FASEB-konferanse om folat, vitamin B12 og enkarbonmetabolisme

Annethvert år arrangerer Den Amerikanske Foreningen for Eksperimentell Biologi (FASEB) en konferanse om folat, vitamin B12 og enkarbonmetabolisme. Årets konferanse fant sted fra 29. juli til 3. august i Western Shore utenfor Halifax i den kanadiske provinsen Nova Scotia. En delegasjon fra Norge var på plass, og her følger et sammendrag.

Konferansen startet søndag kveld. Én av kveldens tre hovedtalere, Jesse Gregory, fortalte om en rekke studier gjennomført av hans gruppe som blant annet jobber med å utlede hvordan vitamin B6-status er knyttet til inflammasjon. Asok Antony presenterte en litteraturstudie som konkluderer med at folatmangel svært ofte underestimeres i utviklingsland grunnet vitaminets interaksjoner med vitamin B12, hvis status i disse landene ofte er dårlig. Han hevdet videre at ettersom B12-mangel kan gi kunstig høye folatverdier, har den medisinske litteraturen i årevis feilaktig presentert et bilde av adekvat folatstatus i utviklingsland med de konsekvensene dette medfører. Til slutt fikk vi en gjennomgang av nyere litteratur som knytter høye folatinntak til negative helseeffekter, i en presentasjon av Irwin Rosenberg med tittelen «Vitamin B9 may not always be benign». Dette er et tema som engasjerer på hver eneste konferanse ettersom ekspertene er splittet i synet på obligatorisk berikning med folat i EU for å forebygge nevralrørsdefekter, da man risikerer å gjøre mer skade enn gagn som følge av høye inntak hos hele populasjonen.

Molekylære mekanismer tilknyttet folat og B12

Mandag og tirsdag ble hovedsakelig viet til molekylære mekanismer, der blant andre Rima Obeid fokuserte på hvordan B12 overføres fra mor til barn under graviditet. Hun kunne fortelle at denne transporten ser ut til å være mer effektiv dersom mors B12-lagre er små, noe som tyder på at de som allerede har små lagre før graviditet står i ekstra stor fare for å utvikle mangel. Lignende funn ble vist i en dyremodell, presentert av Ole Nymark fra Danmark, som også fant at avkommet fra dyr med dårlig B12-status hadde dårligere utvikling enn avkom fra dyr med adekvat status. Dette tyder på at vi kanskje i større grad enn tidligere bør være påpasselig med å sørge for best mulig B12-status før graviditet.

Naama Kanarek presenterte veldig spennende data fra en studie som nylig ble publisert i Nature [1]. Denne tar for seg effekten av cellegiften metotrexat, som virker ved å hemme folatmetabolismen slik at cellene ikke klarer å produsere arvestoff og dermed ikke kan formere seg. Det viser seg at metabolismen av aminosyren histidin er knyttet til sensitiviteten for metotrexat, og ved å øke aktiviteten til enzymene som bryter ned histidin vil effekten av medikamentet bli større. I studiene viste de først at ved å knocke ut genene som koder for disse enzymene så synker metotrexatsensitiviteten, før de videre viste at man kunne oppnå det motsatte ved å tilføre histidin som kosttilskudd. Kanskje vil dette være en ernæringsmessig faktor som kan vise seg å være av betydning i kreftbehandling.

Margaret Brosnan presenterte data fra noen dyremodeller hvor de undersøkte effekten av format. Format produseres i mitokondriet og er et enkarbonmolekyl som er nødvendig for funksjonen til folat i syntesen av puriner og pyrmidiner, som er essensielle bestanddeler av DNA. Format er ikke blitt vektlagt i like stor grad som folat og B12. Studiene til Brosnans gruppe har vist at betydelige mengder format også produseres av bakterier i tarmen, spesielt ved inntak av pektin. Det ble trukket frem at dette kan være en mekanisme for positive helseeffekter av frukt og grønnsaker. Alexei Vasquez presenterte imidlertid data som indikerer at kreftceller kan dra nytte av økt tilgang på format, også format tilført utenfra, så her er siste ord definitivt ikke sagt.

B-vitaminer og kognisjon

Et stort tema på konferansen var vitaminstatus, kosttilskudd og kognisjon. Babak Hooshmand viste data fra en stor svensk kohortstudie, hvor forhøyet homocystein/lav B12 er assosiert med insidensen av demens og akselerert tap av hjernemasse ved aldring. Randomiserte studier har imidlertid gitt sprikende resultater av å gi B-vitamintilskudd. Fredrik Jernerén presenterte en mulig forklaring på dette. Han delte interessante data fra gruppen til Helga Refsum og David Smith som tyder på at god omega-3 status er helt nødvendig for å oppnå en terapeutisk effekt av B-vitamintilskudd – og motsatt. Hypotesen er at forhøyet homocystein hemmer produksjonen av fosfolipidet fosfatidylkolin, som kan være et viktig molekyl for å frakte omega-3-fettsyrer til hjernen. Derfor kan B-vitamintilskudd, via senking av homocystein, ha en gunstig effekt på kognitiv funksjon, forutsatt at tilgangen på omega-3 er tilstrekkelig.

Tor Strand fra Innlandet sykehus, Lillehammer, presenterte sitt arbeid fra Vitabeginning-prosjektet, hvor de blant annet gjennomfører flere randomiserte kontrollerte studier på B12-tilskudd til småbarn i India og Nepal, for å se om dette har en effekt på utvikling. Foreløpige resultater fra dette prosjektet har vært nedslående, da tilskuddet ikke ser ut til å gi bedre utfall.

Transsulfurering

Nye aspekter ved transsulfurering sto på programmet torsdag kveld. Transsulfurering innebærer nedbrytning av homocystein med påfølgende produksjon av aminosyrene cystein og taurin, samt antioksidanten glutation. Det produseres også en rekke biprodukter ved transsulfurering som for eksempel hydrogensulfid (H2S). H2S er en gasotransmitter som har en rekke gunstige helseeffekter. Omer Kabil påpekte at til forskjell fra andre gasotransmittere som nitrogenoksid (NO), med strengt kontrollert produksjon, blir H2S produsert av aktive enzymer hvis hovedfunksjon er å kvitte seg med overflødige mengder svovelholdige metabolitter. Kabils gruppe har viet mye tid til å studere reguleringen av disse enzymene for å se hvordan de påvirker H2S-produksjon og hvilke effekter dette kan ha på cellen.

Videre presenterte Indu Dhar fra Ottar Nygårds gruppe i Bergen nye epidemiologiske data som indikerer at blodnivåer av cystationin, et nedbrytningsprodukt av homocystein og forløper til cystein, taurin og glutation, er relatert til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. De har flere publikasjoner på dette temaet de siste årene [2, 3]. Det siste norske bidraget på talerstolen var fra Thomas Olsen, som presenterte data fra et samarbeidsprosjekt mellom Norges Idrettshøyskole og UiO. De har studert hva som skjer med blodnivåene av svovelholdige aminosyrer etter trening, i en gruppe med topptrente elitesyklister. I tillegg har syklistene fått et kosttilskudd som inneholdt karbohydrat og protein, eller bare karbohydrat, for å se hvordan dette påvirket aminosyremønsteret etter trening.

MTHFR-mutasjoner og sykdom

Siste konferansedag var viet til enzymet MTHFR, som har som funksjon å produsere metyltetrahydrofolat, folatformen som brukes for å remetylere homocystein til metionin. En irsk forskergruppe, under ledelse av Helene McNulty, har i senere år forsket mye på sammenhengen mellom en spesifikk variant av genet som koder for dette enzymet, C677T-mutasjonen, og hypertensjon. Det viser seg at de som har TT-genotypen har betydelig høyere blodtrykk gjennom hele livet, og Emma O’Sullivan presenterte nye data som viser at dette også gjelder under graviditet, hvor disse får en kraftigere blodtrykksstigning under svangerskapet. Det som fra et ernæringsmessig ståsted er virkelig interessant, er at de har identifisert en gen-næringsstoffinteraksjon, hvor tilskudd av vitamin B2 gir en kraftig blodtrykksreduksjon blant de med TT-genotypen, tilsvarende 10 kg vekttap. Denne svært spennende gen-næringsstoffinteraksjonen kan fort få konsekvenser for hvordan vi behandler pasienter med høyt blodtrykk.

Norske posterbidrag

Vegard Lysne, UiB: tverrsnittsstudie på sammenhengen mellom inntak av fett og blodmarkører for enkarbonmetabolismen og B-vitaminstatus, basert på en kohort av 2000 hjertepasienter. Her viste han at høyere fettinntak var assosiert med endringer i flere av metabolittene knyttet til disse metabolske prosessene, og spesielt når fett erstattet protein.

Ingvild Marienborg, UiB: tverrsnittsstudie på sammenhengen mellom proteininntak og statusmarkører for enkarbonmetabolismen, B-vitaminstatus og andre kliniske risikomarkører. I sin masteroppgave finner hun at økende proteininntak er forbundet med endrede nivåer av de ulike metabolittene.

Anthea van Parys, UiB: prospektiv kohortstudie med hjertepasienter på sammenhengen mellom inntak av kolin og risiko for død.

Øivind Midttun, UiB: trigonelline som markør på kaffeinntak

Arve Ulvik, UiB: nedbrytning av vitamin B6 som indikator på dødelighet i den generelle populasjonen

Thomas Olsen, UiO: responsen til svovelaminosyrer i plasma på utmattende trening hos elitesyklister

Oppsummert var dette en konferanse med flere ernæringsrelevante budskap. Interaksjonene mellom histidintilskudd og metotrexat, mellom omega-3, B-vitaminer og kognisjon og MTHFR C677T-genvarianten og vitamin B2 vil vi sannsynligvis høre mye mer om i årene som kommer, og kanskje blir dette etterhvert også en del av den kliniske hverdagen. Neste konferanse på dette temaet er den europeiske homocysteinkonferansen, som avholdes 15.-19. juni 2019, i Tarragona utenfor Barcelona i Spania.

Referanser

  1. Kanarek N et al. Histidine catabolism is a major determinant of methotrexate sensitivity. Nature. 2018;559(7715):632–636.

  2. Dhar I et al. Plasma cystathionine and risk of acute myocardial infarction among patients with coronary heart disease: Results from two independent cohorts. Int J Cardiol. 2018;266:24–30.

  3. DeRatt BN et al. Metabolomic Evaluation of the Consequences of Plasma Cystathionine Elevation in Adults with Stable Angina Pectoris. J Nutr. 2017;147(9):1658–1668.