Toppforskningssenter i Lifecourse Nutrition ved Universitetet i Agder

Forskningsgruppen ved Toppforskningssenteret ved Universitetet i Agder. Foto: UiA

Priority Research Centre for Lifecourse Nutrition er et av fem nyopprettede toppforskningssentre ved Universitetet i Agder (UiA). Senteret springer ut fra forskningsgruppen FEED (Food And Nourishment From Early Development Into Parenthood) som siden 2014 har fokusert på mat og ernæring fra tidig utvikling. Nyere forskning viser at grunnlaget for god helse legges tidlig i livet, og at sykdom og uhelse på samme måte kan ha sin opprinnelse fra fosterliv og tidlig barndom. Derfor blir de første 1000 dagene av livet stadig oftere trukket fram som en sårbar og viktig periode for livslang helse. Det er holdepunkter for at både fars og mors ernæringsstatus i tiden før befruktning har betydning for helse for mor og barn i svangerskapet og for barnets utviklingsbetingelser og langsiktige helse. Dette rammeverket som toppforskningssenteret bygger på kalles på engelsk The Developmental Origins of Health and Disease (DOHaD). Forskningsfeltet er i tidlig fase, og mange spørsmål knyttet til hvilke miljøfaktorer som er mest betydningsfulle og når og hvordan det er best å sette i gang tiltak er fortsatt uavklart. Toppforskningssenteret har som mål å utforske hvordan man kan fremme god ernæring gjennom alle utviklingsfasene barnet går gjennom fra unnfangelse, fosterliv, spebarnstid, barndom, ungdom og til det en gang selv blir forelder. Ved å forske på sammenhenger og utvikle og evaluere tiltak ønsker vi å bedre utgangspunktet for god helse gjennom hele livsløpet samtidig som vi har fokus på god helse i neste generasjon.

Hvem er vi?

Toppforskningssenteret består av 28 forskere, hvorav 16 er fast ansatte ved UiA. De ansatte på senteret har en bred tverrfaglig kompetanse i fagdisiplinene ernæring, epidemiologi, medisin, gynekologi og obstetrikk, pediatri, psykiatri, atferdsvitenskap, biostatistikk, folkehelse, komplekse systemer, implementeringsforskning, lærerutdanning, barnehageforskning og pedagogisk entreprenørskap. Det sterke innslaget av skolefaget mat og helse og satsning på ernæring i barnehagelærerutdanning gir senteret en unik mulighet til å forske på hvordan forskningsbasert kunnskap kan implementeres i oppvekst-systemet på best mulig måte. Senteret består per i dag av fem professorer (derav tre ansatt i professor II-stillinger), to dosenter, åtte førsteamanuensiser, fem universitetslektorer, syv stipendiater og en postdoktor, og nye medarbeidere er på vei.

Hva vil vi?

Senteret har som mål å bli et ledende forskningssenter på ernæring tidlig i livet og bidra til å løfte fram betydningen av tidlig ernæring for livslang helse. For å oppnå dette har vi følgende ambisjoner:

  1. Øke forståelsen for hva som påvirker kostholdet i ulike livsfaser, og hvilke faser som er mest sårbare for svakheter i kostholdet.

  2. Utvikle og evaluere intervensjoner og tiltak for å fremme sunt kosthold og helse jennom hele livsløpet.

  3. Sette kunnskap ut i praksis ved å utvikle innovativ og fremtidsorientert utdanning av studenter, som gjennom sin yrkespraksis vil kunne implementere denne kunnskapen.

  4. Gjennom forskning, utvikling og evaluering, bidra til det samlede kunnskapsgrunnlaget for lokale og nasjonale beslutningstakere når det gjelder tiltak rettet mot barn, familier, skoler og andre målgrupper.

Tematiske områder

Et godt kosthold og god ernæring kan gi stor samfunnsmessig gevinst, med større potensiale jo tidligere i livet det interveneres. Toppforskningssenteret er organisert i tematiske områder i tråd med livsfasene graviditet, barndom, ungdom og såkalt «preconception» (Figur 1), samt arenaene skole og barnehage.

Figur 1: Rammeverk for Toppforskningssenteret Lifecourse Nutrition

Under graviditeten påvirker mors ernæringsstatus, vektstatus og kosthold overføringen av næringsstoffer til fosteret, og dermed forutsetningene for barnets helse og utvikling. I barndommen er det foreldrene som styrer hva barna spiser. Familiens kosthold og måltidspraksis avhenger av kunnskap, holdninger, matlagingsferdigheter og opplevelse av tid til rådighet. Andre faktorer som spiller inn er tilgang på matvarer der man bor, utdanningsnivå og inntekt. Selv om morsmelk er den optimale ernæringen de første seks månedene i et barns liv, er andelen kvinner som ammer barna sine på vei ned. Dette ønsker vi å se nærmere på. I ungdomstiden vil et variert og næringsrikt kosthold være viktig for ungdommen her og nå, men også legge grunnlaget for god helse i voksenlivet, samt legge til rette for en sunn start på livet til fremtidige barn.

Matriseorganisering av lærerutdanningen, der skolefag knyttes sterkt opp mot disiplinfagene, har gitt sterk kobling mellom mat- og helsefaget og ernæringsfaget på UiA, og har bidratt til å bygge bro mellom forskning og praksis. Toppforskningssenteret har barnehage og skole som viktige tematiske områder både med pedagogisk innfallsvinkel og som sentrale arenaer for folkehelsearbeid.

Prosjekter innenfor de tematiske områdene

Toppforskningssenteret har 15 pågående prosjekter, hvorav samtlige er i tråd med de ovennevnte ambisjonene. I tillegg bidrar samarbeidspartnere og de som er professor II i senteret med prosjekter som vil gi viktige innspill og styrke til forskningsarbeidet. En ny nettside er under utarbeidelse hvor man vil kunne lese mer om senterets prosjekter (https://www.uia.no/forskning/toppforskningssentre/lifecourse-nutrition). Vi kan også følges på twitter: @feed_uia

Organisering

Faglig leder av toppforskningssenteret er professor Nina C. Øverby. I tillegg vil en daglig administrativ leder bli ansatt i nær framtid. Frøydis Nordgård Vik, Elisabet R. Hillesund, Anne S. Ask, Dagrun Engeset, Gun Åbacka og Marianne Skreden har hovedansvar for de tematiske områdene, som i tillegg til å fokusere på livsfaser omhandler metodeutvikling og viktige folkehelsearenaer som skole og barnehage.

Senteret har to rådgivende organer: et vitenskapelig råd bestående av ti nasjonale og internasjonale kapasiteter innenfor fagområdet, og et brukerråd med representanter for sentrale brukergrupper innenfor senterets tematikk. Senteret rapporterer til Institutt for ernæring og folkehelse, fakultetsledelsen og universitetsstyret.

Hvorfor er dette viktig nå?

Det er en stor internasjonal interesse for å satse på ernæring. Vi er godt inne i FNs tiår for tiltak på ernæring som varer fra 2016 – 2025. Mange av FNs bærekraftsmål er direkte eller indirekte knyttet til mat og ernæring, og forskningsfronten peker mot at ernæring i spesifikke livsfaser er viktig for neste generasjons helse. Toppforskningssenteret vil bidra med forskning i tråd med disse satsningene.

Vi er stolte over å ha fått status som toppforskningssenter ved UiA. Tildelingen innebærer finansiering i fem år med mulighet for videre finansiering i ytterligere tre år. Universitetet bidrar i tillegg med støtte til infrastruktur, kompetanseutvikling, oppfølging og støtte på en rekke områder. Samlet gir dette oss en enestående mulighet for å kunne bidra med relevant, god og nyttig forskning til beste for ernæringsfaget, studentene våre og samfunnet.

Den formelle åpningen av senteret blir i begynnelsen av september. Da samler vi mange av våre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, og satser på et spennende program for alle med interesse for senterets samfunnsoppdrag.