Hvordan jobber KEF i industrien?

To av tre nordmenn er opptatt av helseriktig kosthold (1). Likevel er usunt kosthold en av de viktigste risikofaktorene for død og kroniske sykdommer i Norge (2). Vi ernæringsfaglige i matvareindustrien har påvirkningskraft gjennom hele verdikjeden og kan bidra til utvikling av løsninger og matvarer som er til det bedre for folk flest, uten at forbruker trenger å forholde seg aktivt til det. Med vitenskapelig dokumentasjon i bunn kan vi bidra til at norske bedrifter tar utfordringene innenfor folkehelse på alvor.

Den rosa og den blågrønne melken heter nå «lettmelk». Før var melken merket kun med navnene Lettmelk og Ekstra lettmelk, men nå er den merket med fettprosent på fronten av kartongen. Foto: TINE/Bo Mathisen.

Merking på emballasje

En av våre viktigste oppgaver er å veilede forbruker til å ta veloverveide valg i butikken. Det bør stå tydelig på emballasjen hva du får, slik at du selv kan velge om du ønsker en helfet eller mager variant av matvaren. Vi kvalitetssikrer at all produktmerking er i henhold til gjeldende regelverk og at alle ernærings- og helsepåstandene er i tråd med påstandsforordningen. Dette er et møysommelig arbeid som krever navigasjon mellom flere ulike lovparagrafer, samtidig som vi ønsker at de sunnere produktene skal være fristende og prioriteres i kjøpsøyeblikket. Når den offentlige anbefalingen er å redusere inntaket av mettet fett (3) vil for eksempel magre meieriprodukter være det mest gunstige valget for forbruker. De «gamle» navnene til de vanlige melketypene (helmelk, lettmelk, ekstra lettmelk og skummet melk) gjorde det enkelt for forbruker å vite hvilken variant som var fetest/magrest. Regelverket er i midlertidig endret og nå må både den rosa og den blågrønne melken hete «lettmelk» (4). Så nå får forbruker informasjon om de ulike fettprosenter på fronten av lettmelken fremfor å bare se på navnet, altså Lettmelk 1,2 % fett eller Lettmelk 0,5 % fett. Det kan øke bevisstheten til forbruker da det tidligere bare var dem som leste næringsinnholdet som hadde en formening om fettinnholdet i melk. Vi vil at det skal være enkelt å velge sunnere, derfor er en av våre viktigste oppgaver, sammen med Mattilsynet, å sørge for at merkingen gir en god og forståelig informasjon til dem som handler maten.

Sikre god ernæringsprofil og god smak

I tradisjonell matlaging har salt, sukker og fett bidratt til smak og økt holdbarhet i mat. Med moderne teknologi kan holdbarhet og mattrygghet ivaretas i større grad uten å måtte tilsette de samme mengder salt og sukker. Dette er positivt da salt og sukker er næringsstoffer som myndighetene mener vi bør spise mindre av. Likevel er det slik at disse næringsstoffene har stor betydning for smak, tekstur og konsistens i produktene. Ved å bistå i produktutviklingsprosessen kan vi påvirke til bedre næringsprofil ved å anbefale et redusert saltinnhold i en posesaus, eller jobbe for økt andel fullkorn og grønnsaker i en ferdigrett. Samtidig er det viktig å bevare den gode smaken på de sunne produktene fordi smak sannsynligvis er en viktig pådriver for kjøp. Vi kjenner også til ulike gruppers spesielle ernæringsbehov og kan gi råd om sammensetning av produkter til disse gruppene.

Flest hverdager, men av og til fest

Selv om det hadde vært fantastisk om bedriftene vi jobber i kun hadde solgt matvarer med en gunstig ernæringsprofil, er dette selvsagt for mye å be om. Folk ønsker fortsatt kremfløte til 17. mai og loff til rekemiddagen på terrassen en sommerkveld. Uten å påvirke festdagene kan vi jobbe med å påvirke antall anledninger hvor de mindre sunne alternativene brukes. Gjennom informasjon på nettsider og fristende oppskrifter som fremmes på emballasjen, kan vi for eksempel anbefale grønnsaker, planteoljer, grovt brød og magre meieriprodukter i hverdagsmaten. Våre bedrifter har alle skrevet under på Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold med mål om å samle myndigheter, industri, dagligvarehandel og serveringssteder for å bidra til en bedre norsk folkehelse (5). Avtalen har konkrete mål om å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker, og mettet fett. Samtidig har den som mål å øke inntaket av frukt og bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat i befolkningen. De gode og sunnere produktene skal løftes og har fått økte markedsmidler for å øke sjansen for å nå forbrukernes radar.

Dersom forbrukerne skulle bestemme (alt)

For at matvarer skal få bevare sin hylleplass i dagligvarehandelen må de kjøpes, hvis ikke forsvinner de like fort ut igjen. Her har forbruker mye makt og kan støtte opp om de sunnere variantene ved å etterspørre og inkludere disse i sine handlekurver. Dette krever dog at kunnskapsnivået hos forbruker er godt nok til å gjøre de sunne valgene. Med utallige kostråd og dietter fra like mange ulike medier er det imidlertid ikke alltid lett å manøvrere og velge de rette matvarene! Vi bringer derfor med oss ernæringskunnskapen og forskningsgrunnlaget inn i arbeidet med å utvikle nye produkter. Med vår fagkunnskap hindrer vi for eksempel at trender og dietter blir normen for maten som selges i butikk. Forbrukerens oppfatninger om hva som er sunt stemmer ikke alltid med de offisielle kostrådene.

Hjemmelaget taco?

Mange er opptatt av at maten skal være hjemmelaget, naturlig, «fri for» og uten kunstige tilsetningsstoffer (6). Det er populært å spise rent, og det å lage maten sin selv gir ekstra poeng i selvtillitskurven. Ser vi i midlertidig nærmere på hva ordet «hjemmelaget» innebærer så er taco et hjemmelaget måltid for de fleste. Så lenge vi kutter, hakker og har en opplevelse av at vi tilbereder mat er vi fornøyde. De fleste glemmer at vi ikke lager tacoskjellet/-lefsen, sausen, osten, krydderblandingen eller fanger kjøttet selv. Selv om en tortillalefse kan fylles med mye grønt, hjelper det lite om lefsen er produsert med en god dose mettet fett og salt, og at sausen har vesentlig mer tilsatt sukker enn nødvendig. Med andre ord; det er veldig kjekt at de matvarene vi handler i butikken er så godt sammensatt som mulig. Med vitenskapelig fundert ernæringskunnskap, samt våre bidrag til at matvarene markedsføres på en sannferdig måte, hjelper vi forbrukerne til å bli litt sunnere uten at de trenger å forholde seg aktivt til det. Når butikkmaten blir sunnere, vil vi på sikt kunne se en høyreforskyvning på helsegradienten på populasjonsnivå, i tråd med intensjonsavtalens mål. Hvis de mest populære produktene litt sunnere, kan dette bidra til å forbedre helsen til de enkeltindividene som er lite interessert i å lage, eller fokusere på sunn mat.

Ernæring er et prioritert område

Helse og ernæring, er sammen med bærekraft, løftet opp i prioriteringsrekken til flere norske konsern. Fra våre posisjoner internt kan vi bidra til å spre vitenskapelig basert kunnskap og spre motivasjon for å opprettholde helse- og ernæringsfokuset. Men til tross for intern støtte om å utvikle sunnere matretter er det utallige hensyn som må ivaretas før et produkt kommer på markedet. Det er også andre samfunnsmessige forhold som spiller inn på matvareutvalget i butikk, noe som en gjennomsnittlig forbruker kanskje ikke tenker over. Her er noen eksempler:

  • Utenlandske produsenter: Det norske samspillet for bedre folkehelse mellom industri og myndigheter er unikt for Norge. Det kan derfor by på utfordringer når utenlandske aktører ikke reduserer innhold av f.eks. salt og mettet fett. Hvis utenlandske matvarer treffer smakspreferansen til nordmenn bedre og blir inkludert i hverdagskosten til fordel for sunnere norskproduserte matvarer, er det lite netto helseverdi å hente på en reduksjon. Maten må smake godt, og gradvis, steg for steg, bli sunnere.

  • Tilpasning til fabrikk: store gryter og eltemaskiner har enkelte begrensninger som vi ikke møter på kjøkkenbenken. Om den helgrove deigen hjemme er litt klissete er det ingen krise, men om det skjer i en fabrikk kan det stoppe produksjonen om klisset forårsaker at deigen ikke kan flyttes fra eltemaskin til former. Kanskje må oppskriften endres for å løse dette, og da er det vår jobb å sørge for at brødet fortsatt ivaretar et godt næringsinnhold og grovhetsgrad.

Samme mål uavhengig av arbeidssted

Ernæringsutdannede som brenner for faget, kan på ulike måter bidra til at nordmenn jevnt over reduserer sykdomsrisiko eller blir bedre av sykdom. Dette er uavhengig av om man er ansatt i privat industri eller offentlig institusjon. Målet vårt er det samme; bedre ernæring for bedre helse til folket, basert på det samme vitenskapelige grunnlaget.

Vårt ansvar, å påvirke produksjon og merking av matvarer som når ut til hele befolkningen, tar vi på alvor. Vi gjør det vi kan hver dag for at den norske forbruker skal kunne velge sunne produkter når han eller hun er ute på sin vante handlerunde. Sammen kan vi nå målsetningen om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025.

Hilsen ernæringshjerter i den norske matvareindustrien.

Referanser

  1. IPSOS. Norsk spisefakta 2018. Oslo: Ipsos; 2018.

  2. Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrde i Norge 2015. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017.

  3. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo; Helsedirektoratet; 2014.

  4. Lovdata. Forskrift om kvalitet på melk- og melkeprodukter. Oslo: Lovdata; 2015.

  5. Regjeringen. Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel, heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet heretter omtalt som helsemyndighetene. Oslo; regjeringen; 2016.

  6. Bugge AB. Mat, måltider og moral – hvordan spise rett og riktig. Oslo; SIFO; 2015.