Doktoravhandling: Effekter av ulike kilder til marine omega-3-fettsyrer

Amanda Rundblad forsvarte sin avhandling «Marine omega-3 fatty acids from different dietary sources and effects on cardiovascular risk markers» 4. juni i år. Rundblad er med dette trolig den første studenten tilknyttet samfunnsernæring som har avlagt doktorgrad i helsevitenskap ved OsloMet (tidligere HiOA).

Amanda Rundblad med opponentene Baukje de Roos (t.v.) og Philip Calder. Foto: privat.

Rundblad og medarbeidere har «brukt både standard kliniske analyser og mere detaljerte analyser av målrettet metabolomikk og genuttrykk for å finne at effekten av omega-3-fettsyrer på kardiovaskulære risikomarkører kan avhenge av hvilken omega-3-kilde de kommer fra», som det står i sammendraget.

I avhandlingen presenteres resultater fra to randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier. Hensikten med dem var å se på effekten på kardiovaskulære risikofaktorer etter inntak av omega-3-fettsyrer fra ulike kilder. I den ene studien ble effekten av fiskeolje med høy kvalitet og oksidert fiskeolje sammenliknet (1,6 g EPA + DHA per dag). Studien viste at fiskeoljen av høy kvalitet hadde en mer gunstig effekt på subklasser av lipoproteinene IDL og LDL. Fiskeoljen av høy kvalitet reduserte dessuten LDL-kolesterol, remnant-kolesterol og non-HDL-kolesterol, mens disse økte av oksidert fiskeolje. Differansene mellom gruppene var statistisk signifikante.

Den andre studien var en 8-ukers intervensjonsstudie med tre grupper som fikk henholdsvis tre ukentlige fiskemåltider, kapsler med krillolje og placebo (solsikkeolje). Inntaket av EPA, DPA og DHA i fiske- og krillgruppen var henholdsvis 4,1 og 4,7 gram per uke. Forskerne fant ikke statistisk signifikante forskjeller i fastende triglyserider mellom gruppene, selv om triglyseridnivåene ble redusert med 17 prosent i krillgruppen og 7 prosent i fiskegruppen. Studiene hadde muligens for lav statistisk styrke til å finne noen signifikant effekt, og det var store individuelle forskjeller. Krillgruppen fikk også noe lavere fastende blodsukker, mens vitamin D-status økte signifikant mer i fiskegruppen.

De to studiene er publisert i henholdsvis British Journal of Nutrition (2017) og Journal of Nutritional Science (2018). I tillegg er en artikkel om effekten av fisk og krillolje på genuttrykk i perifere mononukleære blodceller og inflammasjonsmarkører nylig publisert i Journal of Nutritional Science. De fant at tilskudd av krillolje og solsikkeolje (tilsatt astaxanthin) reduserte uttrykkingen av flere gener enn fisk. Krillolje nedregulerte blant annet gener som er involvert i glukosemetabolismen, betaoksidasjon og kolesterolmetabolismen.

Hovedveileder for Rundblad var professor Stine Marie Ulven ved UiO. Professor Kirsten B. Holven (UiO), Mari C. Myhrstad (OsloMet) og Inge Bruheim (Møreforskning) har vært medveiledere. Avhandlingen ble forsvart med professor Philip Calder ved University of Southampton og Baukje de Roos ved University of Aberdeen som opponenter.

Norsk Tidsskrift for Ernæring gratulerer med fullført doktorgrad og en mesterlig disputas!