Nytt fra ernæringsforskningen

En oppsummering av nylig publiserte studier av norske forskere

Et sunt nordisk kostmønster er bra for pasienter med hjerte-karsykdom

Puaschitz og andre forskere fra Bergensmiljøet (1) har undersøkt sammenhengen mellom kostmønster og helseeffekt hos over 2000 deltagere i WENBIT-studien, som består av pasienter med angina pectoris. Informasjon om kosthold ble hentet fra et semi-kvantitativt frekvensskjema (FFQ) som opprinnelig ble utviklet ved UiO. Deltagerne ble inndelt i tre grupper, avhengig av etterlevelsen av et sunt nordisk kostmønster, ved bruk av en skala fra 0-6 poeng, etter inspirasjon fra tidligere publikasjoner av danske og svenske forskerkollegaer. Nitten prosent av deltagerne hadde lav etterlevelse (0-1 poeng), 45 % hadde medium etterlevelse (2-3 poeng) og 36 % hadde høy etterlevelse (4-6 poeng). Deltagerne ble fulgt opp i over 10 år, og resultatene viste en signifikant sammenheng mellom et sunt nordisk kostmønster og redusert dødelighet, HR: 0.70 (0.52-0.95), for høyeste vs. laveste gruppe, selv etter justering for mulige konfunderende faktorer. I motsetning til tidligere studien fant man ingen sammenheng mellom sunt nordisk kostmønster og nye tilfeller av hjerteinfarkt, men forfatterne spekulerer i at dette skyldes utstrakt bruk av statiner i blant deltagere i alle gruppene.

Nye jodverdier i matvaretabellen

Tidligere har vi visst lite om jodinntaket i Norge. Carlsen og medarbeidere (2) har derfor lagt inn jodverdier for 3259 matvarer i KBS-databasen (KBS: Kostberegnings-systemet ved Universitetet i Oslo). Verdiene ble hentet fra ulike analyseprosjekter, utenlandske databaser og estimert utfra oppskrifter. Den oppdaterte databasen ble så brukt til å beregne jodinntaket i den norske befolkningen, basert på to 24-timers intervjuer av fra 1787 deltagere i NORKOST-3-studien. Median jodinntak var 151 mg per dag, men det var svært store variasjoner. Menn hadde et signifikant høyere inntak enn kvinner, og eldre hadde høyere inntak sammenlignet med yngre. Så mange som en tredjedel av kvinnene og en femtedel av mennene hadde et inntak som var lavere enn gjennomsnittlig behov (100 μg/dag), og hadde dermed høy sannsynlighet for jodmangel. De viktigste kildene til jod var melk og melkeprodukter (37 %) samt fisk og sjømat (22 %). Kaffe bidro overraskende nok til hele 11 %, og egg med 5 %. Siden en så stor andel av befolkningen hadde lavt inntak, mener forfatterne at jod-status i befolkningen bør undersøkes ved hjelp av urinprøver.

Melk- og melkeprodukter er hovedkilden til jod i nordmenns kosthold i følge NORKOST 3. Foto: shutterstock.com

Kunnskapsoppsummering om søtstoff

Bruk av søtstoff har vært et stadig tilbakevendende tema i denne spalten, og noe som diskuteres hyppig blant fagfolk. Forskere fra folkehelseinstituttet har kommet med et viktig bidrag i debatten ved å lage en kunnskapsoppsummering om intense søtstoffer, appetitt og vektendringer (3). Intense søtstoffer er en heterogen gruppe stoffer, som omfatter sakkarin, aspartam, sukralose, cyklama og stevia. Kvaliteten på review-artiklene var generelt svak. Av de 40 inkluderte artiklene, ble kun 5 klassifisert som systematiske oppsummeringer, 9 var delvis systematiske og 26 ble regnet som ikke-systematiske. Samlet sett var det evidens for at energiinntak går ned ved å bytte fra sukker til intense søtstoffer, men man vet lite om hvordan det går med appetittreguleringen eller om det medfører noen atferdsendringer på lengre sikt. På den annen side fant forskerne ingen evidens for at intense søtstoffer ga vektøkning, som noen er redde for. Det var imidlertid mange metodologiske begrensinger i studiene som reviewene bygget på. De fleste originalartiklene hadde gruppert alle søtstoffene sammen, noe som kan tilsløre eventuelle effekter av enkeltstoffer. Bortsett fra observasjonsstudiene var det kun korttidsstudier på mennesker, noe som gjør det vanskelig å vurdere effekt på vektendring. Forfatterne peker på behovet for godt designede kliniske studier, med lang oppfølgingstid og flere endepunkter. Slike studier er selvsagt ressurskrevende, men noen burde ta seg bryet med å undersøke dette.

Referanser

  1. Puaschitz NG, Assmus J, Strand E et al. Adherence to the Healthy Nordic Food Index and the incidence of acute myocardial infarction and mortality among patients with stable angina pectoris. J Human Nutr Diet. 2018 Aug 8..

  2. Carlsen MH, Andersen LF, Dahl L et al. New Iodine Food Composition Database and Updated Calculations of Iodine Intake among Norwegians. Nutrients. 2018;10(7).

  3. Mosdøl A, Vist GE, Svendsen C et al. Hypotheses and evidence related to intense sweeteners and effects on appetite and body weight changes: A scoping review of reviews. PloS One. 2018;13(7):e0199558.