Konferansereferat:

Glimt fra International Sport + Exercise Nutrition Conference (ISENC) 2018

ISENC er kanskje årets høydepunkt for praktikere, forskere, studenter og andre engasjerte innen fagfeltet idrettsernæring. Som tidligere år ble konferansen også denne gangen arrangert i Newcastle siste uken før jul, men likhetstrekkene fra tidligere år stoppet ikke bare der. Undertegnede har deltatt henholdsvis tre og to ganger på rad, men denne gangen ble vi dessverre litt skuffet. Heldigvis var det også flere ting å glede seg over.

«Same procedure as last year?»

ISENC er strukturert rundt to hovedkategorier innen idrettsernæring; fysisk aktivitet og helse og prestasjonsoptimalisering. Det avholdes parallellforedrag, og det er tidvis meget vanskelig å velge. Temaene vi gledet oss mest til denne gangen var siste nytt på kosttilskuddsfronten, ketogene dietter og tilskudd, ernæringsstrategier for å redusere muskelstølhet etter trening, oppdatering på karbohydrat og koffein, samt mentol-tilskudd for utholdenhetsprestasjon. Bak mange spennende titler gjemte det seg imidlertid flere presentasjoner som hadde store likhetstrekk med det vi har hørt på ISENC tidligere år. I tillegg opplevde vi også at titlene på noen presentasjoner ikke svarte til forventningene med tanke på selve innholdet i foredragene. Eksempelvis skulle Louise Burke, leder av AIS – Australian Institute of Sports (tilsvarende norske Olympiatoppen), holde et foredrag med navnet «FAT, RED-S and LEA: where are we now?». I motsetning til en oppdatering på «hvor er vi nå», fikk publikum servert en gjennomgang av hvordan man har forsket på og resonnert omkring lav energitilgjengelighet gjennom de siste tiårene. Foredraget ble av mange i den norske delegasjonen oppfattet som så grunnleggende at det heller kunne passet som en fin innføring i temaet for de som ikke har kjennskap til dette temaet fra før, noe som ikke karakteriserer en gjennomsnittsdeltager på ISENC.

Oppdatering på karbohydrater og koffein

I kjent ISENC-stil var det flere klassiske idrettsernæringstema på programmet. Ett av dem var bruk av karbohydrater og/eller koffein for utholdenhetsprestasjon, presentert av en av de ledende forskerne innen dette emnet; Professor Asker Jeukendrup. Mer spesifikt omhandlet presentasjonen hvordan såkalt «mouth rinse» (å skylle munnen med karbohydratholdig væske) kan forbedre prestasjon. Dette kan være en relevant metode å benytte i situasjoner hvor man ønsker å trene med lav karbohydrattilgjengelighet (for eksempel for å femme økt oksidering av fett som energisubstrat), under fastende trening eller mot slutten av langvarige treningsøkter. I alle nevnte eksempler er tilgangen på muskelglykogen lav. Det interessante med «mouth rinse» er at det handler om nettopp å rense munnen, uten nødvendigvis å svelge drikken/karbohydratene. Mekanismen bak hvordan dette kan gi en prestasjonsfremmende effekt er at reseptorer i slimhinnen i munnen oppfatter karbohydratene og aktiverer økulær cortex eller hjernens belønningssenter.

De praktiske rådene var som følger:

  • 5 – 10 sekunder med rensing er tilstrekkelig

  • Protokollen kan benyttes hver 5 – 7 minutt

  • Man behøver ikke svelge drikken for å få effekt

  • 6 – 15 % karbohydratkonsentrasjon er optimal

  • «Mouth rinse» virker spesielt godt for aktivitet mellom 30 – 75 min

  • «Mouth rinse» virker antakelig dårligere etter å ha spist frokost

  • «Mouth rinse» virker antakelig dårligere under sterk varme

Ernæringsstrategier for muskelstølhet

Muskelstølhet er en kjent «bivirkning» av intensive og harde treningsøkter og konkurranser. Ifølge Stuart Galloway, som på årets konferanse holdt foredrag om muskelskade, stølhet og ernæringsstrategier, kan alvorlighetsgrad variere. Velkjente trekk er hovne muskler og redusert muskelkraft, hvor det har blitt rapportert mellom 15 – 60 % redusert muskelstyrke avhengig av intensitet.

Galloway trakk frem flere interessante ernæringsstrategier, blant annet inntak av melk og BCAA-tilskudd (20 gram/dag), som positivt for muskelstølhet. Kreatin har også gitt fordelaktig effekt på enkelte biomarkører for muskelstølhet. Det har blitt gjennomført spennende studier på ulike matvarer og komponenter i mat og effekt på endepunkter som både muskelstølhet- og kraft, opplevd smerte og inflammasjonsmarkører. Til nå har både fytokjemikalier, tart cherry (surkirsebær), rødbeter, vannmelon og granateple, omega 3 og gurkemeie vært under forskernes lupe. Flere av studiene har imidlertid en rekke svakheter når det gjelder studiedesign og overføringsverdi til aktive generelt og idrettsutøvere spesielt, men det vil være spennende å følge utvikling på dette relevante området innen idrettsernæring.

Høydepunkter fra ISENC 2018 – sett med norske øyne

På ISENC 2018 var den norske deltagerprosenten svært høy sammenliknet med tidligere år, med representanter fra både Olympiatoppen, næringsmiddelbransjen (BAMA og Faun Pharma), Sunn Idrett, Norges Fotballforbund og selvstendige innen ernærings-og treningsbransjen.

Gjennom konferansen fikk norsk forskning og temaet konsekvenser av lav energitilgjengelighet, mye positiv oppmerksomhet. Temaet dukket blant annet opp under en sesjon om ernæring for friidrettsutøvere, presentert av Dr. Trent Stellingwerff, der det ble gjort et poeng ut av at løpere har høy risiko for stressfrakturer når energitilgjengeligheten er lav, og under Louise Burke sin presentasjon om relativ energimangel i sport og konsekvenser av lav energitilgjengelighet.

Ekstra gledelig var det også at Kristin Jonvik, PhD fikk prisen «Young investigators award» for presentasjonen hun avholdt på konferansen, «Protein supplementation does not further augment physiological adaptations to prolonged endurance exercise training». Jonvik har tatt sin doktorgrad på prestasjonseffektene av rødbetjuice (nitrat) hos toppidrettsutøvere, i et samarbeidsprosjekt mellom HAN University of Applied Sciences, Maastricht University og den nederlandske olympiske komite NOC*NSF. I tillegg har hun utført denne treningsstudien hvor de så på effektene av proteintilskudd hos mosjonister som trente i 12 uker og med mål om å øke VO2max og sykkelprestasjon mest mulig. Treningsprogrammet var meget effektivt og mosjonistene hadde stor forbedring. Derimot var det ingen ekstra forbedring i VO2max og prestasjon hos de som fikk proteintilskudd i forhold til de som ikke fikk proteintilskudd. Kristin og forskningsgruppa konkluderte derfor at mosjonister som får i seg anbefalt mengde av protein i vanlig kost og som ikke trener mer enn 3 ganger i uka ikke trenger et proteintilskudd for å optimalisere treningseffekter og prestasjon i utholdenhetsidretter. Toppidrettsutøvere som trener mer og har kortere restitusjonstid kan derimot ha et høyere behov for protein. Ifølge Jonvik bør fremtidige studier se på effektene av proteintilskudd hos toppidrettsutøvere i utholdenhetsidretter, slik at også denne gruppen kan få anbefalinger omkring optimalt proteininntak.

Undertegnedes oppsummering

ISENC 2018 svarte i motsetning til i 2017 dessverre ikke helt til forventningene. Til tross for at nivået på presentasjonene jevnt over var svært bra, forventet vi en større grad av «nye» presentasjoner og problemstillinger – særlig fra de aller mest anerkjente forskere og praktikere som er et fast tilskudd på ISENC. Vi skulle ønske at arrangementskomiteen i samråd med forskerne enten kunne vektet temaene annerledes, og/eller få inn andre fagfolk med spesialkompetanse på andre temaer som også er interessante innen idrettsernæring. Det er fortsatt stort fokus på klassiske idretter som løping, sykling, fotball og kampsport, og det er på tide å rette søkelyset mot andre idrettsgrener slik som vinteridretter, andre former for ballsport og idretter der styrke- og kraftproduksjon er sentrale komponenter i å prestere og hvor ernæring for å fremme adaptasjoner og optimalisere prestasjon i konkurranse er like relevant som innen utholdenhetsidrett.

I år var antallet nordmenn som hadde tatt turen til Newcastle høyere enn i fjor, noe som er gledelig siden idrettsernæringsmiljøet i Norge er relativt lite. At vi år også hadde en norsk foredragsholder på programmet, Kristin Jonvik – som i tillegg stakk av med «Young investigators award» er stor stas for både fagmiljøet og fagfeltet i Norge. La oss håpe at idrettsnasjonen Norge med store ressurser, gode forskningsmiljøer og dyktige utøvere blir enda mer representert på slike konferanser i fremtiden! Og kanskje det er på tide å la nordmennene slippe til og at vi arrangerer ISENC selv? Forholdene ligger definitivt til rette for det.