Aktuelt ansikt: Leiv Ose

Professor emeritus Leiv Ose fikk tidligere i år utmerkelsen «KEF-ambassadør» for hans mangeårige arbeid med og for tverrfaglig samarbeid med kef i behandling av pasienter med dyslipidemi. Samtidig pakket Ose ned kontorplassen sin på Medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Men «Lipidklinikkens far» har ikke tenkt å hvile på laurbærene av den grunn.

Jeg møter professor emeritus Leiv Ose en vakker høstdag på kafé Eric, Domus Medica, Universitetet i Oslo. Han utrykker stor glede og takknemlighet for å ha fått utmerkelsen kef-ambassadør. På hjemmesidene til KEFF står det at årets kef-ambassadør Leiv Ose har bidratt sterkt til å løfte klinisk ernæringskompetanse i behandling av lipidforstyrrelser. Utmerkelsen er hans andre noensinne. Fra før av har han og hans kone Turid, som er kef, blitt tildelt «Eggeprisen» for å ha bidratt til å gi informasjon om kosthold til både syke og friske.

Ose er mannen som skal ha æren for at Lipidklinikken tilknyttet Oslo Universitetssykehus (OUS) ble etablert i 1984. Lipidklinikken er verdenskjent for deres behandling og forskning på personer med arvelige lipidforstyrrelser, der familiær hyperkolesterolemi (FH) utgjør den største gruppen. Men hvordan startet egentlig Ose sitt brennende engasjement for lipider? Tidsskriftet har vært så heldige at vi har fått høre Ose sin historie; fra hans første jobb på barneklinikken i Tønsberg til at han nå har 250 høyt rangerte publikasjoner og et ferskt bokprosjekt på gang.

Startet med apolipoproteiner

Interessen for lipider startet da jeg var turnuskandidat i Tønsberg og fikk jobbe med å etablere bestemmelser av apolipoproteiner. Jeg skal innrømme at jeg ikke helt skjønte hvorfor jeg gjorde det, men noe måtte jeg jo gjøre for å få dagene til å gå, sier Ose lattermildt mens han legger til at han fort ble glad i tematikken.

Etter en periode i Tønsberg stod Bergen og Haukeland for tur. Her fikk Ose jobbe med Bugøynes-undersøkelsen, en stor undersøkelse utført i Finnmark i regi av lege Anders Forsdahl. Forsdahl er et navn som nok klinger kjent i manges ører, på grunn av den såkalte Barker/Forsdahl-hypotesen. Ose fikk ansvar for lipiddelen av undersøkelsen, som gikk ut på å forbedre finnmarkingers kosthold fra å inneholde mye mettet fett, til å gradvis gå over til mer soya og margarin med umettet fett.

Det ble enda mer spennende da jeg kom til Sentrallaboratoriet, Haukeland sykehus, på starten av 70-tallet. Da var det nylig blitt kjent at man kunne bruke navlestrengsblod til å sjekke for arvelig høyt kolesterolnivå. I samarbeid med kvinneklinikken på Haukeland undersøkte vi derfor navlestrengsblod på nesten 500 babyer for å se om det var noen som hadde et høyt LDL-kolesterol. Vi mente at LDL i større grad enn total kolesterol kunne predikere FH. Dette fordi vi visste at barn naturlig har et høyt HDL-kolesterol, sier Ose som mener det var her hans genuine interesse for lipider startet.

Senere, på midten av 70-tallet, fikk Ose et stipend på John Hopkins universitetet i Baltimore, USA. Her fikk han jobbe med genetikk og lipider hos forskergruppen som var først ute med å undersøke navlestrengsblod. Selv om oppholdet i Baltimore var vellykket og produktivt, var det Kaare Norum som overtalte Ose til å reise tilbake til Norge, og denne gangen til Oslo.

Norum hadde nettopp veiledet Christian Drevon til en doktorgrad og hadde penger til overs og ville ansette meg i en stipendiatstilling. Slik ble det derfor at Kaare Norum og Trond Berg ble mine veiledere, og vi jobbet med HDL-kolesterol i tre år.

Etter å ha disputert i 1981 med avhandlingen «Studies on the Lipoprotein catabolism in isolated rat liver cells», var det tydelig at interessen for lipider i verden startet å øke. På denne tiden kom også det første medikamentet mot høyt kolesterol som hadde dokumentert effekt på hjertesykdom, resiner, på markedet. Ose var da tilknyttet barneklinikken på OUS og jobbet med sjeldne syndromer og ukjente lidelser.

Lipidklinikkens spede begynnelse

Det som skjedde i 1984 var avgjørende for at Lipidklinikken opprinnelig så dagens lys. Ose skrev en søknad om å etablere en Lipidklinikk basert på erfaringer fra USA (1975-76). Det ble tilslag på søknaden med 500 000 kr i oppstartsmidler. Ettersom kosthold var, og er, spesielt viktig med tanke på å redusere lipidverdier hos barn, var den første medarbeideren Ose ansatte på Lipidklinikken en kef som het Andreé Levorsen.

Den første Lipidklinikken i Norge var en garderobe på Rikshospitalet som vi pusset opp og malte selv, året 1984, mimrer Ose smilende.

Lipidklinikken fikk også bein å gå på da det første statinet kom på markedet. FH pasienter var høyaktuelle forsøkspersoner når statinet Mevacor skulle testes ut. Brått var kolesterol og statin på alles lepper og i alle medier, og det ble for alvor fokus på kolesterol som risikofaktor for hjertesykdom. Sammen med Aftenposten arrangerte Ose derfor en kolesterolkampanje i Akersgaten.

Det var jo så populært at hele gata ble stengt av ”gamle tanter” som ville måle kolesterolet sitt, sier Ose og ler.

Senere ble Nasjonalforeningen initiativtager til Kolesterolkampanjen som Ose ble bedt om å lede.

All oppmerksomheten hadde den hensikt, å få myndighetene til å sette kolesterol på agendaen. Og det fungerte! I 1989 ble det vedtatt i Stortinget at Rikshospitalet skulle gi et tilbud til familier med høyt kolesterolnivå. På grunn av den økende interessen for arvelige lipidlidelser i 90-årene, ble Ose også spurt om å ta over ansvaret for den nyopprettete seksjonen på Rikshospitalet for familier med særlig høyt kolesterol (1989).

Det ville jeg jo selvfølgelig, det var jo en kombinasjon av alt jeg interesserte meg for, erkjenner Ose, før han fortsetter.

Vi fikk tre ansatte og bedre lokaler. Deretter kom forskningsmidlene som gjorde at vi kunne ansette stipendiater. Vi hadde kontinuerlig 3-4 ernæringsfysiologer og 2 doktorer på jobb. Vi var faktisk den seksjonen på OUS som da hadde flest kef’er, sier Ose med stolthet i stemmen. Til sammen har rundt 20 kef’er jobbet på Lipidklinikken fra starten i 1984.

Hva med ernæringsfaget?

Dette bringer oss inn på ernæring. På spørsmål om ernæringsanbefalingene for personer med høyt kolesterol har forandret seg mye de siste 30 årene, er svaret til Ose nei.

Hovedlinjene er mye av det samme som tidligere, men det er selvsagt blitt flere nyanser. For eksempel har fettkvaliteten i produkter endret seg til det bedre, spesielt for margarin som nå er sunt, men som tidligere inneholdt transfett. Hovedprinsippet «Bruk fett med vett» er fremdeles gjeldende ifølge Ose, som legger til at han synes det er synd at skepsisen til å spise egg henger igjen fra 1990-tallet.

Sammen med kef Caroline Schreiber, skrev Ose boka «Godt for ganen godt for hjertet» som fikk et opplag på 25 000. Boka er like aktuell i dag som da den kom ut i år 1999, men er dessverre utsolgt fra forlaget. Ose har også laget en rekke brosjyrer både om FH og andre arvelige tilstander som gir forhøyede lipidverdier samt en rekke brosjyrer om kosthold. Flere av brosjyrene er blitt oversatt til over 15 forskjellige språk og er fortsatt å finne i en rekke land.

Ose trekker frem det tette og gode samarbeidet mellom kef og lege, samt det å inkludere hele familien på konsultasjoner, som avgjørende for at Lipidklinikken består i beste velgående og har et godt renomme også i dag.

Slik det foregikk på Lipidklinikken, snakket jeg først med pasienten, deretter snakket pasienten med kef mens jeg satt ved siden av og lyttet, sier han før han fortsetter:

Vi inviterte også hele familien med på konsultasjonen. Familieaspektet var og er særdeles viktig. Lipidklinikken er ikke bare et tilbud for voksne eller bare for barn. Det er familien som skal stå i fokus. Man kan jo ikke ha forskjellig kosthold innad i familien. Det er kanskje en selvfølge for oss, men det må likevel gjennomføres i praksis, sier Ose.

Selv om det er Ose som er avbildet i Lipidklinikken sine lokaler i Forskningsveien i dag (bildet var en gave til Rikshospitalet på hans 60-årsdag), så mener han det er viktig å poengtere at dette ikke har vært et «one man’s show».

Vi har vært heldige og hatt engasjerte, gode medarbeidere i alle år. Professor og overlege Kjetil Retterstøl kom til oss rett etter turnusen sin. Han har vært avgjørende for det vi har fått til, blant annet med kompetansesenteret og det brede nasjonale og internasjonale samarbeidet vi har fått til de siste årene. Nå som vi er fire leger som er pensjonert, så har Kjetil også en stor og viktig rolle med å videreformidle de gamle prinsippene, sier Ose som også fremhever Ellen Strøm som en fremragende leder for Lipidklinikken, og som veldig god til å kommunisere, både innad og utad.

Men, hva gjør du nå, Leiv Ose?

Nå skriver jeg boken «Soga om Lipidklinikken». Denne boka skal inkludere mine erfaringer fra Kolesterolkampanjen som jeg ledet og litt om strider om ernæring. I tillegg til noe om hvordan sette i gang, og bygge opp et nytt medisinsk tilbud (Lipidklinikken) som var absolutt nødvendig, men som vi likevel måtte kjempe hardt for, sier Ose som etter en ti år lang ”kamp” endelig kunne trekke seg tilbake med god samvittighet når Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKTforFH) var et faktum i 2014.

I løpet av sommeren har Ose også «flyttet ut» fra Universitetet i Oslo. Men ikke bli overrasket om du ser ham i gangen på Avdeling for ernæringsvitenskap i årene som kommer likevel. Han vil fortsette som emeritus tilknyttet forskningsgruppene til Kjetil Retterstøl og Kirsten Holven. Dette betyr at han vil fortsette med undervisning også i årene som kommer, til glede for både kollegaer og studenter, vil jeg påstå.

Faktaboks:

Navn: Leiv Ose

Alder: 74 år

Gift med: Turid Ose

Bosted: Skien og Oslo

Kollegaer om Leiv

Margaretha Hamrin, Leder FH Norge:

Uten innsatsen fra Leiv Ose hadde svært mange av oss FH-pasienter, som nå er velbehandlet, ikke hverken visst om diagnosen vi har, langt mindre fått behandling for denne. Vi er derfor mange som kan takke Leiv Ose for et lengre og bedre liv. Uten hjelp og støtte fra Leiv hadde det heller ikke eksistert en pasientorganisasjon for oss med FH. FH Norge skylder Leiv en stor takk, både for at organisasjonen finnes, og for det viktige arbeidet han har lagt ned på FH-saken gjennom et langt yrkesliv.

Ellen C. Strøm, Klinisk ernæringsfysiolog og Seksjonsleder Lipidklinikken, Oslo Universitetssykehus:

Jeg velger å trekke frem at Leiv i alle årene jeg har jobbet med ham på Lipidklinikken, har hatt et sterkt og tydelig fokus på viktigheten av kostholdsveiledning ved kef - og han har alltid fremhevet kostholdsveiledningen som en vesentlig del av behandlingen. Leiv etablerte en viktig rutine for pasientene som var til første konsultasjon ved Lipidklinikken: de skulle alltid til kef-konsultasjon foruten til lege. I flere år ble hele eller deler av konsultasjonen gjennomført med både lege og kef tilstede samtidig. Dette viste tydelig overfor pasienten at både den medisinske behandlingen og kostholdsveiledningen var viktig. Fortsatt er det slik at alle nye pasienter er til konsultasjon hos kef. Nå har lege og kef konsultasjon hver for seg, men det tverrfaglige samarbeidet om pasienten, er godt bevart.

Gisle Langslet, Dr. Med, Lipidklinikken:

Jeg har kjent Leiv siden 2002 da jeg ble ansatt som «prosjektlege» med ansvar for kliniske medikamentutprøvinger på Lipidklinikken. Leiv kjenner de fleste «store» internasjonale aktørene på dette området. Helt siden starten på 1980-tallet sørget Leiv for at deltakelse i kliniske legemiddelstudier var en viktig del av Lipidklinikkens virksomhet. Det har gjort at vi på Lipidklinikken har vært faglig oppdatert og tidlig har kunnet tilby nye medisiner til pasientene, og det har bidratt til å profilere Lipidklinikken internasjonalt. Leiv guidet meg inn i lipidologien og det spesielle fagfeltet som kliniske utprøvinger er. Leiv har alltid vært opptatt av at det skal drives forskning og fagutvikling. Han har betydd mye for meg både som person, og som inspirator og pådriver.

Kjetil Retterstøl, Professor og Dr. Med, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus:

Det er ingen hemmelighet at Leiv er interessert i ballett, bilder og annen kultur for fintfolk. Han prøvde å få de ansatte på Lipidklinikken interessert og ga oss opera-billett og lignende i julegave; med noe vekslende hell. Likevel har den kunstneriske orienteringen påvirket Lipidklinikken på mange måter opp i gjennom. For det første blir pasientene møtt med kunstneriske bilder på Lipidklinikken. Dernest kan man finne filmer og hefter om kolesterol og familiær hyperkolesterolemi for barn og for unge. Og selve konsultasjonen skal være som en teaterforestilling. Pasientens opplevelse av denne forestillingen står i sentrum. Legen undersøker sykehistorie og kroppen og så skal kef’en komme inn å slå av en hyggelig prat med lege og pasient, og ta med seg pasienten videre for å gå grundig gjennom kosten. Alt dette tar jo noe tid, men pasienten skal ”kjøre Rolls Royce” på Lipidklinikken. Kvaliteten skal ikke diskuteres, den må være på topp. Men så hender det jo at folk kommer igjen og igjen og ingen ting har skjedd. Det er frustrerende, men det neste sitatet er” vi kan ikke redde verden”. Og hvis det må sies veldig tydelig kommer enda et sitat som brukes til stor-røykende hjertepasienter: ”Nå lever du nok på overtid”. Jeg har aldri sett ham skremt for konflikter, tvert imot, han gikk overhodet ikke av veien for å ta en fight om nødvendig. En nesten kronisk "depresjon" over Lipidklinikkens utsikter, særlig økonomisk har i alle år vært et kjennetegn, men nå som Leiv har blitt pensjonist er det imidlertid ganske klart at ”ryktet om Lipidklinikkens død er betydelig overdrevet”.

Egil Hagen, Dr. Med, Sørlandet sykehus Arendal:

Leiv Ose har jeg kjent siden jeg ble tilsatt ved Lipidklinikken høsten 1989. Det er ingen tvil om at møte med Leiv og det fagmiljøet han introduserte meg for har hatt avgjørende og berikende betydning for min videre karriere. Fra første stund var Leiv en inspirerende og engasjert leder som umiddelbart vakte min interesse for hyperlipidemier og aterosklerose. I tillegg var det svært stimulerende og lærerikt å arbeide tett sammen med kef’er. Vi satt ofte sammen med pasientene. Det skapte et godt arbeidsmiljø. Jeg tror et slikt samarbeid var en unik situasjon i helse-Norge. Det er ikke tvil om at Leiv har åpnet opp øynene blant helsepersonell og pasienter for betydningen av kef, spesielt når det gjelder forebygging av aterosklerose.

Med Leiv som en viktig initiativtager ble, i samarbeid med MSD, Lipidklubben opprettet i 1990. Den samler fagfolk både fra grunnforskning og klinisk miljø og er fortsatt et viktig møtepunkt etter snart 30 år. Takket være Leiv har Lipidklinikken blitt en nasjonalt svært velansett institusjon og et hoved-fundament for diagnostikk og behandling av hyperlipidemier med høy risiko for hjerte- og karsykdom. Han har lært opp mange kolleger i faget. Flere av oss som har arbeidet på Lipidklinikken har gått videre til forskning og tatt doktorgrad, enten basert på arbeid fra Lipidklinikken eller fordi Leiv har ledet oss videre til andre forskningsmiljøer. Han har bygget opp et nasjonalt nettverk som er engasjert i forebygging av aterosklerose og som stadig bidrar til å utvide muligheten for diagnostikk og behandling.

Det er med stor takknemlighet jeg ser tilbake på årene jeg har hatt gleden av å kjenne Leiv Ose. Han er en unik person og hans bidrag til fagområdet er uovertruffent.