Kronikk og debatt

Multinasjonale selskaper deler ut morsmelkerstatning til nybakte mødre i utviklingsland

Multinasjonale selskaper oversvømmer markeder i utviklingsland med morsmelkerstatning. Det har alvorlige helsemessige konsekvenser for babyer. Norge investerer tungt i industrien gjennom Oljefondet.

Jordmor og leder av Kanchor helsesenter i Kambodsja, Yoelik Soknas, er bekymret for økende bruk av morsmelkerstatning. – Det kryr av insekter, flaskene blir ikke vasket slik de burde og melken står varm for lenge. Foto: Hacienda Film.

– Produsenter kommer med kasser med morsmelkerstatning som vi gir til de som nettopp har født. Det forteller en ansatt ved en helseklinikk i Kambodsja, som Redd Barna oppsøkte med skjult kamera i forbindelse med filmopptak i januar.

Hendelsen er ikke enestående. Ifølge Redd Barnas rapport «Don’t Push It», som kom ut i februar, blir klinikker og helsepersonell systematisk brukt som mellomledd mellom selskapene og gravide eller nybakte mødre. Redd Barna har for eksempel gjort intervjuer med 140 klinikker og sykehus i Chile. Av de som oppgir å ha fått besøk av representanter for produsentene, rapporterer 59 prosent at de fikk reklamemateriell, 75 prosent fikk melkeprøver og 45 prosent fikk gaver.

Dette er klare brudd på WHOs retningslinjer, og i mange tilfeller også brudd på nasjonal lovgivning. Jeg gikk selv inn som «gravid» på en klinikk i Kambodsja med skjult kamera, og fikk anbefalt såkalt «mammamelk» fra en av de store produsentene.

Under opptak i Kambodsja fikk vi også høre historier om at produsentene arrangerte tilstelninger. Jordmødre og sykepleiere ble invitert til gratis mat, drikke – og utdeling av gratisprodukter.

Amming som livredder

Det medisinske tidsskriftet The Lancet anslår at 823 000 barn årlig kunne vært reddet om de hadde blitt ammet. Å fjerne barrierene for amming er kanskje den mest effektive måten å få ned barnedødeligheten i verden. Selskapenes aggressive markedsføring er en av disse barrierene.

Rapporten viser at de seks største selskapene systematisk bryter WHOs retningslinjer. I tillegg til direkte brudd, peker rapporten også på det uetiske og kyniske i at grensene tøyes og smutthull utnyttes. For eksempel at selskapene stadig utvider sortimentet med unødvendige produkter, og kjører hardt på lojalitetsprogrammer rettet mot gravide og nybakte foreldre.

Raskt voksende industri

Det globale salget av morsmelkerstatning vokser åtte ganger raskere enn befolkningen og tre ganger raskere enn den globale økonomien. I 1998 var markedet verdt 117 milliarder norske kroner, i 2014 hadde det økt til 344 milliarder. Dette er en industri fullstendig ute av proporsjoner, hinsides det egentlige behovet for denne typen produkter. Det enorme utvalget og den konstante eksponeringen som kvinner i utviklingsland utsettes for er rystende. Vi vet at barn som ikke får morsmelk sine fem første levemåneder har ni ganger større risiko for å dø av lungebetennelse enn et barn som ammes. De har også dobbelt så stor risiko for å dø av diaré. For barn i fattige deler av verden, handler dette faktisk om liv eller død.

Kjemper mot selskapenes innflytelse: Redd Barna driver ammeveiledning på klinikker og i private hjem på landsbygda i Kambodsja. Her er jordmor Phally Seak i aksjon. Foto: Lisa Brodshaug/Redd Barna

Oljefondet investerer

Norge tjener godt på veksten i industrien. Oljefondet er tungt inne i fem av de seks største multinasjonale selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning. Redd Barna ber nå om at Norges Bank, som forvalter våre felles investeringer, tar ansvar og tar dette opp med selskapene.

Se rapport, film og opprop på www.reddbarna.no/morsmelk

Dette krever Redd Barna:

Selskapene må rette seg etter WHOs retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning.

Myndigheter må innlemme WHOs retningslinjer i nasjonalt lovverk og sørge for at reglene overholdes.

Investorene, inkludert Norges Bank, må bruke sin innflytelse til å få selskapene til å følge reglene. Vi krever at Norges Bank utøver aktivt eierskap og går i bresjen for sektorinitiativ for å få slutt på uetisk praksis.

Dette forteller rapporten:

  • Ulovlig markedsføring fortrenger amming, noe som har alvorlige helsemessige konsekvenser for barn i lav- og middelinntektsland.

  • Seks av de største produsentene av morsmelkerstatning (Nestlé SA, Abbot Laboratories, Kraft-Heinz, Friesland Campina, Danone, Mead Johnson/Reckitt Benchiser) driver aggressiv og uetisk markedsføring som bryter med nasjonal lovgivning og internasjonale retningslinjer satt av WHO.

  • Investorer kan spille en viktig rolle ved å utøve aktivt eierskap og stille selskapene til ansvar.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) og forbudet mot markedsføring

  • Vedtatt i 1981 og senere helt eller delvis inkorporert i nasjonal lovgivning i 135 land.

  • Regler som regulerer markedsføring av produkter som har til hensikt å – helt eller delvis – erstatte morsmelk.

  • Eksempler på regler:

  • Forbud mot reklame eller annen promotering av morsmelkerstatning.

  • Forbud mot direkte kontakt mellom selskapenes salgsagenter og helsepersonell, samt mellom salgsagenter og gravide eller mødre til barn under 3 år.

  • Forbud mot gratisprøver til helsepersonell eller mødre.

  • Forbud mot sponsing av helsepersonell.

  • Tilstrekkelig merking av produktene, inkludert merking på lokalt språk, nøytral bildebruk som ikke idealiserer flaskemating.