Tilsvar til: Mat er løsningen

Hvor er den vitenskapelige nysgjerrigheten?

I likhet med resten av fagmiljøet leser vi EAT-Lancet kommisjonen (1) med stor faglig interesse. Det var imidlertid uventet å lese Norsk tidsskrift for ernæring sitt referat fra lanseringen av arbeidet (2). I Norges vitenskapelige ernæringstidsskrift hadde vi forventet at omtalen av et arbeid, som har mål om å gi vitenskapelige råd om kosthold for optimal helse for alle over 2 år, var mer nyansert. Derfor ønsker vi her å komme med noen betraktninger utfra et ernæringsfaglig perspektiv.

Les artikkelen som dette er tilsvar til: Mat er løsningen 

Hva er egentlig metoden bak EAT-Lancet kommisjonens diett?

«I rapporten har forskere klart å sammenstille forskning innen helse, miljø og ernæring til et konkret, anbefalt kosthold», skriver NTFE.

For å finne svaret på hvilket kosthold man bør ha, beskriver forskergruppen at de kun har tatt utgangspunkt i ernærings- og helseperspektivet basert på best tilgjengelig vitenskapelig evidens (1). Etter å ha fastsatt den sunneste dietten, undersøkte kommisjonen om dietten også er innenfor planetens tålegrenser.

Ser man nærmere på metode og konklusjoner, er det uklart hvordan kommisjonen egentlig har gått frem. Har de sammenstilt forskningen på en systematisk måte, og i så fall hvordan? Det gis ingen beskrivelse av metoden for å finne frem til best tilgjengelig evidens. Ei heller beskrivelse av kriteriene for inklusjon/eksklusjon av studier i arbeidet med å definere hva som er et sunt kosthold. Videre redegjøres det ikke for hvordan forskerne har kommet fram til de konkrete tallfestede anbefalingene for inntaksnivå av ulike matvaregrupper. Disse leddene i forskningsprosessen fremkommer heller ikke i kommisjonens vedlegg (3).

Mangel på utfyllende beskrivelse av metoden, gjør det umulig å vurdere og etterprøve resultatene. Dette er viktig for vurdering av diettens validitet, og blir spesielt interessant ettersom kommisjonen konkluderer med en diett som på flere områder avviker betydelig fra andre vitenskapelige kostråd verden over.

Likhet mellom EAT-Lancet dietten og norske kostråd?

I referatet til NTFE konkluderes det med at «Planet-helse kostholdet ligner også på de nasjonale kostrådene. […] de største kvantitative forskjellene [er] at det anbefales vesentlig mer fullkorn og nøtter, og mindre sukker, rødt- og hvitt kjøtt, meieriprodukter og fisk i planet-helse kostholdet.» Vi er enige om én likhet; begge anbefaler et kosthold som hovedsakelig er plantebasert. Vi oppfatter derimot ulikhetene mellom rådene som større enn likhetene. Som NTFE skriver, er det vesentlige kvantitative forskjeller ved anbefalingene til seks matvaregrupper. I tillegg vil vi si dette også gjelder belgvekster. Dersom man tar kjøtt som eksempel: Det norske kostrådet om rødt kjøtt er at man kan spise inntil 71 g spiseklar vare per dag, som er angitt å tilsvare 107 g rå vare (4). EAT-Lancet dietten anbefaler 0 – 28 g rødt kjøtt per dag, og sier dermed at optimalt inntak kan være null. Norske kostråd har slått fast at et inntak av rødt kjøtt som er 2,5 – 4 ganger (hhv spiseklar og rå vare) så høyt som det EAT-Lancet kommisjonen konkluderer, er uproblematisk ut i fra helsehensyn. I likhet med andre land har ikke norske helsemyndigheter funnet grunnlag for å angi maksanbefalinger for inntak av hvitt kjøtt utfra et helseperspektiv. Kommisjonen anbefaler 0 – 58 g hvitt kjøtt. I EAT-Lancet dietten oppgis det ikke om mengdeanbefalingene for kjøtt gjelder rå eller spiseklar vare.

Videre gir EAT-Lancet dietten rom for å kutte ut alle matvaregrupper bortsett fra frukt, grønnsaker og umettede oljer («unsaturated oils»), ved at minste anbefalte mengde for inntak av samtlige matvaregrupper er null. Hvilke konsekvenser kan en slik diett ha over tid? I motsetning anbefaler norske kostråd å inkludere en gitt mengde fisk og meieriprodukter. Dette blant annet for å sikre tilstrekkelig inntak av flere vitaminer og mineraler i befolkningen. Om rødt kjøtt står det i kunnskapsgrunnlaget for norske kostråd at «Det er viktig å legge merke til at anbefalingen om rødt kjøtt ikke er at inntaket skal være så lavt som mulig, men at inntaket ikke bør overstige 500 gram spiseferdig kjøtt per uke.» Det står også at inntak av kjøtt kan være viktig for å opprettholde god jernstatus. Kommisjonen foretrekker imidlertid heller at man tar kosttilskudd.

Et annet interessant aspekt er diettens maksanbefaling for sukker, som er høyere enn for rødt kjøtt og egg. Dette stiller vi oss undrende til i all den tid dietten er oppgitt å være satt utelukkende for optimal helse. Sukker har, i motsetning til rødt kjøtt og egg, ingen ernæringsmessig verdi. I den sammenheng er det også interessant at kommisjonen legger seg på maksnivået for inntak av sukker i sin presentasjon av dietten

De norske kostrådene har, som EAT-Lancet dietten, mål om å fremme helse og forebygge ikke-smittsomme sykdommer i befolkningen. Norske kostråd bygger på en vitenskapelig, systematisk gjennomgang og oppsummering av tilgjengelig forskning, med åpenhet om hva som ligger til grunn for rådene. Seksten andre nasjoner og fire internasjonale anerkjente helsefaglige organisasjoner har kostråd utarbeidet med lignende metode og som er i tråd med de norske rådene (5). Vi stiller oss undrende til hvordan EAT-Lancet kommisjonen kommer frem til kvantitative kostråd som på flere områder avviker stort fra hvordan andre forskningsgrupper har tolket mengden av forskning på området. 

Etterprøvbarhet og transparens

Vi mener ikke at EAT-Lancet dietten ikke kan være sunn. Men er dette den beste dietten for alle, slik kommisjonen foreslår? Dietten virker dessuten urimelig restriktiv på flere områder sett ut fra eksisterende forskning.

Ved publisering av arbeid i vitenskapelige tidsskrifter er det vanlig praksis, ja, også krav om, transparens når det gjelder metodevalg og fremgangsmåte. Det samme gjelder hvilke kriterier som er satt for utvalg av litteratur i kunnskapsoppsummeringer. Etterprøvbarhet ligger i vitenskapens natur og er et fundamentalt prinsipp for å vurdere forskningens validitet. Nødvendig informasjon om dette er ikke tilgjengelig i EAT-Lancet kommisjonen eller tilhørende vedlegg.

Vi synes ernæringsfaglige miljøer og NTFE bør fremvise kritisk tenkning og vitenskapelig nysgjerrighet til grunnlaget for nytt arbeid som fremlegges på kostholdsområdet – selv når «37 verdensledende forskere» og EAT-bevegelsen står bak.

Referanser

  1. Willett W, Rockström J, Loken B et al. Food in the Anthropocene: the EAT-Lancet Commission on healthy diets from sustainable food systems. Lancet. 2019

  2. NTFE. Mat er løsningen! Referat fra lanseringen av EAT-Lancet Commission on Food, Planet and Health. Lest 8. mars 2019 på www.ntfe.no

  3. Willett W, Rockström J, Loken B. Supplementary Appendix. Lancet. 2019.

  4. Helsedirektoratet (2011). Kostråd fra Helsedirektoratet.

  5. Nasjonalt råd for ernæring (2011). Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer.