Alternative fakta i ernæringskommunikasjon

Ringvirkningene av feilinformasjon i digitale medier kan ha store konsekvenser både for ernæringsforskning og folkehelse. Hvordan oppstår «alternative fakta», og hva er konsekvensene av utviklingen vi ser i dag?

Vi lever i en tid der informasjon kun er et tastetrykk unna. Vi har søkemotorer, nettaviser og sosiale medier som tilbyr oss artikler og annonser innenfor ethvert tema. 80 % av nordmenn mellom 16 og 79 år brukte sosiale medier i 2018 (1). Nordmenns favorittkanal er Facebook, og 70 % av kvinner og 60 % av menn er innom kanalen daglig (2). Deloittes medievaneundersøkelse i 2018 viste at hele 54 % oppga at de leser nyheter i sosiale medier daglig (3). Blant de yngre aldersgruppene fra 14 – 20 år var sosiale medier den viktigste nyhetskilden. Slikt kan det bli trøbbel av.

Informasjonssamfunnet åpner opp for mange muligheter innenfor helse- og ernæringskommunikasjon. Vi kan potensielt formidle mye ut til mange, både i vitenskapelig og populærvitenskapelig form. Vi kan diskutere via forum, grupper og kommentarfelt. Vi kan illustrere ved hjelp av bilder og video, og intervenere gjennom apper. Og det er til og med mulig å målrette og sende budskapet direkte til målgruppen. Hvem som helst kan i dag spre digital informasjon uten å måtte føle på redaktøransvaret man har i tradisjonelle medier. Dette er muligheter både på godt og vondt for folkehelsen.

«Post-truth era»

Dessverre finnes det mye av det som er motstykket til pedagogisk og evidensbasert ernæringskommunikasjon der ute; feilinformasjon. Du har kanskje hørt begreper som «alternative fakta», «fake news» / «falske nyheter», «junk science» og «post-truth». Disse begrepene (se faktaboks) fikk mye oppmerksomhet etter det amerikanske presidentvalget i 2016, og handler alle om publisering og spredning av informasjon som ikke er sann og som ikke kan dokumenteres (4 – 10).

I 2016 ble begrepet «post-truth» kåret til årets ord av Oxford Dictionaries (4). Adjektivet peker på omstendigheter der objektiv fakta har mindre innflytelse på opinionen enn det som appellerer til følelser eller personlig overbevisning. Det har blitt diskutert om vi nå lever i en tid som kan beskrives som en «post-truth era». For enkelhets skyld vil vi bruke begrepet «alternative fakta» som en samlebetegnelse i denne artikkelen.

Alternative fakta kan oppstå via alt fra det vi kan kalle «Dunning-Krüger»-induserte misforståelser, dårlig forskning eller tolkning av den (inkludert «kirsebærplukking» av forskning), til ren løgn og fabrikkering av historier eller forskning til egen inntekt.

Eksemplene er mange, og noen er mer kjente enn andre. Den amerikanske skuespillerinnen Gwyneth Paltrow er et eksempel (5). Tross massiv kritikk promoterer Paltrow en lang rekke psuedovitenskapelige påstander innenfor ernæring, på sitt nettsted «Goop» og de tilhørende sosiale kanalene (992 000 følgere på Instagram og 504 000 følgere på Facebook). Nettstedet har en tilhørende nettbutikk der det selges kosttilskudd av ymse karakter (6). Goop promoterer blant annet «detox» (kurer som skal hjelpe kroppen å skille ut slaggstoffer) og «moon dust» (et pulver med «adaptogene superurter og supersopper som hjelper å motvirke negative effekter av stress, og nærer kroppen, skjønnheten og bevisstheten fra innsiden og ut»). Paradoksalt nok har Goop vokst seg større og sterkere i takt med økt kritikk og omtale, og er et klassisk eksempel på hvordan alternative fakta kombinert med veldrevet digital markedsføring har ekstremt god grobunn i dagens samfunn.

Også her til lands har vi sett businessorienterte personer gjøre suksess med uvitenskapelige påstander. Lege Berit Nordstrand har markert seg med blant annet bøker, TV-program, blogg og egne matvareprodukter, noe som i utgangspunktet er helt greit. Hun deler mange gode kostråd, herunder å anbefale et mest mulig plantebasert kosthold. Problemet oppstår imidlertid i det hun introduserer argumentasjonsrekker bak enkelte av rådene som er egnet til å fremme misforståelser. Nordstrand har for eksempel gjentatte ganger fremmet råd om å bytte bordsalt med maldonsalt og himalayasalt, samt å bytte sukker med blant annet honning og kokosblomstsukker. Å vie oppmerksomhet til slike råd og legge de frem som betydningsfulle, bidrar til at folk bruker energi på kostendringer som i praksis er av ubetydelig verdi; mikronæringsforskjellene mellom alternativene er så små at for at de skal ha betydning, må inntaket være svært høyt, hvilket ikke er sunt hverken hva gjelder salt eller sukkerholdige alternativer til vanlig sukker. Dermed er slike råd i praksis bare «støy» og alternative fakta vi gjerne kunne vært foruten, da det er langt viktigere ernæringsmessige grep befolkningen med fordel kan gjøre for å leve sunnere. Alternative fakta sprer seg ikke bare gjennom enkeltstående bloggere, selvutnevnte eksperter og kjendiser, men også gjennom «dokumentarer». Strømmetjenesten Netflix er et eksempel på en aktør som har tillatt særdeles kritikkverdige «dokumentarer» å nå ut til sine millioner seere. Disse dokumentarene er i realiteten rene propagandafilmer med noen få utvalgte gode poeng fullspekket med skremselspropaganda og løgner. «What the health» er en av disse – en film som blant annet sier at det å spise ett egg reduserer levetiden like mye som å røyke fem sigaretter, at ost er koagulert «ku-puss», og ellers gjennom hele dokumentaren fremstiller en rekke påstander som i beste fall er upresise, og i verste fall direkte feil. Filmen har, ikke overraskende, møtt sterk kritikk og har vitenskapelig blitt plukket fra hverandre (7). Dessverre er det imidlertid svært mange lekfolk der ute som svelger budskapene som serveres rått, og det er ikke uvanlig å se at nettopp denne filmen blir brukt som et argument i diskusjoner omkring kosthold i sosiale medier.

Alternative fakta spres raskere enn sann fakta

Så hvordan kan det ha seg at alternative fakta har klart å få en så markert plass i dagens samfunn? En studie publisert i Science i 2018 undersøkte spredning av over 100 000 sanne og falske nyheter på den sosiale plattformen Twitter (8). Studien viste at falske nyheter og alternative fakta ble spredd langt bredere, lengre, raskere og dypere enn sann informasjon. Dette gjaldt alle kategorier av informasjon, inkludert vitenskap. Alternative fakta oppnådde en høyere «viralitet» enn sann informasjon, det vil si at den brede spredningen først og fremst skjedde gjennom delinger mellom venner på sosiale medier. Sann informasjon brukte seks ganger så lang tid som falsk informasjon på å nå 1500 personer. Forskerne diskuterer at en av årsakene til dette kan være at falske nyheter og alternative fakta er av mer ny karakter, og personer gjerne deler nyere informasjon fremfor etablerte sannheter.

Mange diskusjoner foregår i det vi kaller ekkokamre. Et ekkokammer kan defineres som en metafor for en situasjon der man kun hører meninger av en viss type, meninger som stemmer overens med egen oppfatning (9). De fleste av oss er nok en del av et eller flere ekkokamre. Det kan for eksempel være medlemmene rundt middagsbordet hjemme, kollokviegrupper, arbeidsgrupper eller større grupper og organisasjoner, der medlemmene i stor grad deler den samme oppfatningen som deg rundt et tema. Satt på spissen: idéene som deles i et ekkokammer har egentlig ingen annen funksjon enn å bekrefte (være et ekko) og forsterke hverandre (10).

Sosiale medier slik som Facebook gjør det enkelt for ekkokamre å blomstre, for eksempel via lukkede grupper. Det er derfor kanskje ikke overraskende at slike ekkokamre har blitt antatt å være selve gnisten som starter spredning av falske nyheter som ild i tørt gress (11). Det er selvsagt helt betimelig at både små og store grupper som deler samme synspunkter i en sak skal få lov til å diskutere dette i fellesskap, men når påstandene ikke er basert på sann informasjon, men snarere alternative fakta, oppstår problemer. Slike grupper vil potensielt stadig kunne rekruttere nye medlemmer uten at sann informasjon slipper til. Faren ved ekkokamre og informasjonshavet som finnes på internett er at dette i stor grad legger til rette for såkalt bekreftelsesbias («confirmation bias»); man finner eller produserer informasjon som står til ens personlige oppfatninger (10). På bakgrunn av dette identifiserte World Economic Forum allerede i 2013 digital feilinformasjon som en av de største truslene mot samfunnet vårt (12).

En trussel for forskning og folkehelse

De potensielle konsekvensene av spredning av alternative fakta er mange og alvorlige. Innenfor ernæring og helse står alternative fakta i en særstilling, ettersom det i ytterste konsekvens kan handle om liv og død. Videre følger det vi mener er de viktigste konsekvensene av alternativ fakta innenfor ernæringsfaget.

Direkte eller indirekte konsekvenser for helse og livskvalitet

Det er kanskje åpenbart, men feilaktige påstander og råd innenfor ernæring kan påvirke helse og livskvalitet negativt. Det finnes flere eksempler på dette. «Dr. Alkaline» (Robert O. Young) er en av mange sterke stemmer med stor rekkevidde som har hatt en direkte negativ innflytelse på en rekke individer (13). Han er alternativ behandler og kvakksalver og uten formell medisinsk utdanning, som påstår å kunne kurere blant annet kreft, type 1-diabetes og flere andre alvorlige sykdommer ved å korrigere pH-verdien i blodet (13). Han har skrevet bøker om pH-dietter og at feil pH i blodet er hovedårsak til all sykdom hos mennesket – en grunnløs påstand. I forlengelse av dette driver han salg av kosttilskudd, blant annet gjennom MLM (Multi level marketing) (14), og er kjent for å promotere pseudovitenskapelige teorier til massene, blant annet gjennom sosiale medier. I 2014 ble han pågrepet og siktet for kvakksalveri for å ha gitt råd til kreftsyke om å droppe behandling og påstå at han kunne gjøre dem friske ved å regulere pH. Man skulle tro at et slikt eksempel hører sjeldenhetene til og var enestående, men dessverre er det mange som Young. Joseph Mercola er en annen uttalt vaksinemotstander og kvakksalver som promoterer ernæringspåstander stikk i strid med alle globale ernæringsråd. Han har 1,9 millioner unike lesere hver måned på sin nettside. Mercola hevder skråsikkert (og uten å vise hva han baserer argumentene på) at man må spise minst 50 – 75 E % fett for å leve sunt, og at globale kostråd er direkte årsak til sykdom, en påstand som faller på stengrunn (15).

Videre kan man tenke seg at det nok finnes mange der ute som sitter slukøret igjen etter endt juicekur, «detox» eller «byttetriks» uten å hverken ha gått ned nevneverdig i vekt, fått mer energi eller glattere hud. Slike råd er ikke nødvendigvis ekstreme eller direkte farlige, men er like fullt dårlige råd som ikke bygger på vitenskap. Dette kan ha konsekvenser for personene som velger å følge dem; de kan bli skuffet over uteblitt resultat og kanskje klandre seg selv, eller de kan miste motivasjonen og troen på at kostholdsendringer kan gi vektnedgang eller bedre helse. Ikke minst kan det ha økonomiske konsekvenser – man kan følge dyre råd som ikke virker.

Svekket tillit til fakta og ekspertise

Parallelt med den økende forekomsten av alternative fakta innenfor ernæring, er oppfattelsen blant mange forskere at offentlig tillit til ernæringsvitenskap er truet og på vei nedover (16). Dette inntrykket står i kontrast til forskning som viser at offentlig tillit til vitenskap som en bred aktivitet har vært tilsynelatende stabil i nesten 50 år, og fortsatt er sterk i dag (17). Det er imidlertid observert at redusert tillit til forskning er mer fremtredende innenfor temaer og fagfelt som representerer et segment innen en gitt vitenskap (16). Videre er det sannsynlig at vi er vitne til redusert offentlig tillit til ekspertise generelt, fremfor forskning spesifikt (18). Innen ernæring oppstår redusert tillit til faktakunnskap spesielt når nye, uventede resultater utfordrer tidligere «etablerte sannheter» om effekten av å spisematvarer (eller de spesifikke næringsstoffene de inneholder). Konkrete eksempler er blant annet endringer i de antatte helseeffektene av å drikke kaffe eller å spise egg (16). På grunn av menneskers tilknytning og interesse for mat forsterkes disse kreftene.

Tap av offentlig tillit til forskning er sannsynligvis en konsekvens av flere faktorer: den voksende kompleksiteten til moderne vitenskap; dens iboende foreløpige, kontinuerlige og repeterende natur; oppfatningen om at «eksperter» kontinuerlig endrer vurderinger av tilgjengelig evidens; gjentatte feil i å opprettholde faglige standarder; og den voksende polariseringen av sosiale og politiske sektorer der vitenskapen spiller en fremtredende rolle, og hvor det er sterkt engasjement fra befolkningen (for eksempel GMO, klimaendringer og vaksinering) (16). Kombinerer vi dette med en stadig større mengde informasjon fra ufaglærte personer, blant annet bloggere med hundretusenvis av lesere, er det ikke vanskelig å forstå at det ikke er lett å skille ut «signalet fra støyen» for majoriteten av befolkningen. På denne måten vil spredning av alternativ fakta og svekket tillit til forskning fungere som en ond sirkel.

Påvirkning av menneskets autonomi

Det er knyttet store etiske problemstillinger til det å få folk til å tro at de lever i en verden som er annerledes enn det den egentlig er. Publisering av feilinformasjon er i bunn og grunn vranglære. Dette kan, slik vi diskuterer over, ha alvorlige konsekvenser for den enkelte, og er i lys av konsekvensetikk dermed uetisk (19). Men det å fortelle en løgn i seg selv, kan også vurderes som umoralsk, ifølge den tyske filosofen Immanuel Kant (20). En av grunnene til dette er at løgn kan påvirke menneskets autonomi, evnen til å ta egne valg. På grunn av alternative fakta kan folk gjøre valg de normalt ikke ville tatt, fordi grunnlaget for valgene ikke er basert på den sanne informasjonen man trodde det var. Når valg basert på informasjon i denne sammenhengen i ytterste konsekvens fører til en endret helseatferd i negativ retning, mener vi det er sterkt uetisk å publisere alternative fakta.

Hvem har skylden – og hvem skal ta ansvaret for å rydde opp?

I forbindelse med spredning av feilinformasjon er det fristende å legge skyld på bloggere, ufaglærte og media. Dette gjør vi fagfolk også; vi etterlyser bedre kildekritikk, mer bruk av fagpersoner og mindre bruk av ufaglærte i saker som omhandler ernæring. Men retter vi pekefingeren rett sted? Kanskje er budbringerne av feilinformasjon bare et symptom på et større problem, og kanskje er det behov for en form for selvransakelse også i fagmiljøene – for årsakene til alternative fakta stikker antakelig betydelig dypere enn hva som fremkommer på overflaten, og hva vi til nå har diskutert.

I en ny artikkel fra Garza og kolleger (16) kalt «Best practices in nutrition science to earn and keep the public’s trust» understrekes det at problemene først og fremst må løses innenfra. For det er slettes ikke utenkelig at flere kontroverser og betente diskusjoner innenfor ernæring i media har utspring fra fagmiljøene selv. Når forskere for eksempel offentlig diskuterer og uttrykker uenighet med hverandre, kan lesere sitte igjen med et inntrykk av at ekspertene som helhet er fullstendig splittet omkring et gitt tema. Realiteten kan være at fagpersoner som helhet er veldig enige i hvor evidensen peker, mens noen enkeltstemmer som roper høyt gjør sitt beste for å etterlate et annet inntrykk. Et aktuelt eksempel på dette er debatten om helseutfall av mettet fett, der det ble mange kontroverser i etterkant av en artikkel publisert i Dagens næringsliv (DN) (21) hvor ernæringsprofessor Kjetil Retterstøl advarte friske personer mot lavkarbo. I etterkant dukket flere motsvar opp, også fra fagpersoner. Retterstøl svarte følgende på kritikken i en oppfølgingssak i DN (22): «Dessverre vil lesere av DN kunne oppfatte dette som at det pågår en seriøs faglig diskusjon mellom eksperter innen det medisinske miljø. Det gjør det ikke, men i alle fag er det noen som har helt spesielle og avvikende synspunkter».

Slike diskusjoner, der divergerende budskap relatert til ernæring og helseutfall slås opp mot hverandre, kan tenkes å både skape forvirring hos forbrukere, og øke mistillit til ernæringsforskere. Begge deler er tilbakeslag som kan lede til at forbrukere avfeier sanne ernæringsråd og videre får redusert vilje til å endre ernæringsatferd (23,24).

Det er tidligere diskutert av Thomas Olsen og Vegard Lysne i Norsk tidsskrift for ernæring nr. 3/2015 at det skapes «falsk balanse» der lekfolk med subjektive oppfatninger sidestilles med fagpersoner i ernæringsdebatten (25). På denne måten blir forbruker ytterligere forvirret, samtidig som pseudovitenskapelige påstander legetimieres. Forfatterne trekker også frem at med ytringsfrihet følger et ytringsansvar, og at fagpersoner har en ytringsplikt.

Vi må bli flinkere til å kommunisere

Med bakgrunn i den enorme mengden feilinformasjon som spres og promoteres, legges det unektelig et stort press på forskningsformidling og evidensbasert ernæringskommunikasjon; hvordan informasjon er presentert påvirker tillit, myndiggjøring og forbrukervalg. Garza og kolleger gjør et poeng av at fagpersoner i mange sammenhenger dessverre bruker sin kommunikasjonsinnsats til å korrigere feilinformasjon uten å ta hensyn til faktorene som i utgangspunktet førte til offentlig aksept av feilinformasjonen (26), og sjelden forstår at publikum stoler mer på informasjon fra de som oppleves som vennlige og autentiske og ikke nødvendigvis alltid den mest informerte (27). Strategier for å effektivt kommunisere korrekt ernæringsinformasjon er publisert av The Nutrition and Dietetics Academy og kan anbefales for videre lesing (28).

For det er ting vi som fagpersoner kan gjøre for å bidra til at evidensbasert, gjennomarbeidet og god ernæringskommunikasjon blir spredd. Og det er ting vi kan gjøre for at alternative fakta innenfor ernæring blir avslørt som nettopp det det er; feilinformasjon. Du trenger ikke nødvendigvis bli en nettkriger over natta, det finnes flere ulike posisjoner du kan innta i motstandskampen. Vi sitter ikke på alle svarene, men vil avslutningsvis gi 3 tips til hvordan fagpersoner innen ernæring og helse kan bidra til at det er den forskningsbaserte informasjonen som vinner frem:

1. Del av kunnskapen din

Populærvitenskapelig forskningsformidling bidrar ikke bare til å spre kunnskap, men reduserer også distansen mellom lekfolk, forskning og forskere. Artikkel- og kronikkskriving, undervisning eller bare det å snakke med en venn der man på en enkel og pedagogisk måte forklarer forskning, bidrar til å få frem sann informasjon som ellers kanskje ville druknet i sin egen kompleksitet og vanskelige faguttrykk. Skriv om din egen forskning, andres forskning, eller bare del av kunnskapen du har innenfor et fagfelt. Bruk gjerne de samme kanalene som der du observerer alternativ fakta. Noen ganger holder det lenge med en liten post i sosiale medier fremfor en lang kronikk.

2. Vis engasjement

Lik, kommenter og del. Engasjement på poster i sosiale medier gjør at disse postene spres raskere og bredere. En tommel opp kan ha mye å si. Kom deg ut av ekkokammeret ditt, og følg med på hva som finnes av ernæringskommunikasjon der ute. Er du uenig i en påstand, prøv å gi en saklig tilbakemelding. Tips gjerne også kollegaer om slike poster dersom du ønsker å diskutere innholdet.

3. Fremsnakk

Heldigvis finnes det også mange gode formidlere der ute, som kommuniserer god og evidensbasert ernæringsinformasjon. Kommer du over slike personer, nettsteder eller enkeltposter, ikke nøl med å dele eller fremsnakke. Det at du som fagperson anerkjenner gode formidlere kan føre til at disse får et ekstra løft hva gjelder troverdighet, i tillegg til at budskapet spres til enda flere.

Interessekonflikter:

Vi erklærer at vi ikke har noen interessekonflikter

Alternative fakta = oppstod opprinnelig i forbindelse med presidentvalget i USA i 2016, da Donald Trumps rådgiver Kellyanne Conway avfeide beskyldninger om løgn med at påstandene var «alternative fakta». Begrepet ble raskt adoptert av populærkulturen og brukes som et synonym til feilinformasjon. (4)

Fake news / falske nyheter = falske historier presentert som nyheter, ofte for politisk vinning, spredd via internett eller andre medium (5)

Feilinformasjon = informasjon som gir mening og ser ut som informasjon, men som ikke bygger på fakta og ikke har rot i virkeligheten (6)

Junk science = ikke-evidensbaserte teorier presentert som vitenskap (7)

Post truth = beskriver omstendigheter der objektive fakta har mindre påvirkning på opinionen enn det som appellerer til følelser eller personlig overbevisning (8)

Dunning-Kruger-effekten = kognitiv bias beskrevet av forskerne Justin Kruger og David Dunning i 1999. Personer som er inkompetente på et gitt sosialt eller kulturelt område har en sterk tendens til å overestimere egne ferdigheter og kunnskap innenfor dette området, de mangler kompetanse til å se sin egen inkompetanse (9)

Kirsebærplukke (forskning) = velge ut fakta som støtter egen hypotese best (10)

Referanser

  1. Statistisk sentralbyrå. Bruk av IKT i husholdningene. SSB.no. 20.08.18 [Hentet 02.02.] Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/statistikker/ikthus.

  2. Ipsos. SoMe-tracker Q4’18. Ipsos.com. 18.01.2019 [Hentet 02.02.19]. Tilgjengelig fra: https://www.ipsos.com/nb-no/ipsos-some-tracker-q418.

  3. Deloitte. Medievaneundersøkelsen 2018. Deloitte.com. 2018. [Hentet 02.02.19]. Til-gjengelig fra: https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology-media-and-telecommunications/articles/medievanerundersokelsen-2018.html.

  4. Oxford Dictionaries. Word of the Year is… Oxforddictionaries.com [Hentet 03.02.19]. Tilgjengelig fra: https://en.oxforddictionaries.com/word-of-the-year/word-of-the-year-2016.

  5. Gorski D. Gwyneth Paltrow and Goop: Another triumph of celebrity pseudoscience and quackery. Science-based medicine. 24.07.2017 [hentet 11.02.2019]. Tilgjengelig fra: https://sciencebasedmedicine.org/gwyneth-paltrow-and-goop-another-triumph-of-celebrity-pseudoscience-and-quackery/.

  6. Goop shop. [hentet 11.02.2019]. Tilgjengelig fra: https://shop.goop.com/shop.

  7. Hall H. What the Health: A Movie with an Agenda. Science-based Medicine. 11.07.2017 [hentet 11.02.2019]. Tilgjengelig fra: https://sciencebasedmedicine.org/what-the-health-a-movie-with-an-agenda/.

  8. Vosoughi S, Roy D, Aral S. The spread of true and false news online. Science. 2018; 359(6380):1146 – 1151.

  9. Oxford Dictionaries. Echo chamber. Oxforddictionaries.com. [Hentet 08.02.19]. Tilgjengelig fra: https://en.oxforddictionaries.com/definition/echo_chamber.

  10. World Economic Forum. How does misinformation spread online? Weforum.org. 14.01.16 (Hentet 08.02.19) Tilgjengelig fra: https://www.weforum.org/agenda/2016/01/q-a-walter-quattrociocchi-digital-wildfires/.

  11. Törnberg P. Echo chamber and viral misinformation: Modeling fake news as complex contagion. PLoS One. 2018; 13(9):e0203958.

  12. World Economic Forum, Howell, L. Digital wildfires in a hyperconnected world. WEF Report 2013. Weforumg.org. (Hentet 10.02.19) Tilgjengelig fra: re-ports.weforum.org/global-risks-2013/risk-case-1/digital-wildfires-in-a- hyperconnected-world.

  13. Gorski D. pH Miracle Living «Dr.» Robert O. Young is finally arrested, but will it stop him? Science-based Medicine. 27.01.2014 [hentet 11.02.2019]. Tilgjengelig fra: https://sciencebasedmedicine.org/ph-miracle-living-dr-robert-o-young-finally-arrested-but-will-it-stop-him/.

  14. Norum M, Gjøsund SE. MLM-salg basert på falske premisser. Norsk tidsskrift for ernæring. 2018;(3).

  15. Bass K. The data do not support the idea that the low-fat dietary guidelines caused the obesity epidemic. Please, let’s kill this myth and move forward. Patreon. 22.09.2018 [hentet 11.02.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.patreon.com/posts/21565705.

  16. Garza C, Stover PJ, Ohlhorst SD, Field MS, Steinbrook R, Rowe S, et al. Best prac-tices in nutrition science to earn and keep the public’s trust. Am J Clin Nutr. 2019 Jan 1;109(1):225–43.

  17. Funk C, Kennedy, B. Public confidence in scientists has remained stable for decades. Pew Research Center. 06.04.2017 [hentet 11.02.2019]. Tilgjengelig fra: www.pewresearch.org/fact-tank/2017/04/06/public-confidence-in-scientists-has-remained-stable-for-decades/.

  18. Nichols T. How America lost faith in expertise and why that’s a giant problem. For-eign Aff. 2017;96(2):60–73.

  19. Sagdahl, Mathias. Konsekvensetikk. Store norske leksikon. 12.06.18 (Hentet 09.02.19) Tilgjengelig fra: https://snl.no/konsekvensetikk.

  20. Svendsen, Lars Fredrik Händler. Immanuel Kant. Store norske leksikon. 26.12.18. [Hentet 10.02.19]. Tilgjengelig fra: https://snl.no/Immanuel_Kant.

  21. Lingjæde ES. Professor advarer friske folk mot lavkarbodiett. Dagens Næringsliv. 09.11.2019 [hentet 11.02.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.dn.no/trening/professor-advarer-friske-folk-mot-lavkarbodiett/2 – 1 – 467717.

  22. Retterstøl K. Alvorlig feilinformasjon om kosthold. Dagens Næringsliv. 27.11.2018 [hentet 11.02.2019]. Tilgjengelig fra: https://www.dn.no/innlegg/kolesterol/medisin/helse/alvorlig-feilinformasjon-om-kosthold/2 – 1 – 485257.

  23. Lee C-J, Nagler RH, Wang N. Source-specific Exposure to Contradictory Nutrition Information: Documenting Prevalence and Effects on Adverse Cognitive and Behavioral Outcomes. Health Commun. 2018;33(4):453–61.

  24. Nagler RH. Adverse outcomes associated with media exposure to contradictory nutri-tion messages. J Health Commun. 2014;19(1):24–40.

  25. Olsen T, Lysne V. Meningsartikkel – Ta faget tilbake. Norsk tidsskrift for ernæring. 2015;(3):40 – 42.

  26. Dudo A, Besley JC. Scientists’ prioritization of communication objectives for public engagement. PLoS One . 2016;11(2):e0148867.

  27. Fiske ST, Dupree C. Gaining trust as well as respect in communicating to motivated audiences about science topics. Proc Natl Acad Sci U S A . 2014;111 Suppl 4:13593–7.

  28. Ayoob K-T, Duyff RL, Quagliani D, American Dietetic Association. Position of the American Dietetic Association: food and nutrition misinformation. J Am Diet Assoc. 2002 Feb;102(2):260–6.