En mer plantebasert matproduksjon i Norge er framtiden

Hvilken matproduksjon norske naturgitte ressurser er best egnet til? Dette er noe Daniel Bieniek ser på i sitt innlegg i NTFE 2/2018. Det er helt korrekt at et visst omfang kjøtt- og meieriproduksjon i Norge kan være bærekraftig (1). Men dette gjelder dog neppe dagens høye omfang av kjøtt- og meieriproduksjonen i Norge.

Dette høye omfanget fører blant annet til at to tredjedeler av de beste norske matkornarealene i dag brukes til å dyrke husdyrfôr (2). I tillegg importeres store mengder næringsrike og sunne råvarer, som blant annet soya og mais, til å produsere husdyrfôr (3). Det er synd at Bieniek ikke problematiserer dette, ei heller nevner at nordmennenes høye forbruk av kjøtt og mettet fett er et problem for folkehelsen.

Én tredjedel av norsk dyrket jord er godt egnet til å dyrke matkorn, altså korn som kan spises av mennesker. Hvor mye av disse brukes i praksis til dette formålet? Landbruks- og matdepartementet skriver på sine nettsider at

«Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark – inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite – eller om lag 10 millioner dekar (1 dekar = 1000 kvadratmeter). Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg.» (2)

Regner man på det finner man raskt ut at dyrkning av husdyrfôr fortrenger to tredjedeler av de beste norske matjordarealene.

Erter og åkerbønner er vekster som har blitt foreslått av proteinrike vekster som kan la seg dyrke i Norge. Foto: shutterstock.com

I tillegg til at de beste norske matjordene brukes til husdyrfôr, importeres det store mengder soya, raps og mais for å produsere «norsk» kjøtt og melk, noe tallene fra Landbruksdirektoratet viser (3). Dette er næringsrike og sunne matvarer som kunne mette mange flere mennesker hvis de ble spist av mennesker direkte. Ingen husdyr kan produsere mer energi enn det de selv forbruker, og mye energi, protein og andre næringsstoffer blir tapt når husdyrene omdanner for eksempel soya til kjøtt og melk.

Nordmenn spiser for mye kjøtt

I og med at høyt kjøttforbruk i Norge er verken nødvendig næringsmessig eller er helsefremmende, kan man vanskelig forsvare denne måten å bruke matressurser på. Det er godt dokumentert at mange nordmenn spiser for mye rødt kjøtt, og at hele 80 % nordmenn spiser for mye mettet fett. Og det er nettopp meieriprodukter og rødt kjøtt som er hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold (4). Et redusert kjøttforbruk ville dermed vært en fordel for folkehelsen, uten å snakke om helsefordeler ved et økt inntak av norske grønnsaker og fullkorn som kan dyrkes der man i dag dyrker husdyrfôr.

Som Linda Granlund, direktør for divisjon for folkehelse i Helsedirektoratet,sa i en pressemelding desember 2017: «I tillegg vet vi at det er lite bærekraftig å spise mye kjøtt» (5)

Norsk vinter setter store begrensninger på utmarksbeite.

Jeg får inntrykk at Bieniek blander sammen det hva norsk dyrket jord er egnet til og hva den faktisk brukes til, og på dette sviktende grunnlaget trekker konklusjoner som ikke stemmer med offentlig kartlegging av norsk jordsmonn eller statistikk fra regjeringen (2,6, 7). Jeg lurer også på hvorfor Bieniek valgte Animalia, som er eid av norsk kjøtt- og fjørfebransje, som bidragsyter til innlegget. Hadde Bieniek valgt å bruke Framtiden i våre hender, for eksempel, hadde hatt fått andre input.

Det er for eksempel ikke sant at 60 % av norsk dyrket jord er «best egnet til å dyrke gress». En fersk rapport fra NIBIO sier at «… mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge kan brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene (kål, kålrot og gulrot)(8).» Videre kan noen av kornarealene brukes til å dyrke såkalte proteinvekster som erter og åkerbønner, som er svært næringsrike og som med stor helsefordel kan helt eller delvis erstatte kjøtt, i hvert fall rødt (7).

Flere forskere og sentrale aktører støtter overgang til en mer plantebasert matproduksjon i Norge. Landbruksforskere ved NIBIO, Arne Grønlund og Klaus Mittenzwei, som er medforfattere av ovennevnte rapport, skriver i en kronikk at «Dersom vi skal øke matproduksjon i jordbruket i Norge basert på norske arealressurser, og samtidig redusere utslippene av klimagasser, må vi først og fremst øke produksjonen av korn og proteinvekster

Grønlund og Mittenzwei forklarer dette videre: «Det er en utbredt myte at Norge er et gressland med meget gode muligheter for produksjon av storfekjøtt. Det er mer naturlig å fremstille Norge som et fjelland og et vinterland. Faktum er at beitesesongen er kort sammenlignet med andre europeiske land og om lag 70 prosent av fôret til storfe må høstes»(9).

Disse naturgitte ressursene, altså norsk klima og vinter, gjør at produksjon av husdyrfôr beslaglegger areal som kunne brukes til dyrkning av matkorn, erter, kålvekster o.a. grønnsaker.

Plantebasert kosthold er bærekraftig

Nordisk ministerråd konkluderer i en fersk rapport med at et mer plantebasert jordbruk i Norge både er mulig og bærekraftig (10). Seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning Bob van Oort skriver følgende i en kronikk i Nationen: «Å legge om til et mer plantebasert kosthold som er bedre for klima, bedre for helsen og bedre for matsikkerheten er også nødvendig» (11).

Samtidig øker interessen og etterspørselen for plantebasert mat i hele verden. Nofima, Nordens største næringsrettet matforskningsinstitutt, har derfor, i samarbeid med blant annet med NMBU og Statens institutt for forbruksforskning, startet prosjektet Food Pro Future. På Nofimas nettsider står følgende: «Plantebaserte proteinrike produkter er helt sentrale i skiftet mot et mer bærekraftig kosthold med reduserte miljøavtrykk og bedre helse for store befolkningsgrupper. Kunnskapsplattformen vil gjøre det mulig å produsere bærekraftige plantebaserte produkter av høy kvalitet, hvilket gir muligheter for økonomisk gevinst både i landbruket og i matindustrien(12).»

Etterspørsel etter kjøtt og meieriprodukter skapes ikke i vakuum. De såkalte opplysningskontorene for egg og kjøtt, samt for melk og meieriprodukter driver med generisk markedsføring av sine produkter, i henhold til omsetningsloven fra 1936. Til å finansiere disse to opplysningskontorene kreves det inn hele 110 millioner kroner per år fra norske bønder. Å kutte ned på denne formen for kjøttreklamen, slik regjeringen allerede foreslår, ville være et godt tiltak for å redusere kjøttetterspørselen (13).

Referanser

  1. Nasjonalt råd for ernæring. Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv. Oslo: Helsedirektoratet, 2017.

  2. Landbruks- og matdepartemenetet Jordvern (07.03.2018). 

  3. Landbruksdirektoratet. Korn og kraftfôr.

  4. Departementene. Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021). 

  5. Helsedirektoratet. «Utviklingen i norsk kosthold: Grønnsaker øker mest» (Pressemelding), desember 2017. 

  6. Skog og landskap. Dyrkningsklasser http://www.skogoglandskap.no/kart/temakart_dyrkingsklasser

  7. Tufte T, Arnoldussen AH, Forbord A et al. Økt matproduksjon på norske arealer. Rapport 6–2014. Oslo: AgriAnalyse, 2014.

  8. Mittenzwei K, Milford AB, Grønlund A. Status og potensial for økt produksjon og forbruk av vegetabilske matvarer i Norge. NIBIO, 2017.

  9. Grønlund A, Mittenzwei K. Kronikk: – Avgiften på rødt kjøtt blir møtt med sterk motstand fra landbruket. Forskning.no 12.04.2016. 

  10. Karlsson J, Röös E, Sjunnestrand T et al. Future Nordic Diets. Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. TemaNord 2017:566.

  11. van Oort B. Kronikk: Matsikkerhet er ikke lik daglig kjøttinntak. Nationen 19.12.2017. 

  12. Nofima. Food Pro Future

  13. Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling — En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, side 112 og 139