Hot topics

Nytt innen internasjonal ernæringsforskning

Foto: shutterstock.com

Replikasjon av PREDIMED-studien (KS)

I en fersk publikasjon i Metabolism (1) drøfter forskere fra USA, Spania, Australia og Norge muligheter for å replikere den kjente PREDIMED-studien (2). Arbeidet ble initiert av National Heart, Lung and Blood Institute. I partnerskap med andre organisasjoner vurderer de mulighetene for implementering av en lav-kostnadsstudie i USA som, i likhet med PREDIMED, skal studere effekten av et middelhavskosthold og livsstil på risiko for hjerte- og kar sykdommer. I artikkelen diskuterer forskerne en rekke aspekter vedrørende kosthold, livsstil og matlagingsvaner i USA sammenlignet med Spania. Forskerne har også utviklet en 10 + 1 skår som kan brukes til å guide intervensjonsgruppen mot et mer middelhavsvennlig kosthold. Analyser viser at et typisk amerikanske kostholdet skårer lavt her.

Det blir også diskutert hvorvidt kontrollgruppen kan følge sitt vanlige kosthold fremfor en «lavfett-kost», som var utgangspunktet i PREDIMED. Publikasjonen byr også på upubliserte resultater fra PREDIMED-studien som tar for seg problemstillingen om hva deltagerne i intervensjon- og kontrollgruppene egentlig spiste. Diskusjonen omkring representativiteten til PREDIMED-studien kan også være av interesse i Norge, med tanke på retningslinjene for forebygging av hjerte- og karsykdom der et middelhavskosthold blant annet er anbefalt.

Karianne Svendsen er medforfatter på artikkelen som er finansiert av California Walnut Commission.

Mettet fett – Nye Anbefalinger fra WHO og Storbritannia (EA)

Når dette skrives er det ett år siden Nasjonalt råd for ernærings rapport Kostråd om fett: en oppdatering og evaluering av kunnskapsgrunnlaget ble publisert. Som de fleste av tidsskriftets lesere vet konkluderte vi der med at de rådende anbefalingene om å begrense inntaket av mettet fett til fordel for umettet fett støttes av nyere kunnskapsoppsummeringer og internasjonale retningslinjer. Et lignende arbeid var da også i gang hos både Verdens Helseorganisasjon (WHO) og fagrådet Scientific Advisory Committee on Nutrition (SACN) i Storbritannia. Høringsutkastene fra disse ble publisert i mai i år.

WHO: Sterke anbefalinger om mettet fett og transfett

WHOs retningslinjer (3) er utarbeidet av deres ekspertgruppe i ernæring, Nutrition Guidance Expert Advisory Group (NUGAG). Formålet er forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer, blant barn og voksne. De er ment som referansepunkter for vurdering av inntaket i befolkninger og helsepolitiske tiltaket.

Som en del av arbeidet med retningslinjene ble to systematiske oversiktsartikler av randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) om mettet fett utført. Begge var også inkludert i Nasjonalt råd for ernærings rapport fra 2017. Disse viste at et redusert inntak av mettet fett reduserte risiko for kardiovaskulære hendelser, spesielt når mettet fett ble erstattet med flerumettet fett og når serumkolesterol ble redusert, samt at redusert inntak av mettet fett reduserer total- og LDL-kolesterol. Det har imidlertid vært uttrykt noe bekymring med tanke på vekst og utvikling hos barn. En tredje systematisk kunnskapsoppsummering av studier som kun inkluderte barn ble derfor utført (Te Morenga et al., 2017). Denne fant at redusert inntak av fett reduserer total- og LDL-kolesterol samt diastolisk blodtrykk også blant barn, men påviste ingen signifikante negative bivirkninger.

WHO gir derfor en sterk anbefaling om at både barn og voksne som har et inntak av mettet fett over 10 E % reduserer inntaket av mettet fett. De anbefaler mer forbeholdent (på grunn av få RCT-er) at inntaket reduseres til under 10 E %, at mettet fett erstattes fortrinnsvis med flerumettet fett (PUFA) og at personer som allerede spiser mindre enn 10 E % mettet fett ikke øker inntaket.

Basert på to metaanalyser om transfett – én med prospektive kohortstudier med sykdomsendepunkter og én med RCT-er med blodlipider som endepunkt – gir WHO videre en sterk anbefaling om å redusere inntaket av transfett hos personer som spiser mer enn 1 E %. Anbefalingen gjelder både industrielt fremstilt og naturlig (ruminant) transfett. Som med mettet fett bør transfett helst erstattes med PUFA. Eliminering av industrielt transfett i mat er et prioritert område for WHOs ernæringsarbeid.

WHO påpeker at anbefalingene må sees i sammenheng med andre kostråd, om for eksempel sukker og salt, og at inntaket av mettet fett og transfett ikke bør reduseres til fordel for tilsatt sukker.

SACN: «Adekvat» evidens støtter reduksjon av mettet fett

Rapporten fra SACN (4) er den første offisielle oppdateringen om mettet fett fra Storbritannia siden de nåværende næringsstoffanbefalingene ble fastsatt i 1991 (høyst 10 E % mettet fett). SACN har vurdert sammenhengen mellom mettet fett og aterosklerotiske hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, noen typer kreft og demens, samt risikofaktorer som blodlipider, blodtrykk og blodsukker, primært basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer og metaanalyser (totalt 47) av både RCT-er og prospektive kohortstudier publisert mellom 1991 og mars 2016.

SACN konkluderer med at det finnes adekvat/tilstrekkelig evidens fra RCT-er for å anbefale et redusert inntak av mettet fett, og utskifting av mettet fett med flerumettet fett. Dette har vist seg å redusere risiko for kardiovaskulære hendelser, men ikke kardiovaskulær død, muligens fordi studiene har vært for kortvarige. Det finnes også moderat evidens fra kohortstudier for at dette reduserer risiko for koronar hjertesykdom, men ikke for hjerneslag. Utskifting av mettet fett med umettet fett (men ikke karbohydrater) har vist seg å redusere HbA1c og insulinresistens i RCT-er. Det finnes ingen RCT-er som angår mettet fett og tarm-, pankreas-, lunge-, bryst- eller prostatakreft, og heller ikke evidens fra kohortstudier for at det er en sammenheng. Det er også begrenset evidens for at mettet fett er forbundet med kognitiv svekkelse eller Alzheimers sykdom.

Basert på det helhetlige evidensgrunnlaget anbefaler de derfor at den øvre anbefalte grensen beholdes (10 E %, eller 11 E % ekskludert alkohol), og at mettet fett reduseres med umettet fett. Helsemyndighetene bør følgelig vurdere strategier som reduserer gjennomsnittsinntaket til høyst 10 E %.

Kaffe, akrylamid og kreftrisiko (ASK)

Nylig beordret en dommer i California Starbucks og andre kaffeutsalg om å merke kaffekoppene med en advarsel om at kaffe kan virke kreftfremkallende. Bakgrunnen for dette var at akrylamid, et kjemikalie som dannes under røsting av kaffebønner, er vurdert som sannsynlig kreftfremkallende hos mennesker av The International Agency for Research on Cancer (IARC), et underorgan av WHO. Flere internasjonale forskere har stilt seg kritiske til denne beordringen og mener det ikke henger på greip sett i lys av tilgjengelig forskning (5, 6). Det har de siste tiårene blitt publisert en rekke studier som tyder på at kaffe kan ha helsebringende effekter, deriblant beskytte mot utvikling av kreft. Professor Edward Giovanucci, en ledende ernæringsforsker på Harvard University, uttalte følgende i et blogginnlegg på universitetets hjemmesider: «There’s no indication, from hundreds if not thousands of studies, that there’s an increased risk of cancer from coffee. If anything, there seems to be consistent studies showing that there’s very little hint of any adverse effect». Giovannucci forteller at akrylamid i kosten ikke er vist å øke kreftrisiko hos mennesker og at dette kun er vist hos mus som er gitt svært høye doser av dette virkestoffet. Forskeren står bak en av to store systematiske oversiktsartikler – såkalte «Umbrella reviews» publisert i 2017 som sammenfatter metaanalyser av observasjonelle og kliniske studier om kaffeinntak i relasjon til ulike helseutfall (7, 8). Det overordnede budskapet fra disse studiene er klart – inntak av kaffe opp til fire-fem kopper per dag ser ut til å beskytte mot en rekke kroniske sykdommer, deriblant diabetes type 2, kronisk leversykdom, Parkinson’s sykdom, hjerte- og karsykdom og flere kreftsykdommer som tykktarm-, lever- og prostatakreft. Unntaket er gravide der høyt kaffeinntak ser ut til å kunne medføre enkelte negative effekter. Det er fortsatt uklart hvilke mekanismer som medierer de positive helsegevinstene av kaffe, men forskere tror at effekter på inflammasjon, insulinregulering og antioksidantforsvar står sentralt. Mens det forskes videre på dette, ser det ut til at vi kan drikke kaffen vår med god samvittighet om vi velger å støtte oss til pionerene i fagfeltet. Om noe bør vi være bevisst hva vi putter i kaffen, eventuelt drikker den sammen med.

Referanser

  1. Jacobs DR, Jr., Petersen KS, Svendsen K, Ros E, Sloan CB, Steffen LM, et al. Considerations to facilitate a US study that replicates PREDIMED. Metabolism: clinical and experimental. 2018. doi: 10.1016/j.metabol.2018.05.001. [Epub ahead of print]

  2. Estruch R, Ros E, Salas-Salvado J, Covas MI, Corella D, Aros F, et al. Primary prevention of cardiovascular disease with a Mediterranean diet. New England Journal of Medicine. 2013;368(14):1279 – 90.

  3. WHO. Call for public comments on the draft WHO Guidelines: Saturated fatty acid and trans-fatty intake for adults and children. 4. mai 2018.

  4. Public Health England. Open consultation: Saturated fats and health: draft SACN report. 8. mai 2018.

  5. Coffee Warning Label Conflicts With Public Health Guidance. Harvard T.H. Chan School of Public Heallth. The Nutrition Source. Internett: https://www.hsph.harvard.edu/nutritionsource/2018/04/02/coffee-warning-label-conflicts-with-public-health-guidance/ (12.05.2018).

  6. Despite LA Judge’s Ruling, Scientists Insist that Coffee is Cancer Protective. American Institute for Cancer Research (AICR). Internett: http://www.aicr.org/press/press-releases/2018/scientists-insist-that-coffee-is-cancer-protective.html (12.05.2018).

  7. Poole R, Kennedy OJ, Roderick P, Fallowfield JA, Hayes PC, Parkes J. Coffee consumption and health: umbrella review of meta-analyses of multiple health outcomes. BMJ (Clinical research ed) 2017;359:j5024. doi: 10.1136/bmj.j5024.

  8. Grosso G, Godos J, Galvano F, Giovannucci EL. Coffee, Caffeine, and Health Outcomes: An Umbrella Review. Annual review of nutrition 2017;37:131 – 56. doi: 10.1146/annurev-nutr-071816 – 064941.