Food-EPI i Norge – evaluering av myndighetenes innsats for å fremme sunne matomgivelser og forebygge overvekt, fedme og NCDs

Fra Venstre: Anne Lene Løvhaug er vitenskapelig assistent for Food-EPI ved OsloMet, Gun Roos er forsker II ved SIFO og leder av OsloMet FNP-gruppen som er tilknyttet to delprosjekter i PEN-prosjektet og Liv Elin Torheim er professor i samfunnsernæring ved OsloMet og leder av delprosjektet Food-EPI.

I 2019 og 2020 gjennomfører forskere ved OsloMet prosjektet Food-EPI i Norge som en del av det pågående europeiske Policy Evaluation Network (PEN) initiativet finansiert av Joint Programming Initiative «A Healthy Diet for a Healthy Life» (JPI HDHL) med bidrag fra Forskningsrådet. Food-EPI skal vurdere nasjonal politikk opp mot beste praksis internasjonalt og identifisere manglende tiltak og implementering. Prosjektet er avhengig av deltakelse fra eksperter innen fagfeltet. I denne artikkelen kan du lese om hvordan du som fagperson kan delta i ekspertpanelet.

13. mai arrangerte forskningsgruppen OsloMet FNP (Food and Nutrition Policy) lanseringsseminar for prosjektet Food Environment Policy Index (Food-EPI) i Norge. Food-EPI er både et verktøy og en prosess der hensikten er å monitorere og evaluere myndighetenes politikk og tiltak for å skape sunne matomgivelser og forebygge overvekt, fedme og ikke-smittsomme sykdommer (NCDs). Food-EPI i Norge er ledet av professor Liv Elin Torheim ved OsloMet og involverer forskere fra både samfunnsernæring og SIFO.

Hva er Food-EPI?

Food-EPI er tilknyttet det internasjonale forskningsnettverket INFORMAS (International Network for Food and Obesity/Non-communicable Diseases (NCDs) Research, Monitoring and Action Support), og gjennomføres i Norge som en del av PEN. PEN prosjektet har nylig opprettet en egen nettside: https://www.jpi-pen.eu/

Food-EPI har blitt gjennomført i mer enn 20 land internasjonalt siden 2013, og blir nå gjennomført i 10 europeiske land.

Food-EPI har tre mål:

  1. Å vurdere nasjonal politikk opp mot internasjonal beste praksis, og identifisere manglende tiltak og implementering.

  2. Foreslå og prioritere tiltak som myndighetene kan gjennomføre, basert på nasjonal kontekst og behov.

  3. Sammenlikne og vurdere land internasjonalt når det gjelder implementering av politikk - og å sammenlikne innsatsen i ett land over tid.

Food-EPI som verktøy

Food-EPI er et verktøy eller et rammeverk som skal brukes til å evaluere norske myndigheters politikk opp mot internasjonal beste praksis. Rammeverket består av to deler. Den første delen omfatter syv politikkområder der myndighetene kan utvikle tiltak for å påvirke og forbedre matomgivelsene. De syv områdene omfatter matens sammensetning, merking av mat, markedsføring av mat, matpriser, matomsorg og -tilbud, mat i handelen og handelsavtaler og investering. Den andre delen omfatter seks områder innenfor infrastruktur-støtte som legger til rette for myndighetenes politikkutforming. De seks infrastrukturområdene omfatter lederskap, styresett og forvaltning, overvåking og datainnsamling, finansiering og ressurser, samhandlingsmekanismer og «helse i alt vi gjør». For alle de 13 områdene er det laget et sett med indikatorer som beskriver politikk og tiltak som myndigheter kan gjennomføre for å skape sunne matomgivelser og forebygge overvekt, fedme og NCDs i befolkningen. Til sammen består rammeverket av 50 indikatorer som skal brukes i evalueringen av norske myndigheters innsats.

Food-EPI-prosessen

Food-EPI er også en prosess som begynner med en innsamling av informasjon om foreliggende politikk, regelverk og tiltak for hvert av de 13 områdene i Food-EPI rammeverket. For å sikre at all relevant informasjon er innhentet, bistår kontaktpersoner fra myndighetene med validering av informasjonen. Informasjonen oppsummeres deretter i et evidens-dokument, sammen med beskrivelser av beste internasjonale praksis for hver indikator. Et ekspertpanel sammensatt av uavhengige fagpersoner med kompetanse innen folkehelse og ernæring vil så bruke evidens-dokumentet til å evaluere Norges innsats for å fremme sunne matomgivelser og forebygge fedme og NCDs. Ekspertpanelet skal også identifisere områder der det mangler tiltak i Norge, og sette sammen en liste over prioriterte tiltak som myndighetene kan gjennomføre for å styrke innsatsen.

Søker flere eksperter

Prosjektet er avhengig av å få med flere eksperter over hele landet innen folkehelse og ernæring, gjerne med innsikt i utfordringer og løsninger når det gjelder overvekt, fedme og NCDs, til deltakelse i ekspertpanelet. Kriterier for deltakelse er at eksperter ikke har sterke koblinger til matvarebransjen og at de ikke kan være ansatt i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet eller Mattilsynet. Habilitet vil vurderes for alle deltakerne.

Dersom du vil bidra eller har forslag til kandidater som bør inviteres med i prosjektet, så send en mail med forslag til annelene@oslomet.no

Ekspertpanelet vil bli etablert i løpet av høsten 2019, og det vil bli gjennomført en online vurdering der deltakerne i panelet vurderer Norges innsats i uke 5 2020. Deretter vil det gjennomføres en prioriteringsworkshop i Oslo med en foreløpig dato 11. februar 2020. Det er mulig å bare delta på online-vurderingen.

Deretter vil det være et seminar for å formidle resultatene fra ekspertpanelet og resultatene vil i tillegg bli presentert i en rapport i tillegg til å publiseres som vitenskapelig artikkel. Et eksempel på resultatene fra Food-EPI-prosessen er denne rapporten fra Canada: http://labbelab.utoronto.ca/wp-content/uploads/2017/12/FoodEPI_Summary_Report_WEB-Final.pdf

Interessekonflikt: Ingen, men jeg har i etterkant av lanseringsseminaret blitt forespurt om å delta i ekspertpanelet, men habilitet skal vurderes for alle deltakerne slik at jeg per dags dato ikke er en del av ekspertpanelet.