Hot topics

Nytt innen internasjonal ernæringsforskning

Kontroversiell alkoholstudie stanset

I artikkelen «Tatt av vinen» i nummer 1/2018 kunne man lese om en nylig påbegynt, stor randomisert kontrollert studie av helseeffektene av et moderat alkoholinntak. Håpet var å få et «endelig» svar på hvorvidt et daglig alkoholinntak forebygger hjerte- og karsykdom, slik mange observasjonsstudier har antydet. Prosjektet, kalt The Moderate Alcohol and Cardiovascular Health Trial (MACH15), skulle pågå til 2026. Som nevnt i artikkelen var den finansiert av noen av de største aktørene i alkoholbransjen, som Carlsberg og Heineken. Dette siste aspektet vekket forståelig nok reaksjoner, men da det ble omtalt i New York Times i 2017 forsikret studieleder Kenneth Mukamal med at industrien ikke hadde hatt noe med designet av studien å gjøre, og ikke hadde noen forbindelser til forskerne: «We have had literally no contact with anyone in the alcohol industry in the planning of this.» Mange av forskerne og institusjonene hadde imidlertid tidligere hatt bånd til alkoholindustrien (1).

I mars i år avslørte imidlertid New York Times at både National Institute of Health (NIH) i USA og forskerne hadde drevet en kampanje i flere år for nettopp å skaffe midler fra industrien (2). Industrien hadde nærmest blitt lovet av involverte forskere, deriblant Mukamal, at studien ville gi positive, alkohol-vennlige bevis.

Kort tid etter informerte NIH at de ville granske saken internt for mulige brudd på offentlig forskningspolitikk, og i mai besluttet de å stanse rekrutteringen av deltakere til studien (3). I juni ble det klart at hele studien var stanset, da forbindelsene mellom industri og forskere kunne skape mistro til resultatene (4). Én av sponsorene hadde da allerede trukket tilbake sin støtte. Granskningen konkluderte også med at studien var lagt opp til at potensielle skadelige effekter, som kreft og hjertesvikt, ikke ville bli fanget opp.

Sammenhengen mellom alkohol og hjertehelse vil dermed forbli uløst og omdiskutert i lang tid.

Referanser

  1. Rabin, RC. Is Alcohol Good for You? An Industry-Backed Study Seeks Answers. New York Times, 03.07.2017. 

  2. Rabin, RC. Federal Agency Courted Alcohol Industry to Fund Study on Benefits of Moderate Drinking. New York Times, 17.03.2018. 

  3. Rabin, RC. N.I.H. Halts Enrollment in a Study of Drinking Now Under Scrutiny. New York Times, 17.05.2018. 

  4. Rabin, RC. Major Study of Drinking Will Be Shut Down. New York Times, 15.06.2018. 

Nytt IOC-statement om kosttilskudd og eliteidrett

I en fersk publikasjon i British Journal of Sports Medicine (1) drøfter IOCs idrettsernæringspanel bruken og nytten av kosttilskudd for ulike problemstillinger. I idretts- og prestajonsøyemed rettes kosttilskudd mot følgende formål: 1. Forebygging eller reversering av mangel på mikronæringsstoffer; 2. Tilførsel av praktiske former for makronæringsstoffer (slik som karbohydratgeler, barer eller drikker); 3. Direkte ergogen effekt; eller 4. Indirekte støtte til intensive treningsregimer.

Kosttilskudd, spesielt ergogene stoffer, kan ha en liten, men potensielt svært betydningsfull effekt der marginene er små. I konsensusrapporten er det lite nytt å spore hva gjelder hvilke ergogene stoffer som anses som effektive. Disse tilskuddene, som forøvrig alle kan inntas i naturlig form gjennom mat, er koffein, kreatin monohydrat, bikarbonat, nitrat og muligens beta-alanin. Samtidig som det er viktig å anerkjenne mulige fordeler av slike tilskudd, redegjør artikkelen godt for hvorfor og hvordan utøvere og tilknyttede fagpersoner må gjøre gode sikkerhetsvurderinger. Bruk av kosttilskudd blant utøvere kan medføre helserisiko og i verste fall en positiv dopingtest. På dette området presenteres det noe nytt og nyttig; en steg-for-steg «decision tree approach» for å vurdere effekt, trygghet og risiko. Denne ressursen finnes i artikkelen (open access).

Utover å diskutere bruk, effekt og risiko av kosttilskudd for ulike prestasjonsutfall, legger også forfatterne vekt på vitenskapelige utfordringer og problemstillinger i idrettsernæringsforskning som ikke er studert nok. Her trekkes det spesielt frem at fremtidige prosjekter bør inkludere data fra «felten» under faktiske konkurranseforhold, og at det er stor mangel på studier som undersøker kombinasjonseffekter av ergogene stoffer sammen og repetitiv bruk av tilskudd under konkurranser over flere dager. Det påpekes også at hvert individs typiske kosthold kan påvirke genekspresjon og mikrobiotaen i tarmen (tarmfloraen) og at dette videre kan påvirke responsen på et kosttilskudd. Forfatterne viser til at mens variasjoner i genomet mellom individer er mindre enn 0,01%, kan variasjoner i mikrobiotaen være 80-90%, og at en voksende mengde data tyder på at dette er faktorer som kan påvirke idrettsprestasjon.

Referanse

  1. Maughan RJ, et al. Br J Sports Med 2018;0:1–17.

Ny internasjonal rapport om kosthold, fysisk aktivitet og kreft

I vår publiserte World Cancer Research Fund (WCRF) og American Institute for Cancer Research (AICR) en stor internasjonal rapport som oppsummerer forskningen som foreligger om kosthold, fysisk aktivitet og kreft (1). Dette er den tredje rapporten i sitt slag siden 1997 som oppsummerer tilgjengelig forskning på området. Hele 140 forskere står bak den over 12 000 sider lange rapporten, som kan lastes ned i sin helhet på dietandcancerreport.org.

Rapporten styrker kunnskapsgrunnlaget fra tidligere rapporter om betydningen av kosthold og fysisk aktivitet for å forebygge kreft. Ifølge forskerne bak rapporten kan hele 40 % av alle krefttilfeller forebygges gjennom sunne levevaner. Rapporten legger spesielt vekt på viktigheten av å opprettholde en sunn kroppsvekt, da den konkluderer med at hele 12 kreftformer er forbundet med overvekt og fedme. Med tanke på at disse tilstandene er økende på verdensbasis, er dette alarmerende lesning. Med unntak av å avstå fra røyking, ser det å opprettholde en sunn kroppsvekt ut til å være den enkeltfaktoren som er av størst betydning for å forebygge kreftsykdom.

I tillegg til økt oppmerksomhet omkring overvekt og fedme, har rapporten et mer helhetlig fokus på kosthold og fysisk aktivitet enn tidligere. Rapporten slår fast at det er trolig at de største kreftforebyggende effektene oppnås ved å følge et sunt kostholdsmønster fremfor fokus på enkeltmatvarer og næringsstoffer. Et sunt kosthold bør sees på som en integrert del av en ”livsstilspakke”. Denne livsstilspakken, råd for å forebygge kreftsykdom, består i å ha en sunn kroppsvekt, være fysisk aktiv, ha et plantebasert kosthold, begrense inntaket av hurtigmat, sukkerholdig drikke, alkohol og rødt- og bearbeidet kjøtt, amme om mulig, samt ikke bruke kosttilskudd for å forebygge kreft. Pasienter som allerede har fått en kreftdiagnose anbefales å følge de samme anbefalingene.

Referanse

  1. World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research. Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective. Continuous Update Project Expert Report 2018. Tilgjengelig på dietandcancerreport.org.

Abdominal fedme og kognitiv funksjon

Hvorvidt livsstilsfaktorer som overvekt og fedme kan knyttes til utviklingen av demens og Alzheimers sykdom blir fortsatt debattert. Resultater fra tidligere studier er sprikende da noen studier viser en positiv sammenheng mellom overvekt og kognitiv testing, mens andre viser en motsatt sammenheng. En irsk forskergruppe ved Trinity College i Dublin benyttet seg av store mengder data fra sine deltakere i Trinity Ulster Department of Agriculture (TUDA)-studien for å undersøke dette nærmere [1]. TUDA-studien utgjøres av tre subkohorter definert som den kognitive kohorten, beinkohorten og den hypertensive kohorten, som alle ble rekruttert med ulike forutsetninger. Ettersom det ble samlet inn data på kognitiv funksjon i alle tre kohortene, ble deltakere fra alle tre inkludert i den aktuelle studien. Det er verdt å merke seg at gjennomsnittsalderen i den kognitive kohorten var 80 år, drøyt 10 år høyere enn i de to andre kohortene, og skåret generelt lavere på de kognitive testene.

Én av målsetningene var å undersøke hvorvidt sammenhengen mellom kroppsmasse og kognitiv funksjon varierte etter hvilket mål på kroppssammensetning som ble brukt. I denne studien ble liv-hofte ratio og KMI benyttet som mål på hhv. abdominal overvekt/fedme og generell overvekt/fedme. Hovedfunnet fra denne studien var at abdominal fedme var knyttet til lavere kognitiv funksjon, uavhengig av hvilken subkohort deltakerne tilhørte i TUDA-studien. Det viste seg også at etter å ha justert de statistiske analysene for abdominal fedme, fant forskerne ingen assosiasjon mellom KMI og kognitiv funksjon. De spekulerer videre i om inflammasjon og insulinresistens ved abdominal fedme kan forstyrre prosesser i hjernen, og de viser også at høy HbA1c svekket funnene i flere (men ikke alle) av analysene. De konkluderer videre med at det kan være fordelaktig og kostnadseffektivt å fokusere på vektnedgang/endret kroppssammensetning hos eldre som er under risiko for kognitiv svekkelse og demens.

Referanse

  1. Ntlholang O, McCarroll K, Laird E et al. The relationship between adiposity and cognitive function in a large community-dwelling population: data from the Trinity Ulster Department of Agriculture (TUDA) ageing cohort study. Br J Nutr 2018:1-11.