Nytt fra ernæringsforskningen

En oppsummering av nylig publiserte studier av norske forskere

Registrering og analyse av pasienters matinntak

Underernæring forekommer hos ca 30 % av alle pasienter innlagt på sykehus og er en av de store helseutfordringene våre. Registrering av mat og drikke er viktig for å identifisere risiko for underernæring på et tidlige stadium, samt for å følge opp ernæringsbehandlingen. Kostregistrering kan imidlertid være utfordrende å gjennomføre i en travel hverdag, det gjelder ikke minst næringsberegningen og vurderingen som skal gjøres i etterkant. Paulsen og medarbeidere (1) har derfor utviklet en applikasjon for iPad (MinMat) som skal effektivisere og standardisere denne prosedyren. Appen kan brukes til å registrere inntak av mat og drikke hos sykehuspasienter og vurdere inntaket opp mot individuelt behov.

I denne artikkelen av Paulsen og medarbeidere presenteres appens evne til å måle individuelt inntak av energi, protein, væske og mat og drikkevarer blant sykehuspasienter i to dager. Som referansemetode ble det brukt fotografering av måltidene, kombinert med veiing av utvalgte måltidskomponenter. Forskjeller mellom appen og referansemetoden ble analysert på både gruppe- og individnivå. Pasientenes erfaringer ble også undersøkt.

Studien ble gjennomført blant 32 pasienter innlagt på Oslo Universitetssykehus. Resultatene på gruppenivå viste ingen signifikant forskjell mellom metodene på dag 1, men på dag 2 viste appen et noe lavere median inntak av energi. Det var imidlertid omvendt for protein: Inntaket var signifikant lavere med appen på dag 1, men ingen forskjell var observert på dag 2. Væskeinntaket ble korrekt estimert begge dagene.

Bildet viser applikasjonsbildet til den nye appen «MinMat». Kilde: Mari Mohn Paulsen

På individnivå forekom både over- og underestimering av energiinntaket, men halvparten av pasientene hadde ≥90% samsvar mellom MinMat og referansemetoden for energi, protein og væskeinntak på begge studiedagene. Middagen var dessverre det måltidet som hadde lavest samsvar mellom metodene. Appen hadde god evne til å estimere inntaket av de fleste matvaregrupper, bortsett fra at inntak av brød og frokostblandinger ble overestimert. Deltakerne syntes at MinMat var lett å bruke og navigere i. Syttitre prosent av pasientene rapporterte også at de ble mer bevisst på eget ernæringsbehov ved å bruke appen.

Forskerne konkluderer med at appen var brukbar til sitt formål og ble godt akseptert av pasientene. Selv om noen av porsjonsstørrelsene i appen må justeres, har den potensial til å brukes som vurderingsverktøy i klinisk praksis.

Mikrobiota og KMI hos barn

Overvekt og fedme hos barn er en stor utfordring både nasjonalt og globalt. Mikrobiota er en av mange faktorer som har sammenheng med vektstatus, men det er usikkert hvor stor betydning dette har hos barn. Derfor ville Eggesbø og hennes medarbeidere (2) undersøke sammenhengen mellom mikrobiota i tidlig barndom og grad av overvekt ved 12 års alder i en kohort bestående av 165 norske barn. Avføringsprøver ble tatt seks ganger i løpet av de to første leveårene, og mikrobiota analysert ved hjelp av rRNA gensekvensering. Vekt og høyde ble målt ved 12 års alder og KMI z-skår ble beregnet etter standard metode.

Ved 12 års alder hadde 20 % av barna overvekt eller fedme. Det var en sammenheng mellom mikrobiota ved 10 dager og 2 år og KMI z-skår ved 12 års alder. Mikrobiota kunne forklare ca 50 % av variasjonen i KMI ved 12 års alder. Det var ingen sammenheng mellom KMI z-skår ved 2 år og 12 års alder. Man kan altså ikke se på en 2-åring om han/hun kommer til å bli overvektig senere i livet.

Forfatterne diskuterer om mikrobiota har en kausal effekt på overvekt eller om det simpelthen er en markør for kostfaktorer. Uansett mener de at funnene åpner opp for å studere effekt av tidlig intervensjon for overvekt i utsatte grupper - for eksempel basert på mikrobiota ved 2 års alder.

Variasjon i måltidsrytme i europeiske land

Det er en kjent hypotese at man bør unngå å spise hovedmåltidet for sent på kvelden av hensyn til vekten. Selv om det finnes noen tidligere undersøkelser som støtter hypotesen, er det vanskelig å sammenligne resultater fra ulike land, da det brukes ulik metodikk for å kartlegge kostholdet. Dette har Huseinovic og medarbeidere (3) løst ved å undersøke måltidsmønsteret i ti europeiske land ved å bruke data fra 36 000 deltagere i EPIC-studien, der all data er samlet inn ved bruk av et standardisert 24-timers kostintervju. Norge er et av de ti landene, men bidro bare med data fra kvinner.

Resultatene viste, ikke uventet, at måltidstidspunkt varierte i de ti landene. Det var en nord-sør gradient, der de nordligste landene gjennomgående spise tidligere enn de sørlige landene. Eksempelvis var tiden for hovedmåltider i Norge: kl 7.00, 12.00 og 16.00, mens det i Spania var kl 09.00, 14.00 og 21.00. Når man sammenlignet andelen av energi inntatt sent (etter kl 15.00) vs tidlig på dagen ble imidlertid rangeringen snudd på hodet. Det viste seg at deltagerne fra Norge var de som fikk mest energi sent versus tidlig (ratio 1,4), mens deltagerne fra Frankrike hadde den laveste ratioen (0,7). Årsaken til dette ligger sannsynligvis i den varme lunsjen som brukes i sør-Europa, som bidrar med opptil 45 % av dagens energiinntak.

I denne studien fant man ingen klar sammenheng mellom måltidstidspunkt og KMI, men studien var heller ikke designet for dette.

Referanser

  1. Paulsen MM, Hagen MLL, Froyen MH, et al. A Dietary Assessment App for Hospitalized Patients at Nutritional Risk: Development and Evaluation of the MyFood App. JMIR mHealth and uHealth. 2018 Sep 7;6(9):e175.

  2. Stanislawski MA, Dabelea D, Wagner BD, et al. Gut Microbiota in the First 2 Years of Life and the Association with Body Mass Index at Age 12 in a Norwegian Birth Cohort. mBio. 2018 Oct 23;9(5).

  3. Huseinovic E, Winkvist A, Freisling H, et al. Timing of eating across ten European countries - results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) calibration study. Public health nutrition. 2018 Oct 17:1-12.