Mat er løsningen!

Referat fra lansering av EAT-Lancet Commission on Food, Planet and Health

I nesten tre år har en gruppe på 37 forskere fra 16 land jobbet sammen for å finne svar på spørsmålet doktor Gunhild Stordalen, grunnlegger av EAT, spurte seg selv for seks år siden: «Hva kan vi spise som er bra for både helsen vår og jorda vår?». Resultatet er en omfattende rapport av The EAT-Lancet Commission on Food, Planet and Health.

Bakgrunnen for rapporten er at verdens befolkning antas å nå 10 milliarder mennesker innen 2050. I dag er det 820 millioner mennesker som ikke har tilgang på nok- eller næringsrik mat. Samtidig ser vi en økning i livsstilssykdommer som diabetes og ikke-smittsomme sykdommer. Synkront med dette eskalerer den globale oppvarmingen, og vi er den første generasjonen som ser de skremmende konsekvensene av temperaturøkningen med egne øyne. For å klare å brødfø fremtidens befolkning, og samtidig ta vare på planeten vår, må det derfor en aldri så liten matrevolusjon til, ifølge EAT-Lancet rapporten (1). 

Rapporten ble lansert 16. januar i Universitetets Aula i Oslo, og presentert av professor i epidemiologi og ernæring fra Harvard T.H. Chan School of Public Health, Walter Willett, og professor i miljøvitenskap fra Stockholm Universitetet, Johan Rockström. Disse to oppsummerer rapporten ved å fremheve at vi endelig har en konkret plan for hva vi kan gjøre for å redde både helsen vår og jorda vår: «Mat er løsningen, og ingen skal etterlates». Her følger et sammendrag av rapporten og selve lanseringen.

Mye nøtter, belgvekster og fullkorn

I rapporten har forskerne klart å sammenstille forskning innen helse, miljø og ernæring til et konkret, anbefalt kosthold kalt «the planetary health diet», oversatt til planet-helse kostholdet. Forenklet går det ut på at plantekost skal utgjøre størstedelen av tallerkenen din, ikke helt ulikt det tradisjonelle middelhavskostholdet beskrevet her 

Planet-helse kostholdet ligner også på de nasjonale kostrådene. Som vist i tabell 1 er de største kvantitative forskjellene at det anbefales vesentlig mer fullkorn og nøtter, og mindre sukker, rødt- og hvitt kjøtt, meieriprodukter og fisk i planet-helse kostholdet. Blant annet anbefales det at snittinntaket av rødt kjøtt ikke bør overstige 100 gram per uke. I dag er det mengden kjøtt vi nordmenn spiser hver dag, ifølge beregninger fra Matprat (2), og vi er ikke alene om det. I rapporten fremlegges derfor omstrukturering av landbruket som en av hovedstrategiene for å nå målet, der fokuset må rettes mot å produsere sunn og god mat av god kvalitet, fremfor høy kvantitet. På svar fra Lancet redaktør Richard Horton sitt spørsmål om planet-helse kostholdet vil være undergangen for småskala bønder, svarer Rockström: «Ofte er omtrent 50% av kjøttproduksjonen importert. Vi kan redusere kjøttforbruket uten at det går utover våre egne små bønder i stor grad».

Kritikken mot rapporten har gått ut på at det er dårlig kommunisert at kostholdet tilpasses lokale forhold. Leser man derimot rapporten nøye ser man at den lokale- og regionale- tilpasningen er fremhevet en rekke steder. Det er derfor relevant å legge til at det i 2018 ble utarbeidet en rapport fra det Nordiske ministerrådet, som også konkluderer med at redusert kjøttproduksjon og kjøttinntak er den desidert beste løsningen. Det vil kunne redusere klimagassutslippene, redusere ammoniakkutslipp fra jordbruket og samtidig gi næringsmessig fullgod mat til 31–37 millioner mennesker i de nordiske landene (3).

«Verdens største dugnad»

Foruten presentasjonen av rapporten fra Rockström og Willett, var det også en rekke andre taler og appeller. Daglig leder i EAT, Alessandro Demaio, åpnet lanseringen på en ydmyk måte da han sa «Dere er nå vitne til verdens viktigste forelesning», dette fordi vi endelig har et konkret kart til en sunnere og mer bærekraftig fremtid. Deretter var det UiO rektor Svein Stølen som skulle si noen ord. Han hyllet blant annet Wenche Barth Eide og hennes mann Asbjørn Eide for deres fenomenale arbeid i kampen for retten til mat som menneskerett. Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, brukte sin tilmålte tid til å snakke om Oslo som den offisielle europeiske miljøhovedstaden i 2019. Han avslutter med de viktige ordene: «Vi er den første generasjonen som ser klimaendringene med egne øyne, og den siste generasjonen til å gjøre noe med det. Det er tid for å gjøre noe, nå!».

Også grunnlegger av EAT, doktor Gunnhild Stordalen, entret scenen ved flere anledninger. Gunhild brukte det erkenorske begrepet dugnad, for å illustrere hva som skal til for å nå målene satt i EAT rapporten. «Det er i spesielle tider som disse at vi alle må komme sammen for å lage den største dugnaden verden noensinne har sett». Den 14 år gamle Peneople Lea, leder av Barnas klimapanel, fikk æren av å runde av møte med en sterk appell. Hun sier blant annet at vi ikke kan legge skyld på våre foreldre og våre besteforeldre fordi de ikke visste hva våre handlinger førte til. Men vi vet. Så vi får skylden dersom vi ikke gjør noe med det. «Det eneste hjemmet vi har er jorda. Denne rapporten gir oss verktøy og håp. Forteller oss at det fremdeles er tid til å gjøre noe. Det er sent, men det er ikke for sent», sier Lea.

Det var en gnistrende opplevelse å være vitne til lanseringen av rapporten. Lyd- og lyseffekter, alle talene og rammen rundt med selveste aulaen som lokasjon, gjorde lanseringen til en helt spesiell opplevelse. Det hele virket som et religiøst vekkelsesmøte. Men i motsetning til religion, var mantraet til lanseringen at vi ikke kan velge å tro denne gangen, vi må faktisk handle. 

Referanser

  1. Willett W, Rockström J, Loken B, Springmann M, Lang PT, Vermeulen S, et al. Food in the Anthropocene: the EAT–Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. The Lancet. 2019.

  2. Matprat. Hvor mye kjøtt spiser vi?2019. Available from: https://www.matprat.no/artikler/ernaring/hvor-mye-kjott-spiser-vi-faktisk/

  3. Karlsson J, Röös E, Sjunnestrand T, Pira K, Larsson M, Andersen BH, et al. Policy Brief: Future Nordic Diets. A summary for decision makers 2018.

Table 1. The Planetary Health Diet sammenlignet med de Nasjonale kostrådene


The planetary health diet (g/dag)

Nasjonale kostrådene (g/dag) 1,2

Snittene sammenlignet med planetary health diet:

Fullkorn

232

≥ 70 kvinner,
≥ 90 menn

Mye mer

Stivelsesholdige grønnsaker som potet

50 (0-100)



Grønnsaker

300 (200-600)

Likt

Likt

Frukt

200 (100-300)

Likt

Likt

Meieriprodukter

250 (0-500)

350-6003

Mindre

Protein kilder:




Rødt kjøtt (storfe, svin, lam)

14 (0-28)

71 g

Betydelig mindre

Hvitt kjøtt (kylling, kalkun)

29 (0-58)

≤20 prosessert hvitt kjøtt (står ikke noe om rent hvitt kjøtt)

Mindre

Egg

13 (0-25)

Ingen anbefaling


Fisk

28 (0-100)

43 g

Mindre

Belgvekster (bønner, linser, kikerter etc.)

75 (0-100

Ikke kvantifisert mengde


Nøtter

50 (0-75)

20

Mer 

Umettede oljer

40 (20-80)

Ingen anbefaling per gram, men velge umettede oljer/margarin fremfor mettede

Tilsvarende

Mettede oljer

11.8 (0-11.8)

Tilsvarende

Tilsatt sukker

31 (0-31) (omtrent 5E%)

Omtrent 10E%

Mindre

1Henriksen, H. B., et al. (2018). Relative validity of a short food frequency questionnaire assessing adherence to the Norwegian dietary guidelines among colorectal cancer patients. Food and Nutrition Research 62(1306): 1306. 2Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo, Helsedirektoratet. 
3Anbefalingen er tre porsjoner magre meieriprodukter.