter og snakke med to kefer. Tine Meierier delte også ut yoghurt, juice og energibarer til deltakerne. Til lunsj serverte vi baguetter, frukt, kaffe og te. Det var heldigvis ikke mangel på mat! Rooy Rodriguez Ramirez avsluttet dagen med et gripende foredrag om eget liv med overspisingslidelse, slanking og anoreksi. Det var morsomt å få tilbakemeldinger fra studentene som beskrev dagen med ord som «variert, engasjerende og samlende». Vi trenger slike dager for å knytte bånd på tvers av kull, og bli gode fremtidige kollegaer.

– Si at journalisten kan ringe når du er på vei til og fra toget og be alltid om gjennomlesning!

Tine Sundfør fanget raskt oppmerksomheten, og inspirerte oss alle. «Jeg håper bare jeg blir halvparten så flink» sa en medstudent i etterkant. Sundfør tok for seg klinisk ernæring i media, og ga tips til hvordan vi kan mestre rollen. Hvorfor er det slik at Berit Nordstrand har flere treff enn alle ernæringsfysiologer til sammen i Norge? Sundfør forklarte med stort alvor at det skrives lite om sunnhet og helse i avisene, vinklingene er i stedet sykdomsangst, «superdietter» og dårlig samvittighet. Ved å lese i avisene, på blogger og i magasiner blir leserne forvirret og usikre. En overskrift i Dagbladet forteller oss at kostrådene ikke virker. Men egentlig er det jo heller slik at det er for få som klarer å følge dem. Våre uttalelser i media skal først og fremst være forskningsbasert, men hva hjelper det hvis det ikke når frem? Vi må derfor samtidig tørre å gjøre informasjonen folkelig, spennende og dagsaktuell. Det kan ikke være kjedelig, fordi vi konkurrerer mot fristende «quick fixes» og «superdietter». Sundfør forklarte at et samarbeid med en journalist glir lettere dersom man kommer med spennende eksempler, som at det er mer c-vitamin i brokkoli enn i appelsiner. Journalisten vil jo at artikkelen skal få klikk! Det er helt nødvendig å forlange gjennomlesning før publikasjon for å unngå feilsitering. Men vær forberedt: frem gode saker og ikke egen person. Selv avtaler Sundfør telefonene med journalistene på vei til og fra toget.

– Bort fra prosenter, fokus på matvarebaserte råd

Overlege Serena Tonstad på preventiv kardiologi på OUS hadde dagens mest fagtunge foredrag. Etter publiseringen i 2017 av de nye retningslinjene for hjerte- og karsykdom skrev en gruppe fra avdelingen for ernæringsvitenskap på UiO en artikkel i Norsk Tidsskrift for Legeforeningen med kritikk av enkelte deler av retningslinjene. Tonstad, som en del av arbeidsgruppen som utarbeidet retningslinjene stilte sprekt opp: forsvarte og forklarte bakgrunnen for retningslinjene med tanke på denne kritikken. Arbeidsgruppen ønsket å ha fokus på matvarer, og gå bort i fra anbefalinger i prosent. Her viste Tonstad til Nordamerikanske retningslinjer uten næringsstoffanbefalinger og veiledende prosenter for mettet fett. I tillegg ønsket de en helhetlig tilnærming med tanke på andre livsstilssykdommer. Tonstad sitt foredrag engasjerte tydelig studentene og den neste halvtimen utspilte det seg hete diskusjoner. Spesielt snakket vi om avokado, miljø og bærekraft, i tillegg om middelhavskostholdet er for fjernt fra den norske ganen. Og hva med det nordiske kostholdet? Internasjonale og nasjonale føringer for inntak av mettet fett ble også tatt opp.

– En stor mulighet og påvirkning vi som kef har i industrien er at vi kan bidra til å endre maten som er tilgjengelig i butikkene

Fra TINE SA kom Anne Marie Skjølsvik for å snakke om det å være klinisk ernæringsfysiolog i matvareindustrien. Vi fikk se at drømmejobben ikke nødvendigvis må være på et sykehus. Skjølsvik snakket om matglede og betydningen av god smak for våre matvarevalg. Hun ga et innblikk i TINE som et selskap og egen arbeidsplass. TINE er en ledende merkevareleverandør, og med det følger stor makt, men også stort ansvar. De ønsker å fremstå som en troverdig aktør og bidra positivt til folkehelsen. Derfor er hun som kef sterkt verdsatt.

Skjølsvik viste at en kef i TINE kan bidra med matglede i hele befolkningen, og arbeidet kan ha stor betydning. Selv har Skjølsvik innflytelse på produkter i butikkhyllene. I samråd med kef er det for eksempel utviklet produkter som Sprett®, YT®, Styrk® og E+® for ulike målgrupper. Samtidig kan man også bidra med tiltak for å redusere inntak av mettet fett i utvikling av nye magrere varianter. I matvareindustrien blir jobben variert. Foruten produktutvikling kan mediehåndtering og forskning også være sentrale områder i arbeidsdagen. Skjølsvik har derfor både podkasten «Ernæringspodden», en egen blogg, «Ernæringsbloggen», og en Instagram-konto med fokus på ernæring og fysisk aktivitet. Hun støtter seg på den evidensbaserte forskningen og myndighetenes kostråd.

– Vonde opplevelser og nødvendigheten av gode fagfolk

Rooy Rodriguez Ramirez fra SPISFO tegnet sterke bilder av et liv med stort fokus på mat. Han beskrev veien fra overspisingslidelse til anoreksi. Han forteller om hvordan han har hatt problemer med mat fra ung alder. I hans store familie var det vanlig å bruke mat som belønning. Det var mat hele tiden! Til hverdag, fest, men også som trøst var mat en viktig komponent.

I 2005 var han med i slankeserien «Biggest looser» i USA, hvor han representerte Sverige. Der gikk han ned 50 kg på fire måneder og endte opp med å gå av med seieren. Men han fortalte at til tross for et intensivt opplegg lærte han ingenting om ernæring og fikk ingen oppfølging i etterkant. Resultatet var at alle kiloene kom tilbake. Ramirez fortalte om vonde opplevelser rundt det å være overvektig, og at han både har opplevd å bli tatt bilde av, blitt nektet mat og fått kommentarer på utseende. Spesielt interessant var det da han fortalte om hvordan han hadde opplevd det å være både overvektig og anorektisk i møte med helsevesenet. Han ble sett på som enten lat eller oppmerksomhetssyk, alt etter hvilken vekt han hadde. Ramirez gjorde det tydelig at vi trenger fagfolk som tar sin oppgave alvorlig og som møter pasienter uten fordommer.