KMI og eldre – Effekt av husket, målt og estimert høyde

Sammendrag

Bakgrunn:

Kroppsmasseindeks (KMI) inngår i vurdering av ernæringsmessig risiko, men målet er omdiskutert, særlig for eldre. Høyden avtar med alderen og det er manglende konsensus om det er aktuell, maksimal eller estimert høyde, som bør brukes. Denne artikkelen undersøker bruk av ulike mål og estimat på høyde ved utregning av KMI hos eldre.

Metode:

Systematisk litteratursøk i tre databaser. Syv artikler med totalt 196 738 deltakere fra vestlige populasjoner ble inkludert. Aktuell høyde, maksimal høyde og flere surrogatmål ble undersøkt.

Resultater:

Det ble funnet et individuelt, akselererende, aldersrelatert høydetap som hos noen begynner allerede i 40–50-årsalderen, og at yngre kohorter er høyere enn sin foreldrekohort. Seks av syv studier fant at KMI beregnet med aktuell høyde ga høyere KMI og lavere forekomst av underernæring enn KMI beregnet med maksimal høyde og høyde estimert fra surrogatmål.

Konklusjon:

Hvilket høydemål man benytter til å beregne KMI er av betydning for forekomst av underernæring hos eldre som har tapt høyde. Maksimal høyde i KMI-beregningen vil gi en KMI som ikke er påvirket av en sammensunket ryggrad. Det er behov for mer kunnskap og tydeligere retningslinjer for bruk av de ulike høydemålene og KMI-grensene hos eldre.

Introduksjon

Kroppsmasseindeks

Kroppsmasseindeks (KMI) er et forholdstall mellom vekt og høyde, som benyttes til å klassifisere normalvekt, overvekt og undervekt hos voksne (1). Disse kategoriene til WHO er kjønns- og aldersuavhengige, men det har blitt stilt spørsmål ved hvor vidt de er relevante for eldre. Helsedirektoratets kosthåndbok bruker KMI-verdiene 22 – 27 kg/m2 som normalverdier for de over 70 år (2). Kroppssammensetning endres med alderen ved at andelen fett øker, mens kroppsvann og muskulatur avtar (3,4). Det er en viktig begrensning ved KMI at den ikke skiller på kroppssammensetning.

I følge nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (5) og det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet (6) skal alle pasienter vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse i institusjon eller ved start av et vedtak om hjemmetjeneste. Pasientene skal videre vurderes jevnlig etter den første vurderingen.

Ernæringsmessig risiko er en tilstand hvor man er i fare for å bli underernært eller allerede er underernært (5). Eldre er en pasientgruppe som er særlig utsatt (5,7). Til å vurdere ernæringsmessig risiko anbefales verktøyene Nutritional Risk Screening 2002 (NRS 2002), Malnutrition Universal Screening Tool (MUST), Mini Nutritional Assessment (MNA), Subjective Global assessment (SGA) og Ernæringsjournal (5,8,9). Alle disse benytter KMI som en del av vurderingsgrunnlaget (5). Derfor er en korrekt KMI viktig for å gjøre en korrekt vurdering av den ernæringsmessige risikoen hos pasienter.

Høydemål

KMI er avhengig av et godt høydemål. En velkjent aldersrelatert endring er tap av høyde (3,10). Det er beskrevet at høydetapet er så mye som 2 cm per tiår fra man er 40 år gammel, og at høydetapet øker med alder (3,4). Høydetapet skyldes faktorer som reduksjon av bindevevslegemene mellom ryggvirvlene, osteoporose, beintap i ryggsøylen og kyfose (4,11).

En annen utfordring relatert til høyde hos eldre er selve utførelsen av målingen. Høydemål kan være vanskelig eller til og med umulig å måle direkte dersom den man skal måle ikke kan stå oppreist. Fysiologiske endringer kan føre til at det ikke er mulig for pasienten å stå oppreist, eller at kroppsholdningen gjør at målet ikke ville blitt korrekt (3). Det er ikke alle som kan oppgi egen høyde, og informasjonen man får ved målinger kan være upålitelige (1,2). For å kompensere for dette estimeres høyden ved hjelp av ulike surrogatmål.

Helsedirektoratet anbefaler i Kosthåndboken (2) at man buker ulnalengde som alternativt mål. Alternative surrogatmål er knehøyde, armspenn eller demispan (halvt armspenn). Disse knoklene blir mindre påvirket av aldersrelaterte endringer enn ryggsøylen (3). Særlig regnes armlengde for å være et mål som uttrykker maksimal høyde fremfor aktuell høyde (3,12). Det er laget flere formler for å beregne høyde fra surrogatmålene. Formlene tar gjerne hensyn til etnisitet, kjønn og alder (1,12). Noen gir et estimat på den maksimale høyden til et individ, andre tar hensyn til alderen for å kunne estimere aktuell høyde. En vesentlig ulempe med surrogatmålene er at de fysiske proporsjonene til mennesker varierer fra individ til individ, slik at formlene for å estimere høyde fra surrogatmål ikke nødvendigvis passer til alle individer, og alle populasjoner. Dette gjelder også for KMI kategorier (1). Det er ikke konsensus om hvilken høyde, aktuell høyde, maksimal høyde eller høyde estimert fra surrogatmål, som er optimal for bruk hos eldre pasienter (3,12). Etter høydetap kan KMI basert på aktuell høyde underestimere undervekt eller overestimerer overvekt uten at kroppssammensetningen har endret seg. For eksempel vil KMI til en pasient på 65 kg med høydeendring fra 180 cm til 178 cm øke fra 20,0 til 20,5 kg/m2. Ettersom KMI inngår i vurderingen av ernæringsmessig risiko kan dette være avgjørende for om pasienten får ernæringsbehandling eller ikke.

Hensikten med denne studien er å undersøke bruk av aktuell, maksimal og estimert høyde ved utregning av KMI hos eldre. Dette inkluderer å finne ut hvor mye høyden forandrer seg med alderen og sammenlikne effekten av høydemålene på KMI.

Aktuell høyde:

Målt stående høyde.

Estimert høyde:

Høyde beregnet ved bruk av surrogatmål og eventuell omregning eller rapportert høyde.

Maksimal høyde:

Den høyeste høyden målt gjennom livet.

Flere surrogatmål korrelerer med stående høyde og kan brukes for å estimere stående høyde.

Armspenn:

Mål av armlengde, fra ytterst på en langefinger til den andre, med armene utstrakt lateralt, gjerne mot en vegg.

Demispan:

Måles fra mellom kragebeina (suprasternal notch) til starten av fingrene. Demispan regnes også noen ganger som et halvt armspenn. Da måler man til ytterst på langefingeren.

Knehøyde:

Avstand mellom toppen av kneet til undersiden av helen når benet er bøyd i en rett vinkel. Måles med kaliper.

Ulnalengde:

Avstand fra ytterst på albuen til det fremstående håndleddsbeinet.

Metode

Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk (04.2018) i databasene MEDLINE, Embase og SveMed. I databasene Embase og MEDLINE ble flere søkeord, hvorav noen MESH termer, kombinert. I SveMed+, som er en betydelig mindre database enn de to andre, ble det kun brukt MESH termer. Søkeordene er listet i figurteksten til Figur 1.

Figur 1: Flytdiagram som viser søkeprosessen.

Søkeordene i Embase og Medline var:

  1. *body mass index/

  2. (bmi or body mass index or quetelet* index).ti,ab.

  3. 1 or 2

  4. exp Aged/

  5. (elderly or older adult* or older people or geriatric).ti,ab.

  6. 4 or 5

  7. *Body Height/

  8. (((body or age-adjusted or age-related or self-reported or estimat* or knee or current or max* or measure*) adj3 height) or stature or armspan or demi-span or demispan or ulna length).ti,ab.

  9. 7 or 8

  10. 3 and 6 and 9

  11. ((height or stature) adj3 (loss* or decline* or decrease* or reduction* or chang* or inaccura* or misclassificat* or incorrect or unreliable or wrong or underestimate* or differen*)).ti,ab.

  12. 10 and 11

Søkeordene i SveMed+ var:

Body mass index AND Aged AND Body height

Etter screening for duplikater ble tittel og sammendrag gjennomgått i alle treffene, og artikler vurdert som ikke relevant ble fjernet på bakgrunn av dette. De gjenværende artiklene ble gjennomlest og vurdert på bakgrunn av inklusjons- og eksklusjonskriterier. Eksklusjonskriterier og oversikt over søke- og seleksjonsprosessen er vist i Figur 1.

Resultater

Som vist i Figur 1 ga litteratursøket totalt 280 treff. Etter fjerning av duplikater, vurdering av tittel og sammendrag, og vurdering av fulltekster gjenstod syv artikler. De inkluderte artiklene er presentert i Tabell 1.

Tabell 1: Karakteristika og effekt på KMI i de inkluderte studien.

Forfatter, år,

Land (ref)

Design

Hensikt

Studiepopulasjon

Utfallsmål

Resultat høyde (m)

(alle (menn/kvinner))

Effekt av ulike høydemål på KMI (kg/m2) og underernæring

(alle (menn/kvinner))

Butler, 2017, UK (13)

Tverrsnitt

Undersøke hvordan bruk av surrogatmål for høyde påvirker KMI hos eldre

n = 64

75 år

KMI fra aktuell og selvrapportert høyde, samt estimert høyde fra ulna- og knehøyde

Aktuell høyde: 1,57 (1,6/1,55)

Rapportert høyde: 1,65 (1,74/1,63)

E-Kne: 1,59 (1,70/1,56)

E-Ulna: 1,62 (1,70/1,59)

Aktuell høyde: 27,1 (28,4/26,7)

Rapportert høyde: 24,5 (25,8/24,1)

E-Kne: 26.4 (26,7/26,3)

E-ulna: 25.5 (26,9/25,1)

Aktuell høyde: laveste prevalens av underernæring**

Rapportert høyde: høyeste prevalens av underernæring**

Knehøyde: nest lavest prevalens av underernæring**

Ulna: nest høyeste prevalens av underernæring**

Cereda, 2010 Italia (14)

Observasjon

Undersøke om estimert høyde påvirker utfallet ved ernærings-screening

n = 266 65 år

KMI fra aktuell høyde og estimert høyde fra knehøyde brukt i vurdering med MNA

Aktuell høyde: 1,58 (1,66/1,52)

E-KneA: 1,55 (1,63/1,50)

E-KneB: 1,58 (1,67/1,52)

Aktuell høyde: 25,1 (25,6/24,8)

E-KneA: 26,1 (26,6/25,7)

E-KneB: 25,3 (25,4/25,2)

Uendret utfall for underernæring ved bruk av de forskjellige høydene

Fromm, 2014, Østerrike

(15)

Longitudinell

Kartlegge endringer i høyde og vekt samt effekten av dette på KMI

n = 185 192 19 – 85 år

Endring av aktuell høyde, vekt og KMI

I kohorten er høyden konstant til 60 år, deretter akselererende høydetap, mer hos kvinner enn menn. Individuelt høydetap begynner ved 45 årsalder. Estimert individuelt høydetap fra 20 til 85 år er 1,56 % for kvinner og 1,02 % for menn

Estimert reduksjon i KMI fra 20 til 85 år er 1,0 kg/m2 for kvinner og 0,6 kg/m2 for menn ved uendret høyde

Gavriilidou, 2015, Sverige (16)

Tverrsnitt

Sammenligne KMI beregnet ved bruk av aktuell høyde og høyde estimert fra knehøyde og demispan

n= 5710

60 – 99 år

KMI fra aktuell høyde og estimert høyde fra demispan og knehøyde

Aktuell høyde-1: (1,75/1,61)

Aktuell høyde-2: (1,75/1,61)

E-Kne: (1,76/1,64)

E-Demi: (1,76/1,63)

Aktuell høyde-1: (27,1/26,5)

E-Kne: (26,6/25,5)

Aktuell høyde-2: (27,5/27,2)

E-Demi: (27,3/26,7)

E-Kne ga lavere KMI og høyere prevalens av underernæring** sammenliknet med KMI fra aktuell høyde

E-Demi gav lavere KMI og høyere prevalens av underernæring** sammenliknet med KMI fra aktuell høyde

Hirani, Mindell, 2008 UK (17)

Tverrsnitt

Sammenligne KMI beregnet med aktuell høyde og høyde estimert fra demispan

n = 3 346 65 år

KMI fra aktuell høyde og høyde estimert fra demispan

Aktuell høyde: (1,71/1,57)

E-demi: (1,71/1,60)

Aktuell høyde: (27,3/27,3)

E-demi: (27,2/26,4)

E-Demi gav høyere prevalens av undervekt* sammenliknet med prevalens vurdert med aktuell høyde

Sorkin, 1999, USA (18)

Tverrsnitt og longitudinell

Kartlegge aldersrelatert høydetap og dets effekt på KMI

Tverrsnitt:

n = 2 084

17 – 93 år

Longitudinell:

n =1 458

30 – 80 år

Endring av aktuell høyde fra 30 til 80 år

I cohorten avtar høyden aksellerende med alderen.

I tverrsnitt avtar høyden i alderskategoriene for både menn og kvinner

Estimert høyere KMI ved bruk av aktuell høyde sammenlignet med maksimal høyde ved 80 år: 1,4 kg/m2 for menn, 2,6 kg/m2 for kvinner

Villaverde-Gutiérrez, 2014, Spania (19)

Tverrsnitt

Sammenligne armspenn og aktuell høyde i vurdering av ernæringsmessig risiko

n = 76

65 år

KMI fra aktuell høyde og armlengde brukt i vurdering med MNA

Aktuell høyde: 1,60

Armspenn: 1,67

Aktuell høyde: 25,6

Armspenn: 23,2

Armspenn gav høyer prevalens av underernæring sammenliknet med aktuell høyde

*Undervekt regnes her som KMI < 18,5 og < 20

E-Kne: Høyde estimert fra knehøyde

E-Ulna: Høyde estimert fra ulnalengde

MNA: Mini nutritional assessment

**Underernæring regnes her som KMI < 20

E-Demi: Høyde estimert fra demispann

Aktuell høyde-1 og Aktuell høyde-2: Gavriilidou og medarbeidere (16) hadde to deltakergrupper. Aktuell høyde fra de to gruppene er her kalt Aktuell høyde-1 og Aktuell høyde-2.

Høydeendring

To longitudinelle studier undersøkte totalt 186 650 deltakere og fant et akselererende høydetap fra 30 til 80 årsalder (15,18). De så begge at høydetapet hos kvinner var mer utpreget enn hos menn, henholdsvis 5,0 og 1,8 cm for menn og 8,0 og 2,7 cm for kvinner. I en tverrsnittstudie (16) ble det observert at gjennomsnittshøyden til deltakerne på 85 år eller eldre var lavere enn deltakerne i alderen 60 – 64 år. Forskjellen var på 6,1 og 7,8 cm for henholdsvis menn og kvinner.

Armspenn

En studie (19) sammenliknet måling av armspenn med aktuell høyde hos 76 deltakere (67 % kvinner). Det ble funnet at gjennomsnittlig armspenn var lengre enn gjennomsnittlig aktuell høyde for begge aldersgruppene, både 65 – 75 år og over 75 år.

Demispan

To studier med til sammen 9056 deltakere estimerte høyden ut fra demispan. Hirani og Mindell (17) brukte følgende formler i beregningen:

Menn:

Høyde = (1,4 x demispan (cm)) + 57,8

Kvinner:

Høyde = (1,35 x demispan (cm)) + 60,0

De fant at høyde estimert fra demispan var høyere enn aktuell høyde for menn i gruppene som var 70 år og eldre, og for alle aldersgruppene for kvinner.

Gavriilidou og medarbeidere (16) brukte følgende formel for å beregne høyde fra demispan:

Menn:

Høyde = 49,41 + 1,4 x demispan (cm)

Kvinner:

Høyde = 36,34 + 1,53 x demispan (cm)

Høyde fra demispan var høyere enn aktuell høyde for begge kjønn fra og med 70 år.

Knehøyde

Knehøyde ble undersøkt i tre studier. Totalt i disse tre studiene ble det samlet data fra 6 040 deltakere. Cereda og medarbeidere (14) sammenliknet to forskjellige formler for å estimere høyde fra knehøyde:

A (Menn): (1,58 x knehøyde (cm)) – (0,23 x alder) + 4,8 + 94,87

A (Kvinner): (1,58 x knehøyde (cm)) – (0,23 x alder) + 94,87

B (Menn): (1,94 x knehøyde (cm)) – (0,14 x alder) + 78,31

B (Kvinner): (1,85 x knehøyde (cm)) – (0,21 x alder) + 82,21

Estimert høyde fra knehøyde ga en lavere høyde enn aktuell høyde, uansett hvilken av de to formlene som ble brukt.

Gavriilidou og medarbeidere (16) brukte følgende formler for å beregne høyde fra knehøyde:

Menn:

Høyde = 115,23 + 1,16 x knehøyde (cm)

Kvinner:

Høyde = 104,52 + 1,23 x knehøyde (cm)

Det ble funnet at estimatet fra knehøyde var høyere enn aktuell høyde hos begge kjønn og alle aldre (≥60 år).

Butler og medarbeidere (13) estimerte høyden fra knehøyde ved hjelp av omregningstabeller og fant signifikant høyere estimat enn aktuell høyde for både menn og kvinner.

Ulnalengde

Ulnalengde som surrogatmål ble undersøkt i en studie med 64 deltakere (13). Høyde estimert fra ulnalengde ved hjelp av omregningstabeller var signifikant høyere enn aktuell høyde for både menn og kvinner (20).

Selvrapportert høyde

I en studie (13) ble selvrapportert høyde sammenliknet med aktuell høyde.

Studiepopulasjonen var 64 frivillige på 75 år eller eldre, med en gjennomsnittalder på 85 år. De fant at selvrapportert høyde var signifikant høyere enn aktuell høyde. Dette gjaldt både menn (n = 14) og kvinner (n = 50).

Effekt på KMI

Seks av de syv inkluderte studiene fant at de ulike estimatene påvirket KMI (13,15 – 19) (Tabell 1). Fire studier undersøkte og fant at dette også påvirket prevalensen av underernæring eller ernæringsmessig risiko (13,16,17,19). Estimert høyde ga en høyere forekomst av ernæringsmessig risiko eller underernæring sammenliknet med bruk av aktuell høyde.

De to longitudinelle studiene (15,18) konkluderer med at høydetapet har effekt på KMI. Sorkin og medarbeidere (18) fant at høydeendringen alene førte til en økning i KMI på 1,4 kg/m2 for menn og 2,6 kg/m2 for kvinner ved 80 år. Fromm (15) beregnet at høydeendringen medførte økning i KMI på 0,6 kg/m2 og 1,0 kg/m2 for henholdsvis menn og kvinner på 85 år.

Diskusjon

Studiene som undersøkte forholdet mellom høyde og alder fant et akselererende aldersrelatert høydetap. Forklaringen på dette er individuelt høydetap sent i livet og at yngre generasjoner er høyere enn foreldregenerasjonen. Tverrsnittstudier som sammenligner høyden i alderskohorter viser generasjonsforskjellene. De longitudinelle studiene undersøkte det individuelle høydetapet og inkluderte deltakerne allerede fra henholdsvis 17 og 30 år, dvs før det aldersrelaterte høydetapet begynte (15,18).

Armer og bein påvirkes mindre av aldersrelaterte endringer enn ryggsøylen. Knehøyde, arm- og ulnalengde er derfor mer stabile kroppsmål gjennom livet (1,3). De fleste surrogatmålene trenger omregning for å estimere høyde og det er laget flere formler for dette. Hvor presise disse er avhenger i stor grad av formlene og den populasjonen de er basert på.

Ved estimering av aktuell høyde er det nødvendig å justere for alder og kjønn. Dette er ikke nødvendig ved estimering av maksimal høyde fordi generasjonsforskjellene i høyde sannsynligvis gjenspeiles i knoklenes lengde. Det er ikke beskrevet at kvinner og menn har forskjellig forhold mellom de ulike knokler og høyde. Justering av kjønn baserer seg derfor på at kvinner taper høyde tidligere og raskere enn menn. Dette må det tas hensyn til ved estimering av aktuell høyde, men ikke ved estimering av maksimal høyde.

Armlengde

Armspenn brukes som estimat på maksimal høyde uten omregning (3,12). For å måle armspenn må pasienten kunne strekke ut begge armene. Dette kan være problematisk i mange situasjoner og særlig blant syke og eldre. Armspenn ble funnet å være lengre enn aktuell høyde blant eldre over 65 år (19).

Demispan, eller halvt armspenn, kan være lettere å måle i klinisk praksis, men krever omregningsformel. En hyppig brukt formel er Basseys formel (21) basert på 125 europeere og brukt av Hirani og Mindell (17) på en populasjon med briter 65 år og eldre. De fant at høyden beregnet fra demispan var høyere enn aktuell høyde for begge kjønn og alle aldersgrupper, unntatt for menn i alderen 65 – 69 år. En mulig forklaring kan være at disse mennene ikke har hatt høydetap og at menn taper mindre høyde enn kvinner (18). Aktuell høyde for disse mennene ble dermed høyere enn estimatet basert på en referansepopulasjon bestående av både kvinner og menn. Det kan ikke utelukkes at studiepopulasjonen som Bassey brukte til å utvikle formelen hadde et annet forhold mellom høyde og demispan enn referansepopulasjonen til formelen (21).

Gavriilidou og medarbeidere utviklet egne formler for estimering av høyde fra demispan basert på en studiepopulasjon med nesten 6000 deltakere der aldersgruppen 60 – 64 år, som utgjorde det yngste 5-årsintervallet, ble referansegruppe (16). De yngste var sannsynligvis minst påvirket av aldersrelatert høydetap. Når formlene ble brukt på resten av populasjonen ble det funnet at estimert høyde fra demispan er høyere enn aktuell høyde, men vi vet ikke i hvor stor grad estimatet treffer deltakernes maksimale høyde. Metoden er derfor best egnet på gruppenivå. Det kan ikke utelukkes at populasjonen på 60 – 64 år kan ha hatt høydetap.

Ulnalengde kan være lettere å måle enn armspenn og demispan. For å estimere høyde fra ulnalengde brukte Butler og medarbeidere omregningstabeller (20) som skiller mellom kjønn og alder (over eller under 65 år). Selv om det tas hensyn til aldersrelatert høydetap og at dette er ulikt for kvinner og menn, var høyden estimert fra ulnalengde funnet å være høyere enn den aktuelle høyden. Også her har studiepopulasjonen hatt et større høydetap enn det justeres for i omregningstabellene.

Knehøyde

Cereda og medarbeidere brukte to formler for å estimere høyde fra knehøyde der alder multipliseres med en konstant slik at høyere alder resulterer i et lavere estimat (14). Det antas at denne justeringen blir gjort for å estimere aktuell høyde framfor maksimal høyde. Formlene estimerte en lavere høyde enn aktuell høyde. Når alder multipliseres med en konstant forutsettes det at høydetapet er likt over alle årene. Ettersom graden av høydetap øker med alderen vil bruken av en konstant for endring per år bli mindre enn det faktiske årlige tapet ved svært høy alder, og større ved lavere alder (18).

I tillegg til omregningsformelen for demispan utviklet Gavriilidou og medarbeidere også formler med utgangspunkt i knehøyden (16). Også her var de yngste studiedeltakerne (60 – 64 år) referansegruppe. Formlene tar hensyn til kjønn, men ikke alder. Det ble observert at høyde estimert fra knehøyde var høyere enn aktuell høyde hos begge kjønn og i alle aldersgrupper over 64 år. Det opplyses ikke om referansepopulasjonen har hatt høydetap før de ble inkludert i studien. Formelen estimerer derfor en høyde tilsvarende 60 – 64 års alder som antas å være nær maksimal høyde.

Butler og medarbeidere brukte en omgjøringstabell for å estimere høyde fra knehøyde (20). At omgjøringstabellen skiller mellom kjønn og alder (over og under 60 år) er en indikasjon på at formelen er laget for å estimere aktuell og ikke maksimal høyde. Den estimert høyden fra knehøyde ble funnet å være høyere enn aktuell høyde. Studiepopulasjonen har hatt et større høydetap enn det som er tatt hensyn til i omregningstabellen.

Selvrapportert høyde

Selvrapportert høyde brukes når høyde ikke kan måles eller når det er behov for den maksimale høyden. Butler og medarbeidere fant at selvrapportert høyde var høyere enn estimat fra ulnalengde og knehøyde (13). Studier som har sett på validiteten av selvrapportert høyde og vekt hos eldre har funnet både overestimering og underestimering av høyde hos de eldre (26). Forekomsten av kognitiv svikt og tap av hukommelse øker med økende alder. Årsaken kan derfor være sviktende hukommelse eller at selvrapportert høyde er mer lik maksimal enn aktuell høyde (25,26). Dessverre er det ikke mulig å vite med sikkerhet hvor godt den selvrapporterte høyden reflekterer maksimal høyde uten å ha data om tidligere målt høyde.

KMI

I de fleste tilfellene er estimert høyde lavere enn maksimal høyde og høyere enn aktuell høyde og dermed KMI (13,16 – 17,19). Maksimal høyde er et stabilt mål gjennom livet. Ved å bruke maksimal høyde i stedet for aktuell høyde unngår man at høydetapet påvirker KMI-verdien. Ved å bruke aktuell høyde kan et høydetap uten endret kroppssammensetning medføre kunstig høy KMI, mens tap av både muskelmasse og høyde feilaktig kan gi stabil KMI. Ved bruk av aktuell høyde vil det være behov for alderstilpasset KMI-kategori. Kategorier for kjønn og flere aldre kan forbedre presisjonsnivået til KMI på eldre ytterligere.

En longitudinell studie fant at det aldersrelaterte høydetapet ved 80 år førte til en økning i KMI på 1,4 kg/m2 for menn og 2,6 kg/m2 for kvinner (18). Dette utgjør forskjellen på WHO sin normalkategoeri for alle voksne (20 – 25 kg/m2) og Helsedirektoratets normalkategori for eldre over 70 år (22 – 27 kg/m2) (2). Forskjellen på de to anbefalingene kan være at WHO forholder seg til maksimal høyde og Helsedirektoratet bruker aktuell høyde, men dette er ikke tydelig kommunisert.

Styrker og svakheter

Styrker med denne litteraturgjennomgangen er det store antallet studiedeltakere som ligger til grunn for vurderingene som er gjort. Studiene har friske deltakere med relativt lik etnisitet. Studien har noen svakheter. For det første er mulige sammenhenger mellom tap av høyde og endring i kroppssammensetning ikke blitt undersøkt. For det andre kan det være en svakhet at studiepopulasjonene varierte fra 64 til over 185 000 deltakere. I studier med få deltakere er funnene mindre representative. Til slutt kan vi ikke utelukke at det finnes andre mål for høyde enn de som vi brukte. Dette kan potensielt ha ført til at relevante studier har blitt utelatt fra søket.

Konklusjon

Høyden avtar med alderen. Det er individuelle variasjoner for når høydetapet begynner, hvor fort høyden avtar og hvor mye høyde som tapes. Hos noen starter høydetapet allerede i 45-års alder og hos andre mye senere. Et stort høydetap medfører stor forskjell i maksimal og aktuell høyde. Hvilket høydemål man benytter til å beregne KMI kan dermed ha betydning for klassifisering av ernæringsstatus hos eldre.

Ved bruk av aktuell høyde til å beregne KMI hos eldre kan alderstilpasset KMI-kategori kompensere noe for høydetapet. Ved estimering av høyde fra surrogatmål brukes gjerne formler som justerer høyden med et konstant årlig høydetap. Formlene tar da ikke hensyn til at høydetapet er akselererende. Maksimal høyde kan være best egnet i KMI-beregning for eldre fordi det ikke er påvirket av en sammensunket ryggsøyle, men dette vil det ikke alltid være mulig å måle.

For å kunne bruke KMI i vurderingen av underernæring trengs det tydeligere retningslinjer om hvilket høydemål som skal brukes. Det mangler forskning på hvilke surrogatmål som estimerer den maksimale høyden best i en nordisk populasjon..

Referanser

  1. Obesity: preventing and managing the global epidemic; report of a WHO consultation. Geneva, World Health Organization 2000.

  2. Helsedirektoratet. Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet 2012.

  3. Physical status: The use and interpretation of anthropometry; report of a WHO Expert Committee. Geneva, World Health Organization 1995.

  4. Mowé M. Eldre. I: Drevon CB, R, editor. Mat og medisin. 6. utgave. Oslo, Cappelen Damm Høyskoleforlaget 2014. p. 330 – 9.

  5. Guttormsen AH, A; Irtun, Ø; Mowé, M; Sørbye, LW; Thoresen, L; Øien, H; Alhaug, J; Smedshaug, GB. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet 2013

  6. Pasientsikkerhetsprogrammet [Internett]. [hentet 14.04.2018]. Tilgjengelig fra: http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet

  7. Tangvik RJ, Tell GS, Guttormsen AB, Eisman JA, Henriksen A, Nilsen RM, og medarbeidere. Nutritional risk profile in a university hospital population. Clinical Nutrition 2015;34(4):705 – 11.

  8. van Bokhorst–de van Der Schueren MAE, Guaitoli PR, Jansma EP, de Vet HCW. A Systematic Review of Malnutrition Screening Tools for the Nursing Home Setting. Journal of the American Medical Directors Association 2014;15(3):171 – 84.

  9. Kyle UG, Kossovsky MP, Karsegard VL, Pichard C. Comparison of tools for nutritional assessment and screening at hospital admission: A population study. Clinical Nutrition 2006;25(3):409 – 17.

  10. Dey DK, Rothenberg E, Sundh V, Bosaeus I, Steen B. Height and body weight in the elderly. I. A 25-year longitudinal study of a population aged 70 to 95 years. European Journal of Clinical Nutrition 53(12):905 – 14.

  11. Cook Z, Kirk S, Lawrenson S, Sandford S. Use of BMI in the assessment of undernutrition in older subjects: reflecting on practice. Proc Nutr Soc 2005;64(3):313 – 7.

  12. Hickson M, Frost G. A comparison of three methods for estimating height in the acutely ill elderly population. Journal of Human Nutrition and Dietetics. 2003;16(1):13 – 20.

  13. Butler R, McClinchy J, Morreale-Parker C, Marsh W, Rennie KL. BMI calculation in older people: The effect of using direct and surrogate measures of height in a community-based setting. Clinical Nutrition ESPEN 2017;22:112 – 5.

  14. Cereda E, Bertoli S, Vanotti A, Battezzati A. Estimated height from knee-height in caucasian elderly: Implications on nutritional status by mini nutritional assessment. Journal of Nutrition, Health and Aging 2010;14(1):16 – 22.

  15. Fromm E, Klenk J, Concin H, Nagel G. Change in height, weight, and body mass index: longitudinal data from Austria. American journal of human biology: the official journal of the Human Biology Council 2014;2

  16. Gavriilidou NN, Pihlsgard M, Elmstahl S. High degree of BMI misclassification of malnutrition among Swedish elderly population: Age-adjusted height estimation using knee height and demispan. European Journal of Clinical Nutrition 2015;69(5):565 – 71.

  17. Hirani V, Mindell J. A comparison of measured height and demi-span equivalent height in the assessment of body mass index among people aged 65 years and over in England. Age and Ageing 2008;37(3):311 – 7.

  18. Sorkin JD, Muller DC, Andres R. Longitudinal change in height of men and women: I mplications for interpretation of the body mass index: The Baltimore Longitudinal Study of Aging. American Journal of Epidemiology 1999;150(9):969 – 77.

  19. Villaverde-Gutierrez C, Sanchez-Lopez MJ, Ramirez-Rodrigo J, Ocana-Peinado FM. Should arm span or height be used in calculating the BMI for the older people? Preliminary results. Journal of clinical nursing 2015;24(5 – 6):817 – 23.

  20. Todorovi VR, C; Elia, M. The «MUST» Explanatory Booklet. Malnutrition Action Group, BAPEN 2003.

  21. Bassey J. Demi-span as a measure of skeletal size. Annals of Human Biology. 1986;13(5):499 – 502.

  22. Janssen I. Morbidity and mortality risk associated with an overweight BMI in older men and women. Obesity 2007;15(7):1827.

  23. Kvamme J-M, Holmen J, Wilsgaard T, Florholmen J, Midthjell K, Jacobsen BK. Body mass index and mortality in elderly men and women: the Tromsø and HUNT studies. Journal of Epidemiology and Community Health 2012;66(7):611.

  24. Mowé M, Diep L, Bøhmer T. Greater seven / year survival in very aged patients with body mass index between 24 and 26 kg/m2 . Journal of the American Geriatrics Society 2008;56(2):359 – 60.

  25. Flicker L, McCaul KA, Hankey GJ, Jamrozik K, Brown WJ, Byles JE, og medarbeidere. Body Mass Index and Survival in Men and Women Aged 70 to 75. Journal of the American Geriatrics Society 2010;58(2):234 – 41.

  26. Niedzwiedzka E, Diugosz A, Wadolowska L. Validity of self-reported height and weight in elderly Poles. Validity of self-reported height and weight in elderly Poles. Nutrition Research and Practice, 2015(3):319 – 27.