Bokomtale

BRA MAT Hva forskningen forteller oss

Blant det enorme utvalget av bøker om kosthold og helse som lanseres hvert år, har «Bra mat: Hva forskningen forteller oss» fått mye oppmerksomhet. Det skal vi som jobber med ernæring være glade for.

Forfattere: Astrid Bjerkås og Gro Haarklou Mathisen, Utgiver: Humanist Forlag, 2018, 159 sider

Forfatterne av boken er ikke ernæringsfysiologer eller ernæringsforskere, men har i høyeste grad relevant bakgrunn fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet; Mathisen som toksikolog og Bjerkås som kommunikasjonssjef. Spørsmål om nettopp mattrygghet opptar også store deler av boken.

Boken er bygget opp av intervjuer med andre forskere og eksperter, blant annet innen klinisk ernæring, overvekt, psykologi, toksikologi og mikrobiologi. Selv om undertittelen er «Hva forskningen forteller oss» er boken fri for kildehenvisninger. Noen vil tenke at det er en ulempe, men her er det faktisk en befrielse å ikke bli bombardert med referanser til studier. Lange referanselister er dessuten slett ingen garanti for at påstandene er korrekte, noe det finnes mange eksempler på i andre helsebøker.

Forfatterne lover å gi «en oversikt over det du trenger å vite for å spise sunt og trygt». Eksempler på spørsmål som tas opp er: Hva er sunn mat? Er lavkarbodietter sunne, eller bør man heller ha en raw food-diett? Trenger vi supermat? Er gluten usunt? Er kunstige ingredienser farlige? Er aspartam farlig? Er plantevernmiddelrester i mat farlige?Hva med bakterier i maten?

Dette er spørsmål som mange har en mening om, og boken knuser flere myter. Noen blir imidlertid hengende i luften, da konklusjonene ofte er «dette er interessant, men vi vet ikke nok». Det spørs om det er til god hjelp for bekymrede forbrukere. At forskerne selv understreker at det er mye vi ikke vet, og at «forskere kan ha ulike oppfatninger og tolkninger» er selvsagt faglig redelig, men det kan også tolkes av enkelte som at «de lærde strides». Når det er sagt er det kanskje positivt at genuine kostholdseksperter ikke fremstilles som bastante og dogmatiske, slik enkelte hevder at de er.

Bokens spørsmål-svar-form gjør den svært lettlest; en som ikke er helt ukjent med ernærings- og matforskningen fra før kan nok komme seg gjennom den på en time eller to. Et morsomt grep er for øvrig at de intervjuede forskerne også blir bedt om å gi noen tommelfingerregler og om å fortelle om sitt eget kosthold. Klinikere og andre som jobber med formidling kan ha stor nytte av de gode «folkelige» forklaringene som gis.

Dersom du er blant dem som føler det er for mye feiloppfatninger og forvirring om mat og helse der ute, bør du la denne boken være årets julegave til venner, familiemedlemmer, naboer m.fl. Den vil ikke eliminere alle myter og vrangforestillinger, men danner i det minste en viktig motvekt til de mange unyanserte nyhetsoverskriftene og bloggene folk flest eksponeres for til daglig. Jeg lurer imidlertid på om de burde kostet på seg noen bilder og illustrasjoner, og ikke minst en mer fengende tittel, for å appellere til et større publikum.