Møtereferat

Referat fra KEFF-konferansen 2018

Arrangementskomite. f.v. Henrik Lian, Eli Anne Myrvoll Blomkvist, Hanne Lund Løkling, Marthe Smiseth Harket, Camilla Bæck Hennig , Silje Isabell Søbye (leder av komiteen), Liss Jessen, Hilde Gras og Lisa B Tobiassen. Ikke til stede da bildet ble tatt: Noemi Lengyel og Anette Vehus.

Årets KEFF-konferanse ble avholdt på Clarion Hotel Ernst, Kristiansand, 15. og 16. mars 2018. Der var nærmere 200 deltakere samlet for faglig påfyll og kollegialt samvær. Stikkord for konferansen var bredde med oppdatering på ny forskning, klinisk praksis, retningslinjer og å se ernæring i et større perspektiv. Det var også muligheter for å besøke utstillere fra industrien og opplysningskontorene, for smaksprøver og oppdatering på leverandørenes nyeste ernæringsprodukter.

Dag 1 helse i et livsløpsperspketiv

Et livsløpsperpektiv til helse – fokus på kostholdet før unnfangelse

Første foredragsholder ut var Nina C. Øverby, Professor i ernæring ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder. Hun presenterte viktigheten av et livsløpsperspektiv til helse, der livsstilen i de ulike livsfasene henger sammen. Øverby forklarte begrepet «preconception diet»; kostens påvirkning på helse fra tidlig pubertet til før unnfangelse (ungdom er bærere av neste generasjon). Vi ble presentert for begrepet «1000-dagers vinduet» -viktigheten av god ernæring de første 1000 dagene i barnets liv (regnet fra befruktning til to års alder), hvor fundamentet for livslang helse legges, blant annet fordi det er her vi utvikler alle organer.

Mors kosthold i svangerskapet får mye oppmerksomhet. Barker-hypotesen forteller at barn i mors mage påvirkes av miljøeksponering som kan påvirke helserisiko senere i livet (1). Men også livsstil og kosthold i årene før man får egne barn kan ha betydning for helsen til neste generasjon (2).

Hvordan fremme ernæring tidlig? En for lav andel gravide og kvinner som planlegger graviditet følger kostrådene (3). Ungdom har for lavt inntak av fisk og grønnsaker og for høyt inntak av sukker(4). Øverbø konkluderte med at sammenhengen mellom kosthold i ungdomstid og fremtidige barns helse må utforskes mer. Fokus på sunt kosthold og livsstil i ungdomstiden gir en trippel gevinst: gevinst på nåværende helse, fremtidige helse og fremtidige barns helse.

Til rett tid -om samhandling med kommunene med fokus på forebygging av overvekt

Neste foredragsholdere ut var Unni Mette Köpp, forskningskoordinator og overlege ved Barne- og ungdomsavdelingen og Camilla Bæck Hennig, kef på Sørlandet sykehus. De presenterte et samhandlingsprosjekt i Lindesnes kommuneregion med tilbud om overvektsbehandling for barn, som er et tverrfaglig samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Forskning viser at forebygging av overvekt tidlig i livet er viktig for å redusere risikoen for senere overvekt med påfølgende risiko for livsstilssykdommer. Det er viktig at barns vektutvikling undersøkes helt fra første leveår. I skolealder har omtrent en av fem norske barn overvekt. En av ni foreldre av barn under skolealder klarer ikke å se at barnet deres er overvektig. Det er ofte helsesøster som må ta den vanskelige samtalen om behov for vektreduksjon med foreldrene. Gjennom samhandlingsprosjektet er det utviklet verktøy for helsesøstre til de ulike fasene av overvektbehandlingen. Det har blant annet blitt brukt percentilkurver som hjelpemiddel for å få foreldre til lettere å forstå at barnet avviker fra normal vekst. Formålet med dette er å gi foreldre eierskap til hvordan barnet vokser ved å ta utgangspunkt i hva som er normal og sunn vekst for barn

Det er stor interesse for å spre dette samhandlingsprosjektet til resten av landet.

Fodmap/irritabel tarm

Kostbehandling ved IBS – synsing eller evidens?

Sissi Stove Lorentzen, kef ved Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer på Haukeland Universitetssykehus, presenterte kostbehandling ved Irritabel tarm syndrom (IBS).

Det er en økende oppmerksomhet rundt organdysfunksjon, immunaktivering og lavgradig inflammasjon knyttet til IBS. Årsaker til IBS kan være knyttet til mat, stress, genetikk, tarmflora eller infeksjon. Symptomer kan være diaré eller forstoppelse -av og til vekslende, smerter/ubehag, oppblåsthet og flatulens, men også andre som ikke involverer mage-tarm kanalen. En av ti nordmenn har IBS.

Lorentzen legger vekt på at behandlingen av IBS bør ha en multimodal tilnærming med et tverrfaglig helseteam bestående av lege, sykepleier, kef, psykomotorisk fysioterapeut og psykolog, som tilbyr utredning og samtaler om kosthold og livsstil. Det finnes effektive preparater som kan redusere symptomer som diaré, forstoppelse, smerter og gass. Eksempler på slike produkter er løselige fiber (Visiblin), probiotika, antispasmemedikamenter eller peppermynteolje (5 – 7). Kostholdsbehandlingen går ut på å unngå matvarer som kan gi opphav til disse symptomene. Mellom 64 og 89 % av IBS-pasientene får økning av symptomer i forbindelse med matinntak (8). Blant matvarene som er rapportert å gi smerte og luftsymptomer er hvete- og andre kornprodukter, melkeprodukter, grønnsaker (kål/løk), fet mat, sterk mat, kaffe og alkohol. FODMAPs (Fermenterbare Oligo-, Di-, Monosakkarider og Polyoler) kan gi opphav til mageplager ved IBS. Det er vist at 50 til 86 % får reduserte plager med Lav-FODMAP-diett (9). Før pasienten settes på denne dietten, er det viktig at det utredes for og utelukkes, annen mer alvorlig sykdom. Lav-FODMAP-diett bør gjennomføres med kyndig veiledning av kef gjennom et systematisk arbeid, som kan deles inn i tre faser: eliminasjon i to til seks uker, reintroduksjon i minst åtte uker og livsstil. Noen pasienter opplever blant annet at de tåler bedre frukt, bær og grønnsaker som er varmebehandlet, syltede- og enkelte fermenterte matvarer. NICE guidelines (10) for kosthold og livsstil i behandlingen av IBS, understreker viktigheten av stressmestring i kombinasjon med regelmessige måltider, inntak av nok vann, begrensede mengder alkohol og koffein, et begrenset inntak av fiberrike matvarer og resistent stivelse, samt fersk frukt og sukkeralkoholer.

Lorentzen har fullført et omfattende nettbasert kurs om lav FODMAP-dietten via nettsidene til Monash University (11), som hun anbefaler til kefer som jobber mye med denne pasientgruppen.

Målet med kostbehandlingen er å redusere plager med minst mulig restriksjoner, samtidig som det sikres adekvat ernæring, og det konkluderes med at vi er på rett vei med kostbehandling av IBS.

Parallellsesjon voksen

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming

Kristin Solheim Hustad, tidligere kef i Helseetaten i Oslo kommune, har vært prosjektleder i «Løft for bedre ernæring» der hun har jobbet med å innføre god ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming. Utviklingshemmede er en veldig heterogen gruppe med diagnosespesifikke behov, og det er en utfordring at det ikke foreligger nasjonale veiledere og anbefalte verktøy for kartlegging av ernæringsstatus.

Utviklingshemmede kan ha utfordringer knyttet til å planlegge, gjennomføre og mestre dagligdagse gjøremål, som det å handle og lage mat. De utvikler oftere helseplager enn befolkningen for øvrig, og har økt forekomst av undervekt, overvekt og fedme. Vi vet fra tidligere forskning at gruppen er lite fysisk aktive og at de som har flyttet for seg selv har et mer usunt kosthold enn de som bor hos familien. Gjennomsnittlig levealder for denne gruppen øker og det er viktig med forebygging av livsstilssykdommer.

Hovedmålet med prosjektet var at voksne med utviklingshemming som mottar tjenester fra kommunen skal ha et mattilbud som fremmer helse og trivsel.

Det er i prosjektet arrangert «workshops» om god ernæringspraksis og dokumentasjon av ernæringsarbeid i elektronisk pasientjournal, matlagingskurs for ansatte som bistår beboere med matlaging og fagdag om mat og selvbestemmelse. Det er gjennomført undervisning ute i bydelene og enkeltboliger, og de norske kostrådene, Kosthåndboka og Kokebok for alle er gjort kjent. Prosjektleder har bistått ved utvikling av overordnede ernæringsprosedyrer for kartlegging av ernæringsstatus. Tilbudene har vært etterspurte, og har fått gode tilbakemeldinger fra ansatte i boligene som har fått en felles kunnskapsplattform og økt rolleforståelse rundt deres ansvar med tanke på mat og ernæring.

Konkrete endringer inkluderer blant annet redusert nattfaste, energiberikning for underernærte og at personalet er bedre rustet til å vurdere mengde og type mat brukerne spiser. Fokuset på å motivere og veilede brukere ved utforming av handlelister og matinnkjøp er økt.

Hustad sin anbefaling til kefer som jobber i kommunen er at de bør etterspørre hvordan det jobbes med ernæring for denne brukergruppen. For ytterligere informasjon kan rapport fra forrige prosjektperiode lastes ned fra Oslo kommune sine nettsider (12).

Parallellsesjon barn

Matvareallergier hos barn – Bruk av anamnese og blodprøver i utredning av matallergi

Parallellsesjonen innen barneernæring ble innledet av kef Vibeke Landaas som jobber med matallergi på Oslo Universitetssykehus. Foredraget omhandlet patologien bak matallergi, utredning, praktiske råd og kasuistikker. Landaas gjennomgikk tolkning av IgE-verdier på en grundig måte – som kan være en utfordring når man ikke jobber med allergi til daglig, og konkluderte med at blodprøver må brukes målrettet, og at allergihistorien, symptomer, total-IgE og alder er vel så viktige å ha med i vurderingen.

Foredrag i regi av hovedsponsor, nestlé

Behandling av den kritisk syke pasienten

Mette Holst, PhD og ernæringsansvarlig sykepleier fra Aalborg Universitetssykehus, jobber i en gruppe som har undersøkt hvilke retningslinjer som brukes for ernæringsbehandling på intensivavdelinger i de nordiske landene. Gruppen har sendt ut spørreskjemaer til sykepleiere og leger på intensivavdelinger, hvorav ca. 40 % av legene og 50 % av sykepleierne svarte.

Hovedspørsmålet var om det brukes retningslinjer på de forskjellige avdelingene, der de fleste svarte «ja». Nesten fire av fem intensivavdelinger svarte at de bruker retningslinjer, hvor de fleste brukte retningslinjer fra ESPEN.

Mer enn 40 % av de norske intensivavdelingene svarte at de veide pasientene daglig, mens de resterende svarte at pasienter ble veid av og til eller ukentlig. Videre svarte 75 % at de starter med enteral ernæring og mange svarte at de starter behandlingen tidlig (innen 24 timer). Dersom behovene ikke blir dekket enteralt ved dag tre eller fire, kan man supplere med parenteral ernæring. Det var ulik praksis for hvordan dette gjøres i de ulike landene.

Videre ønsket gruppen å vite hvilke energi- og proteinmål de forskjellige avdelingene setter. Det var mange som svarte at de starter forsiktig med å gi energi, men dessverre var det mange som ikke visste hva proteinmålet skulle være. Kefer ble sjelden brukt på intensivavdelingene i Norden. Norge kom best ut på dette området.

Oligosakkarider – en viktig komponent i morsmelken

For konferansens hovedsponsor, Nestlé, holdt Scientific Advisor innen spedbarnsernæring, Linda Tietze, forelesning om «human milk oligosaccharides» (HMO). HMO er den tredje største komponenten i morsmelk, etter laktose og fett, og er ansett for å være en viktig del av morsmelken. Forskning viser at HMO styrker immunsystemet til små barn gjennom å øke mengden gode bakterier i tarmen, eliminere patogener og bedre barrierefunksjonen i tarmen. Etter flere tiårs forskning er det nå mulig å produsere HMO og det vil tilsettes i utvalgte produkter fra Nestlé.

Middag og underholdning

Kvelden etter første konferansedag startet med at vi fikk løst opp i lattermusklene med et stand-up-innslag av selveste forskningssjefen på Sørlandet sykehus, «problemløseren» Frode Gallefoss. Til middag fikk vi servert en nydelig treretters middag. Under middagen ble det i tradisjon tro delt ut de to gjeve prisene årets kef og årets keff-ambassadør.

Årets kef gikk i år til Anne Marie Aas, kef ved Seksjon for ernæring, Medisinsk klinikk, diabetesavdelingen på Aker sykehus. Hun har lang fartstid i klinikken, er spesialist i ernæringsbehandling ved diabetes, har en førsteamanuensisstilling tilknyttet det Medisinske fakultet på Universitet i Oslo og underviser og veileder både pasienter, pårørende, studenter og helsepersonell. Hun er engasjert innen forskning og leder forskerutvalget i Diabetesforbundet. Av sine kollegaer beskrives hun som engasjert og inspirerende med mye humor og sjarme.

Årets keff-ambassadør gikk i år til overlege Leiv Ose, som siden opprettelsen av Lipidklinikken i 1984 har hatt 20 kefer ansatt. Ose har lagt vekt på ernæring som et viktig element i all medisinsk behandling av pasienter med lipidforstyrrelser.

Dag 2 kosthold og etikk

Industriens bidrag til bedre folkehelse

Kef Runa Spilling i Orkla Foods Norge fortalte om ernæring som en av deres fire hovedsatsingsområder for bedre folkehelse. Spilling ga oss konkrete eksempler på hvordan Orkla har jobbet med ernæring for bedre folkehelse, som for eksempel å gradvis redusere sukker- og saltinnholdet samt å forbedre fettsammensetningen i sine produkter.

Spilling setter begrepene «industrimat», «sunn mat» og «prosessert mat» i perspektiv. Mange lurer på hvorfor man må tilsette sukker og konserveringsmidler i produktene, noe som gjøres av hensyn til mattrygghet og smak. Det finnes egne regler for tilsetninger av vitaminer og mineraler, aromaer og E-stoffer, og bedriftene har ofte interne regler som er strengere enn EU-reglene. Vi må være observante på å ikke spre unødig frykt om hva prosessert mat er, og kan gjerne understreke at vi selv prosesserer mat hjemme hver gang vi lager mat. Vi fikk videre et innblikk i det strenge regelverket rundt helsepåstander som industrien må forholde seg til.

Næringsinnholdet i «ferdigmat» har også blitt undersøkt, og tester viser at det ikke blir mer tap av næringsstoffer i industrilaget mat sammenlignet med det å lage mat selv. Spilling avslutter sitt innlegg med å fortelle om hvordan Orkla Foods jobber mot storhusholdning gjennom deres prosjekt «Bare bra mat», som er en ny produktlinje med produkter rettet mot spesifikke grupper i befolkningen med ulike behov (13).

Konferansens andre dag ble innledet av strykere fra Kristiansand symfoniorkester. Foto: Kristine Stray Aurdal

Tema: kosttilskudd og helse

Kosttilskudd, når, hvor mye og hvor mye er for mye?

Helle Margrete Meltzer, Forskningssjef, Dr. philos ved Folkehelseinstituttet, innledet konferansens nest siste foredrag med en presentasjon om anbefalingene for kosttilskudd. Hovedbudskapet er at dersom man har et sunt og variert kosthold, er det i utgangspunktet ikke behov for kosttilskudd. Den største utfordringen er at kostrådene ikke etterleves. Blant annet viser MorBarn-undersøkelsen (14) at under 10 % av de gravide fikk i seg anbefalt mengde med frukt og grønnsaker.

Det foreligger minimums- og maksimumsgrenser for hva som er tillatt innhold av vitaminer og mineraler i kosttilskudd, men Meltzer gjorde oss oppmerksomme på at maksimumsgrensene for en rekke stoffer er midlertidig fjernet inntil Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) får satt nye maksgrenser. Dette gir en risiko dersom det markedsføres produkter med for høye doser. Meltzer advarer mot bruk av kosttilskudd kjøpt på internett som kan inneholde høye doser. Meltzer gjør oss også oppmerksomme på berikningsprodukter og energidrikker som kan ha et spesielt høyt innhold av vitaminer og mineraler.

«Take home message» fra dette foredraget er at man som kef alltid bør spørre pasienter om bruk av kosttilskudd, naturpreparater og berikningsprodukter, og deretter finne ut om produktene er produsert i Norge eller kjøpt fra utlandet, samt om tilskuddene er sertifiserte. Det må også gjøres en vurdering av om pasienten tilhører en gruppe som kan ha behov for kosttilskudd. Følg med på VKM/Mattilsynet/Helsenorge sine hjemmesider for oppdatert informasjon om kosttilskudd.

Videre lesning

I nettutgaven av tidsskriftet foreligger et fullstendig referat fra alle konferansens foredrag. Her vil du også kunne lese om gjennomførbarheten av en livsstilsintervensjon under kjemoterapi, forebygging og behandling av underernæring i pasientsikkerhetsprogrammet, ernæring til intensivpasienter, nye retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer, kunnskapsgrunnlaget for nasjonale kostråd om fett, vitamin K2 for bevaring av sterkere bein og fleksible arterier, bærekraft, spiseforstyrrelser samt kefs rolle i handlingsplan for bedre kosthold.

Referanser

  1. Barker, D.J., Sir Richard Doll Lecture. Developmental origins of chronic disease. Public Health, 2012. 126(3): p. 185 – 9.

  2. Patton, G.C., et al., Adolescence and the next generation. Nature, 2018. 554(7693): p. 458 – 466.

  3. Totland TH, M.B., Lundberg-Hallen N, et al., Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18 – 70 år, 2010 – 11.: Helsedirektoratet,. 2012.

  4. Hansen, L., Myhre JB, Johansen AMW, et al., UNGKOST 3, Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, 2015 – 2016.: Helsedirektoratet. 2016.

  5. Ford, A.C., et al., Efficacy of prebiotics, probiotics, and synbiotics in irritable bowel syndrome and chronic idiopathic constipation: systematic review and meta-analysis. Am J Gastroenterol, 2014. 109(10): p. 1547 – 61; quiz 1546, 1562.

  6. Ford, A.C., et al., American College of Gastroenterology monograph on the management of irritable bowel syndrome and chronic idiopathic constipation. Am J Gastroenterol, 2014. 109 Suppl 1: p. S2 – 26; quiz S27.

  7. Ford, A.C., et al., Effect of fibre, antispasmodics, and peppermint oil in the treatment of irritable bowel syndrome: systematic review and meta-analysis. BMJ, 2008. 337: p. a2313.

  8. Rajilic-Stojanovic, M., et al., Intestinal microbiota and diet in IBS: causes, consequences, or epiphenomena? Am J Gastroenterol, 2015. 110(2): p. 278 – 87.

  9. Marsh, A., E.M. Eslick, and G.D. Eslick, Does a diet low in FODMAPs reduce symptoms associated with functional gastrointestinal disorders? A comprehensive systematic review and meta-analysis. Eur J Nutr, 2016. 55(3): p. 897 – 906.

  10. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Irritable bowel syndrome in adults: diagnosis and management. 2017; Available from: https://www.nice.org.uk/guidance/cg61.

  11. Monash University. The Low FODMAP Diet,. 2017; Available from: https://www.monashfodmap.com/

  12. Oslo kommune. Løft for bedre ernæring 2016 – 2017, Ernæringsprosjekter i hjemmetjenester og samlokaliserte boliger i Oslo, . 2017; Available from: http://www.utviklingssenter.no/getfile.php/3969786.1875.pzuibwnqlstwwl/Sluttrapport+L %C3 %B8ft+for+bedre+ern %C3 %A6ring+lokale+prosjekt+30.08.17.pdf.

  13. Orkla foods. Storhusholdning, Bare bra mat,. 2018; Available from: https://www.orklafoodsstorhusholdning.no/bare-bra-mat/

  14. Folkehelseinstituttet, F. Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa),. 2017; Available from: https://www.fhi.no/studier/moba/.