Kjære leser

Det nye året er i emning, og med det følger de sedvanlige lovnadene om forbedring som man proklamerer ovenfor både seg selv og andre. For mange innebærer dette endringer i livsstil og direkte eller indirekte endringer i matinntaket. Kanskje ønsker man å gå ned i vekt, eller kanskje ønsker man å spise mer bærekraftig. I alle tilfeller vil informasjonen og kunnskapen man besitter påvirke hvilke valg man tar, og den informasjonen er det ideelt sett oss, ernæringsfaglig utdannede som skal gi. Dette var tema for en artikkel som nylig ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition. Artikkelen tok for seg hvordan vi formidler informasjon og hvordan befolkningen tar den til seg. For det er vel ingen hemmelighet at i den generelle befolkningen, der er det komplett forvirring som råder.

Selv liker vi som fagmiljø å legge brorparten av skylden for den forvirringen på mediene og andre. Vi fnyser gjerne av og hevder at journalister og influensere ikke bør skrive saker om forskning de ikke forstår eller har forutsetninger for å tolke. Men i denne påstanden finnes også en ubehagelig sannhet som beskriver hvor utilstrekkelig vi er når det kommer til å formidle riktig informasjon på en god måte. I nevnte artikkel gjennomgår Cutberto Garza og medarbeidere litteratur som beskriver en sviktende tillit til forskere og fagpersoner innen ernæringsfeltet. Videre er de nokså nådeløse i sine karakteristikker av hvordan fagfolk fremstår offentlig. De siterer arbeid som dokumenterer at forskere ivrer etter å påpeke feil fremfor å vurdere faktorer som ledet til aksept for misforståelsen i utgangspunktet. Videre skriver de at forskere utviser liten eller ingen forståelse for at befolkningen som helhet tenderer mot å stole på informasjon fra vennlige og genuine aktører, og ikke nødvendigvis fra dem som er best informert. Avslutningsvis legger de frem seks anbefalinger for å tilegne seg og beholde tillit hos den generelle befolkningen, inkludert bedre kommunikasjon mellom fagpersoner, fagforeninger og media.

Teksten til Garza og medarbeidere legger til rette for en viss selvransakelse, som jeg også håper fagmiljøet i Norge også tar innover seg, NTFE inkludert. Vi ønsker – i tillegg til å presentere nytt og relevant stoff for det norske ernæringsmiljøet – å nå ut til den generelle befolkningen med god og riktig informasjon formidlet på en ordentlig og transparent måte. Forhåpentligvis er dette noe vi kan jobbe mot å bli enda bedre på i 2019. Som et eksempel på gode og informative artikler ønsker jeg i dette nummeret å trekke frem en av våre vitenskapelige artikler. Marit Waaseth og hennes medarbeidere ved Norges Arktiske Universitet beskriver trender rundt kosttilskuddsbruk blant norske kvinner, et tema som i stor grad påvirkes av hvor gode kunnskaper den allmenne befolkningen har om kosthold og tilskudd. Videre tar Thea Myklebust-Hansen og Martin Norum for seg nettopp problemstillingene jeg har belyst i denne lederen i nettutgaven av dette nummeret.

God lesing!