Nytt fra ernæringsforskningen

En oppsummering av nylig publiserte studier av norske forskere

Foto: shutterstock.com

Applikasjoner for smarttelefoner og livsstilsendringer

Livsstilsendring er en viktig del av behandlingen ved ikke-smittsomme sykdommer (NCD). Etterlevelse av disse livsstilsrådene er en stor utfordring, og krever tett oppfølging av helsepersonell. Det er utviklet en rekke applikasjoner (apper) til smart-telefoner, som er ment for å monitorere vekt, fysisk aktivitet, matinntak mm, og noen av appene gir også tilbakemelding til brukeren. Prinsippet om regelmessig feedback er sentralt i teori om adferdsendring, og slike apper kan potensielt være nyttige hjelpemidler – hvis de virker. Lunde og medarbeidere (1) ved OsloMet har gjort en meta-analyse av studier om effekten av apper for å fremme livsstilsendringer hos pasienter med NCD. Forfatterne gjorde litteratursøk i fem databaser (EMBASE, MEDLINE, CINAHL, Academic Research Premier og Cochrane Reviews and Trials), og meta-analysen ble utført i henhold til Cochranes retningslinjer. Både randomiserte og ikke randomiserte studier med varighet over tre måneder ble inkludert. Bare ni studier oppfylte inklusjonskriteriene. Syv studier omfattet kun diabetespasienter, en studie omfattet kun hjertepasienter, og en annen studie omfattet både diabetes og hjertepasienter. Statistisk signifikant effekt ble vist i HbA1c i fem av åtte studier, i tillegg i kroppsvekt i en av fem studier og i midjeomkrets i en av tre studier som evaluerte disse resultatene. Det må påpekes at mange av studiene hadde lav kvalitet; svak statistisk styrke og bruken av apper kunne naturlig nok ikke blindes. Forskerne konkluderer likevel med at bruk av apper ser ut til å redusere HbA1c hos pasienter med diabetes. For andre NCD er det foreløpig begrenset med forskning om bruken av applikasjoner på smarttelefon. Utvikling av apper kan være et nytt område hvor det trengs ernæringskompetanse, det trengs også mer forskning på området, med veldesignede studier som har tilstrekkelig statistisk styrke.

Smaksutvikling hos barnehagebarn

Smakspreferanser er en viktig determinant for barns matvarevalg. Tidligere forskning har vist at preferanse for søtt er forbundet med høyere forbruk av søte matvarer. Preferanse for syrlighet er derimot forbundet med høyere inntak av frukt, mens sensitivitet for bitterhet har vært knyttet til aksept av grønnsaker. Vennerød og medarbeidere (2) har undersøkt dette nærmere ved å gjøre en prospektiv studie av preferanser og smakssensitivitet hos en gruppe barnehagebarn fra de var fire til seks år gamle. Hensikten var å beskrive hvordan preferanse og sensitivitet for de grunnleggende smakene: søtt, syrlig, umami, salt og bittert utvikler seg i førskoleårene. I tillegg ønsket de å kartlegge hvordan preferanse og sensitivtet var knyttet til hverandre. Hvert år gikk barna gjennom den samme fire-dagers testprossedyren. Gjennom lek-pregede oppgaver som: «finn den magiske saften» og «hvilken saft ville du valgt til Teddys bursdagsfeiring» ble sensitivitet og preferanser målt. Barna fikk smake på ulike typer saft og sjokolade med tre smakintensitetsnivåer. Saften varierte i enten søthet, surhet eller bitterhetsgrad. Sjokoladene hadde ulike grad av bitterhet og søthet.

Resultatene viste at preferansen for søtt økte med alderen. Preferansen for syrlighet og bitterhet var derimot stabil. For smakssensitivitet, viste barna økt følsomhet for surhet og salthet, og en reduksjon i følsomhet for søthet og stabilitet for umami og bitterhet. Det var en negativ sammenheng mellom preferanse og følsomhet for søthet, men bortsett fra det var det bare svake sammenhenger. Resultatene tyder på at følsomhet for smaker ikke er den eneste faktoren som påvirker utviklinigen av smakpreferanser.

Kjønnsforskjeller hos ungdom med fedme

Barstad om medarbeidere (3) har undersøkt risikofaktorer for hjerte-kar sykdom og livsstilsfaktorer hos ungdom med fedme. De har kartlagt 268 unge med fedme, som var henvist til Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold HF i perioden 2009 – 2015. Bare ungdom med ISO-KMI over 35 kg/m2 eller ISO-KMI over 30 kg/m2 med følgesykdommer ble inkludert. Et frekvensskjema med 23 matvarer, som også ble brukt i UNGKOST, ble tatt i bruk. Skjemaet inkluderte også spørsmål om måltidsrytme, fysisk aktivitet og skjermvaner. I tillegg ble det gjort antropometriske målinger, tatt blodtrykk og blodprøver.

Deltagerne var i gjennomsnitt 15 år, og hadde en KMI på 38 kg/m2. Resultatene viste at unge gutter med fedme hadde en dårligere risikoprofil enn jenter. Guttene hadde høyere midjemål, blodtrykk og triglyserider, samt lavere HDL-kolesterol. I tillegg hadde en større andel av guttene en usunn livsstil. Guttene hadde mer skjermtid, høyere inntak av sukkerholdig brus og lavere inntak av grønnsaker sammenlignet med jentene. Et annet interessant funn var at flere jenter enn gutter hoppet over frokosten. Forekomsten av metabolsk syndrom var derimot ikke signifikant forskjellig mellom kjønn. Det var en negativ sammenheng mellom aktivitetsnivå og fastende blodsukker, men bortsett fra det var det få sammenhenger mellom livsstil og risikofaktorer. Forskerne konkluderte likevel med at man bør ta hensyn til kjønnsforskjeller når man planlegger behandlingsprogrammer for unge med fedme.

Effekt av 5:2 dietten på vekt og risikofaktorer for hjerte-karsykdom

Dietter som innebærer periodevis faste har blitt populært de siste årene. 5:2-dietten er et eksempel på en slik diett, der intensjonen er at man skal delvis faste i to av ukens dager, og spise fritt de resterende fem dager, og likevel gå ned i vekt. Det er blitt hevdet at periodevis faste skal være mer effektivt enn å redusere energiinntaket jevnt over alle ukens sju dager, men det mangler langtidsstudier som undersøker dette.

Sundfør og medarbeidere (4) har derfor sammenlignet effekten av periodevis faste versus kontinuerlig energibegrensning på vekttap og risikofaktorer for hjerte-kar sykdom. De har inkludert 112 voksne personer med abdominal fedme og mer enn en komponent av metabolsk syndrom. Deltagerne ble delt inn i en intervensjonsgruppe som skulle delvis faste to dager per uke (5:2 dietten) og en kontrollgruppe som fikk vanlig energi-begrensning. Begge gruppene ble anbefalt et hjerte-vennlig matvarevalg. Deltagerne fikk til sammen 10 konsultasjoner med klinisk ernæringsfysiolog i løpet av 6 måneder, etterfulgt av en 6 måneders vedlikeholdsfase.

Hele 105 personer fullførte studien, noe som i seg selv er et imponerende godt resultat. Vekttapet var like stort i begge grupper (8 vs. 9 kg, p = 0,6). Begge grupper fikk gunstige forandringer i midjeomkrets, blodtrykk, triglyserider og HDL-kolesterol, og her var det heller ikke noen signifikante forskjeller mellom gruppene. I motsetning til mange tidligere studier, gikk deltagerne minimalt opp i vekt mellom 6 og 12 måneder, noe som kan skyldes at de ble bedt om å veie seg ukentlig, samt at de fikk anledning til å konsultere klinisk ernæringsfysiolog på epost/telefon. Den eneste forskjellen man fant var at intervensjonsgruppen rapporterte en høyere sultfølelse enn kontrollgruppen.

Forskerne konkluderte med at begge typer dietter var like effektive med hensyn på vektreduksjon og risikofaktorer for hjerte- og kar sykdom, men at sultfølelsen kan være mer uttalt ved periodevis faste.

Referanser

  1. Lunde P, Nilsson BB, Bergland A, Kvaerner KJ, Bye A. The Effectiveness of Smartphone Apps for Lifestyle Improvement in Noncommunicable Diseases: Systematic Review and Meta-Analyses. Journal of medical Internet research. 2018 May 4;20(5):e162..

  2. Fry Vennerod FF, Nicklaus S, Lien N, Almli VL. The development of basic taste sensitivity and preferences in children. Appetite. 2018 May 3;127:130 – 7.

  3. Barstad LH, Juliusson PB, Johnson LK, Hertel JK, Lekhal S, Hjelmesaeth J. Gender-related differences in cardiometabolic risk factors and lifestyle behaviors in treatment-seeking adolescents with severe obesity. BMC pediatrics. 2018 Feb 14;18(1):61.

  4. Sundfør TM, Svendsen S og Tonstad S. Effect of intermittent versus continious energy restriction on weight loss, maintenance and cardiometabolic risk: a randomized 1 -year trial. Nutrition, Methabolism and Cardiovascular diseases 2018. doi: 10.2016 /jnumecd.2018.03.009.